Årets første kvartal endte med en markant nedgang i konkurser, men bak de positive tallene lyser varsellampene for transport- og eiendomsbransjen – og den positive trenden i bygg og anlegg kan være i ferd med å snu.
Den positive konkursutviklingen fortsetter, med en markant generell nedgang også i februar – men eiendomsbransjen sementerer sin rolle som konkursversting.
Konkursåret 2026 startet i samme spor som 2025 endte – med en betydelig nedgang i antall konkurser. For eiendomsbransjen peker pilene derimot fortsatt i feil retning.
Konkursåret 2025 tegner et sammensatt bilde av det skandinaviske næringslivet. Sett i et overordnet perspektiv beveger alle tre landene seg mot en forsiktig stabilisering i konkurstallene, men utviklingen varierer tydelig mellom Sverige, Norge og Danmark. Bak de samlede tallene skjuler det seg store forskjeller – både mellom bransjer og når det gjelder virksomhetenes overlevelsesevne.
Økningen i andelen selskaper med betalingsanmerkninger er isolert sett liten, men viderefører en konsekvent, negativ trend vi har sett over en lengre periode.
Konkurstallene for 2025 viser totalt sett et positivt bilde for norsk næringsliv. Men bak tallene skjuler det seg fremdeles store utfordringer – og eiendomsvirksomhet seiler frem som en ny krisebransje.
November ble en etterlengtet opptur på konkursfronten, med betydelig færre konkurser enn fjoråret i de fleste bransjer. For eiendomsbransjen og serveringsbransjen peker pilene derimot fortsatt i feil retning.
Den stabile konkursutviklingen fra tredje kvartal fortsetter også i oktober, med kun en liten økning totalt sett. Men i eiendomsbransjen ser vi nå en real konkursbølge.
316 norske selskaper gikk konkurs i september. Det gir en nedgang på 4% sammenlignet med 328 konkurser i samme måned i fjor. Dermed ser vi at den positive konkursutviklingen fra andre kvartal fortsetter også i Q3.
Til tross for en økning i antall konkurser i bygg- og anleggsbransjen, viser tallene en generell konkursnedgang i august.
Feriemåneden juli ga en svakere økning i konkurser enn vi har sett de foregående årene. Samtidig fortsetter konkursnedgangen for bygg- og anleggsbransjen.
Antallet privatpersoner med betalingsanmerkninger fortsetter å synke marginalt, men blant norske selskaper går utviklingen i motsatt retning.
Konkurstallene sank markant i andre kvartal, og nå ser vi også en nedgang totalt for året. Men for enkelte konsumentavhengige bransjer peker pilene fremdeles i feil retning.
Tallene for mai viser en svak nedgang på 2% i antall konkurser sammenlignet med fjoråret. Det skyldes i stor grad en positiv måned for bygg og anleggsbransjen. 322 norske selskaper gikk konkurs i mai. Det ga en nedgang på 2% fra 327 konkurser i samme måned i fjor. Totalt for året så langt ser vi dermed en økning på 1%, sammenlignet med perioden januar til mai i 2024.
April endte som forventet med en betydelig konkursnedgang – men totalt for året er utviklingskurven relativt flat, med kun en marginal økning i antall konkurser.
Konkurstallene gjorde et kraftig byks i mars, og sørget for at norsk næringsliv avsluttet første kvartal med en konkursøkning på 6%.
Konkurstallene for februar viser at pilene peker i riktig retning, med en betydelig nedgang sammenlignet med fjoråret. Det skyldes i stor grad at det er færre konkurser innen bygg og anlegg, men gir disse tallene et riktig bilde av situasjonen i bransjen?
Etter en oppløftende avslutning på fjoråret, ble det bråstopp for den positive konkurstrenden i serveringsbransjen i januar.
Aldri før har så mange svenske selskaper gått konkurs som i 2024. På den andre siden av Kattegat er konkurstallene derimot på vei ned.
Etter ett år med syv rentehevinger, høy infl asjon, dyr strøm og krig i Europa var det vel få som så lyspunkter inn mot 2024, oss inkludert.
