Gi oss ILA-regelverk som virker

Henrik Duesund, leder fiskehelseforskning i Cermaq Group

Karl Fredrik Ottem, leder fiskehelse i Cermaq Norway

For 15 år siden holdt ILA (virus) på å knekke hele laksenæringen i Chile. I løpet av to år ble lakseproduksjonen redusert med 83%. Norske myndigheter bør lære av Chile og fastsette regelverk som sikrer både fiskevelferd og bedre kontroll med sykdommen i Norge.

Heldigvis har vi ikke grunn til å frykte en like dramatisk situasjon i Norge med dagens forvaltning, men med tjue pluss ILA-utbrudd pr år kan man konkludere at dagens forvaltingsregime ikke fungerer som det skal. I tillegg gir det store utfordring for fiskehelse og fiskevelferd. Infeksiøs Lakseanemi (ILA) er en alvorlig fiskesykdom som reduserer fiskevelferd og som reguleres med strenge tiltak for oppdrettere. Når Mattilsynet skal lage en ny forvaltningsstrategi for ILA, bør myndigheter og næring ha høye ambisjoner. ILA kan neppe utryddes, men både ILA-utbrudd og omfang ved utbrudd kan reduseres betydelig.

Lær av Chile

I Cermaq har vi med bakgrunn i vår virksomhet i Chile mye erfaring og forskning knyttet til ILA, om overvåking, om smittespredning, og ikke minst av hvordan forekomst av det ikke-virulente viruset HPR0 kan mutere til virulent ILA virus og gi utbrudd av ILA.

Vi mener at norsk oppdrett kan lære av erfaringene fra Chile og bruke dette til å styrke fiskevelferden i merdene. Cermaq ønsker at Mattilsynets kommende forvaltningsstrategi for ILA skal være tydelig ambisiøs, og stille krav til næringen og forvalting slik at vi kan hindre utbrudd, redusere omfang ved utbrudd og på den måten legge grunnlag for bærekraftig vekst og for bedre fiskevelferd. Chile har de innført et risikobasert tilsyn som fungere godt. Kontroll på HPR0-viruset er nøkkelen for å kontrollere ILA også i Norge.

Tre tiltak som virker

Cermaq mener følgende tiltak skal være kjernen i forvaltningsstrategien:

1. Screening av viruset HPR0 på alle smoltgrupper. Smolt med HPR0 kan settes ut i sjø. Screeningen (RT-PCR) gjør at vi da har oversikt over hvor det er størst risiko for mutasjoner til sykdomsfremkallende virus.
2. Overvåking av HPR0 i sjøfasen.Fast overvåking der HPR0 er påvist på settefisk og risikobasert overvåking av andre fiskegrupper. Da kan man gripe inn tidlig dersom det oppdages mutasjon, og effektive tiltak kan være mindre inngripende.
3. Slakte ut enkelt-merder som er positive for mutert virus - og ikke hele anlegget. I dag kan overvåkningsmetoder oppdage mutert virus før de skaper sykdom. Derfor er det tilstrekkelig med intensivert overvåking av frisk fisk på de øvrige merdene på lokaliteter. Vi unngår dermed å slakte ut store mengder frisk fisk.

Screening av HPR0 vil ikke gi noen konsekvenser for markedsadgangen til Kina. Egenerklæringene som oppdretterne undertegner, bekrefter at fisken ikke kommer fra anlegg som har ILA eller mistanke om ILA. Påvisning av HPR0 er ikke mistanke om ILA, mens påvisning av mutert virus gir grunnlag for mistanke. Overvåking av HPR0 vil derfor ikke begrense markedsadgangen for norsk laks, slik den heller ikke begrenser markedsadgang for chilensk laks i dag.

Vi trenger store ambisjoner

Mistanke om eller påvisning av ILA på stamfisk har skapt utfordringer for leveranser av rogn i Norge i 2022, ifølge VIs fiskehelserapport. Parallelt må næringen derfor arbeide for å få HPR0 ut av stamfisk og smoltproduksjon. Det er mulig hvis næringen jobber enda bedre sammen.

Vi heier på regler med ambisiøse mål og effektive tiltak. Det vil være viktig for laksen, men også bra for oss oppdrettere.