Nedgang i konkurser i første kvartal – men er det mørke skyer i horisonten?

Årets første kvartal endte med en markant nedgang i konkurser, men bak de positive tallene lyser varsellampene for transport- og eiendomsbransjen – og den positive trenden i bygg og anlegg kan være i ferd med å snu.

326 norske selskaper gikk konkurs i mars. Det er en nedgang på 5% sammenlignet med 344 konkurser i mars i fjor, og bidrar til et positivt førstekvartal samlet sett.

Totalt gikk 885 selskaper konkurs i løpet av årets første kvartal, en tydelig nedgang på 13% fra 1.017 konkurser i samme periode i 2025. Nedgangen var størst i januar (-18%), etterfulgt av februar (-16%), mens mars hadde en noe svakere nedgang på 5%.

– Det er positivt at vi får en tosifret nedgang i konkurser i Q1, men om vi ser litt bak tallene er bildet mer komplisert enn ved første øyekast, kommenterer daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norge.

– Den samlede konkursnedgangen drives fortsatt i stor grad av færre konkurser i bygg- og anleggsbransjen, men vi ser samtidig at utfordringene brer om seg i andre bransjer, og da særlig eiendomsbransjen og transportsektoren. Derfor kan vi ikke stole på at den positive trenden vil vedvare, påpeker han.

Er bygg og anlegg ved et vendepunkt?

Bygg- og anleggsbransjen er og blir den desidert største driveren bak konkurstallene, enten de går opp eller ned, og i Q1 2026 ser vi fremdeles en nedgang totalt sett. 204 konkurser i bransjekategoriene “Oppføring av bygninger” og “Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet” gir en nedgang på 9% fra 225 konkurser i Q1 2025.

116 konkurser innen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet gir en nedgang på 3% fra 120 i fjor, og 88 konkurser innen oppføring av bygninger tilsvarer en nedgang på 16% sammenlignet med 105 konkurser i første kvartal i fjor.

Likevel ser vi nå enkelte faresignaler knyttet til utviklingen. Etter en nedgang på henholdsvis 11% i januar og hele 21% i februar, så vi i mars en økning på 4% – med 77 konkurser, sammenlignet med 74 konkurser i mars i fjor.

– Bygg og anlegg har slitt i svært lang tid, og til tross for at konkurstallene har gått ned så langt i år, er bransjen på ingen måte friskmeldt. Signalene vi får fra markedet tilsier at mange aktører fremdeles er under stort press, og spørsmålet er om vi nå nærmer oss et nytt vendepunkt, sier Fjærestad.

Bransjen sto for rett i underkant av 24% av samtlige konkurser i Q1, opp fra 22% i samme periode i fjor. Med andre ord utgjør bygg og anlegg en større andel av de helhetlige konkurstallene, til tross for at antallet konkurser i bransjen har gått noe ned i første kvartal.

Krisen i eiendomsbransjen fortsetter

Eiendomsbransjen, som vi i 2025 omtalte som den nye krisebransjen i norsk næringsliv, viser ingen tegn til bedring. 82 konkurser i Q1 2026 gir en økning på 24% sammenlignet med 66 konkurser i samme periode i fjor.

Bransjen står nå for 9,5% av alle konkurser i kvartalet, opp fra 6,5% i Q1 2025.

– Eiendomsbransjen har dårlige forutsetninger på grunn av rentenivået, og signalene vi har fått i nyhetene den siste tiden gjør ikke tingene noe bedre. Vi har sett denne negative trenden bygge seg opp gjennom hele 2025, og det er ingenting som tyder på at den vil snu med det første, kommenterer Fjærestad.

Dårligere rammevilkår for transportbransjen

En annen bransje som skiller seg negativt ut, er landtransport og rørtransport. 36 konkurser i Q1 gir en økning på 16% sammenlignet med 31 konkurser i samme periode i fjor, og bransjen klatrer med det opp fra åttende til sjetteplass på listen over de største konkursbransjene.

– Transportbransjen er nok en bransje som har måttet tåle slitasje over lengre tid, noe som i stor grad er en konsekvens av nedgangen innen bygg og anlegg. Nå får de økte drivstoffpriser og kostnader på toppen av dette, noe som forverrer en allerede krevende situasjon, sier Fjærestad.

Bertelsen & Garpestad dominerer konkursstatistikken

Kvartalets desidert største konkurs er Bertelsen & Garpestad AS fra Egersund. Selskapet hadde en rapportert omsetning på over 2,6 milliarder kroner i 2024, og konkursen rammer 451 ansatte. Det gjør den til en av de største konkursene i norsk næringsliv på lang tid.

Også flere tilknyttede selskaper gikk konkurs i mars. B&G Vest AS, med en omsetning på 129 millioner og 47 ansatte, og B&G Betongentreprenør AS, med en omsetning på 105 millioner og 23 ansatte, er begge på listen over de største konkursene i mars.

Hele syv av de ti største konkursene i mars, regnet i kroner og øre, kommer fra spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet. I tillegg til de tidligere nevnte selskapene finner vi HR Rør AS (110 millioner), E. Gauslå & Sønner AS (109 millioner) og Topaas og Haug AS Entreprenørforretning (91 millioner) på denne listen.

Bertelsen & Garpestad-konkursen bidrar også stort til at gjennomsnittlig omsetning for selskapene som gikk konkurs i Q1 øker dramatisk – opp hele 185% sammenlignet med første kvartal i fjor. I fjor var gjennomsnittlig omsetning på om lag 5,6 millioner kroner, mens den i år er på drøye 16 millioner.

Rogaland kom dårligst ut i Q1

Av landets 15 fylker hadde 12 en nedgang i konkurser i Q1, mens tre fylker så en økning. Blant fylkene med økning var Rogaland mest fremtredende, med 73 konkurser mot fjorårets 62 – en økning på 18%. I mars var økningen i vestlandsfylket på hele 107%, med 31 konkurser mot 15 konkurser i mars i fjor.

Også Vestfold (+20%) og Finnmark (+25%) hadde en økning i antall konkurser i Q1.

I motsatt ende av skalaen finner vi Telemark, som med 22 konkurser hadde en nedgang på hele 48% sammenlignet med 42 konkurser i Q1 i fjor. Deretter følger Buskerud med en nedgang på 36%, og Nordland med en nedgang på 24%.

Forsiktig optimisme – men med klare forbehold

Fjærestad oppsummerer årets første kvartal med en blanding av forsiktig optimisme og betydelig bekymring.

– Nedgangen i konkurser totalt er positiv, og vi ser at det har stabilisert seg noe etter de store svingningene vi har hatt de siste årene. Samtidig er det bekymringsfullt at eiendomsbransjen og transportbransjen fortsetter å slite, og at trenden innen bygg og anlegg ser ut til være i ferd med å snu, sier han.

– I tillegg har den siste tidens politiske uro og usikkerhet i verdensøkonomien skapt nye utfordringer. Rammevilkårene for flere av de utsatte bransjene har blitt dårligere, og det gjenstår å se hvordan dette vil slå ut i kvartalene som kommer, avslutter Fjærestad.