Krise i eiendomsbransjen
Den stabile konkursutviklingen fra tredje kvartal fortsetter også i oktober, med kun en liten økning totalt sett. Men i eiendomsbransjen ser vi nå en real konkursbølge.
Den stabile konkursutviklingen fra tredje kvartal fortsetter også i oktober, med kun en liten økning totalt sett. Men i eiendomsbransjen ser vi nå en real konkursbølge.
316 norske selskaper gikk konkurs i september. Det gir en nedgang på 4% sammenlignet med 328 konkurser i samme måned i fjor. Dermed ser vi at den positive konkursutviklingen fra andre kvartal fortsetter også i Q3.
Til tross for en økning i antall konkurser i bygg- og anleggsbransjen, viser tallene en generell konkursnedgang i august.
Feriemåneden juli ga en svakere økning i konkurser enn vi har sett de foregående årene. Samtidig fortsetter konkursnedgangen for bygg- og anleggsbransjen.
Antallet privatpersoner med betalingsanmerkninger fortsetter å synke marginalt, men blant norske selskaper går utviklingen i motsatt retning.
Konkurstallene sank markant i andre kvartal, og nå ser vi også en nedgang totalt for året. Men for enkelte konsumentavhengige bransjer peker pilene fremdeles i feil retning.
Tallene for mai viser en svak nedgang på 2% i antall konkurser sammenlignet med fjoråret. Det skyldes i stor grad en positiv måned for bygg og anleggsbransjen. 322 norske selskaper gikk konkurs i mai. Det ga en nedgang på 2% fra 327 konkurser i samme måned i fjor. Totalt for året så langt ser vi dermed en økning på 1%, sammenlignet med perioden januar til mai i 2024.
April endte som forventet med en betydelig konkursnedgang – men totalt for året er utviklingskurven relativt flat, med kun en marginal økning i antall konkurser.
Konkurstallene gjorde et kraftig byks i mars, og sørget for at norsk næringsliv avsluttet første kvartal med en konkursøkning på 6%.
Konkurstallene for februar viser at pilene peker i riktig retning, med en betydelig nedgang sammenlignet med fjoråret. Det skyldes i stor grad at det er færre konkurser innen bygg og anlegg, men gir disse tallene et riktig bilde av situasjonen i bransjen?
Etter en oppløftende avslutning på fjoråret, ble det bråstopp for den positive konkurstrenden i serveringsbransjen i januar.
Aldri før har så mange svenske selskaper gått konkurs som i 2024. På den andre siden av Kattegat er konkurstallene derimot på vei ned.
Etter ett år med syv rentehevinger, høy infl asjon, dyr strøm og krig i Europa var det vel få som så lyspunkter inn mot 2024, oss inkludert.
Andelen nordmenn med registrerte betalingsanmerkninger holder seg fremdeles stabil, men antall personer med lønnstrekk økte gjennom hele 2024.
Bygg- og anleggsbransjen sto for over en fjerdedel av fjorårets konkurser, men nå lyser også for alvor varsellampene i eiendomsbransjen, bilbransjen og for arkitekter.
Etter en generell konkursnedgang i oktober peker pilene nok engang oppover i november – og også denne gang er det bygg- og anleggsbransjen som tar den verste støyten.
Oktober ble et hvileskjær på konkursfronten for en bygg- og anleggsbransje under kraftig press. Det ga også utslag på konkurstallene totalt sett, med en markant nedgang i årets tiende måned.
Når man rapporterer om utviklingen innen et område av økonomien én gang i kvartalet skulle man tro det var en enkel jobb å vise til endringer og trender, men nok en gang har dette vist seg å ikke være tilfellet når det kommer til utviklingen i betalingsanmerkninger.
Konkursutviklingen stabiliserte seg i Q3, men øker fortsatt jevnt og trutt. Bygg og anlegg må ta mye av skylden for at pilene fremdeles peker oppover i konkursstatistikkene.
Konkursutviklingen holder seg i det store og det hele stabil, men i bygg- og anleggsbransjen løp konkursene fremdeles løpsk i august.