Allerede godt i gang med sentralt klimatiltak

– I kantineprosjektet «Sunne og bærekraftige kantiner», som har pågått nesten siden starten av Viken fylkeskommune, er det oppnådd fantastiske resultater. Dert er mange som skal ha æren for det, men æren skal først og fremst gå til de som står i fremste linje på kjøkkenet, i disken, i møtet med elevene våre hver dag, sier fylkesråd for utdanning og kompetanse Heidi Westbye Nyhus i Viken fylkeskommune.

Satsingen gjennomføres i samarbeid med den ikke-kommersielle veiledningstjenesten Matvalget. Sammen med Matvalget jobber fylkes kantineansatte, rådgivere og innkjøpere med å endre måltidstilbudet i en retning hvor maten er både i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger og som tilfredsstiller miljøkrav knyttet til blant annet økologiandel.

– En omlegging til mer bærekraftige skolemåltider handler om å legge om til et mer råvarebasert tilbud. Våre råd er at man lager mat fra bunnen av med lokale økologiske råvarer i sesong. I tråd med gjeldende kostholdsråd anbefaler vi å bruke mer grønnsaker, belgvekster og korn og heller gjøre bevisste valg når det kommer til kjøtt. Dette gir gode, mettende og inkluderende måltidstilbud i skolen, som er tilgjengelig for flere av elevene fordi det blir rimeligere, sier Siri Solberg, rådgiver i Matvalget.

I Viken er man stolt over satsingen.

– Å prioritere god, sunn og næringsrik mat til alle våre elever – hvor 30 prosent av maten skal være økologisk, har vært en svært viktig satsing for fylkesrådet. Jeg er så stolt over at alle skoleledere og ansatte i Vikens kantiner virkelig har tatt denne ballen, og gjort en kjempeinnsats, sier fylkesrådsleder Siv Henriette Jacobsen.

Miljødirektoratets anbefalinger er ikke de eneste som i det siste viser at Viken og Matvalget er på rett vei. I slutten av mai kom også innstillingen fra Helse- og omsorgskomiteen til Folkehelsemeldingen hvor et flertall går inn for et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år. Også på dette området har Viken allerede tatt et veivalg som fører dem mot lavere markedsføringspress.

Siri Solberg, rådgiver i Matvalget, understreker at selv om skolekantiner ikke i utgangspunktet er klimatiltak, utelukker det ene ikke det andre.

– En skolekantine skal tilby et sosialt samlingssted hvor elever kan bli mette, ha skolepausene sine og få energi til en hel skoledag med læring. Kantina er først og fremst et skolemiljøtiltak. Offentlige storkjøkken serverer mange måltider per dag og de valgene de gjør, har stor betydning. Hvis kantina kan være et sted hvor man kan endre innkjøpspraksiser i mer klimavennlig retning og bidra til å forme fremtidens forbrukere og matlagere til å velge mer bærekraftig, er det utvilsomt at kantina er betydningsfull. Det er viktig at det offentlige tar dette samfunnsansvaret de har som innkjøpere og tilbydere av en stor del av kosten vår, slik Viken fylkeskommune gjør, sier Solberg.

Fylkesråd for plan, klima og miljø Annette Lindahl Raakil viser til at den omfattende satsingen gir store ringvirkninger, både når det gjelder bærekraft, folkehelse og klima.

– Viken fylkeskommune kjøper inn matvarer for mer enn 40 millioner kroner hvert år til kantinene våre. Det vi kjøper, og det vi tilbyr videre har stor betydning for det klimaavtrykket fylkeskommunen setter. Det handler om hvilke produkter vi kjøper og at vi handler lokalt der det er mulig.

Om Vikens satsing

Viken fylkeskommune vedtok Strategi for helsefremmende skoler i fylkestinget i november 2020. Det lyder som følger: Viken fylkeskommunes vedtak: «Skolen bør ha en kantine som tilrettelegger for gode opplevelser og sunne matvalg i løpet av skoledagen. Kantina skal følge Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i videregående skole. Maten som serveres skal være sunn, bærekraftig og ha en økologisk andel på 30%. Viken fylkeskommune vil basere kantinedriften på prinsippet om bærekraft, og vurdere om kantinene bør være driftet av skolene selv.» Tidligere fylkesråd Tonje Brenna er en av initiativtakerne bak satsingen og er i dag kunnskapsminister.

Satsingen involverer 58 videregåendekantiner og 4 folkehøgskoler hvor over 44 000 elever går. I dag kan flere av skolene Matvalget har veiledet vise til økt andel økologisk, redusert matsvinn, sunnere måltider og økende oppslutning rundt bruk av måltidstilbudet. Fylkeskommunen har en målsetting om å ha et måltidstilbud som har minimum 30 % økologisk andel, minimum 60 % råvarebasert og hvor minimum 70 % av maten er i tråd med Helsedirektoratet anbefalinger og maks 8 % er frarådet av direktoratet. Ikke alle skolene har nådd målet, men snittet for Vikens utvalget satsingskoler hvor man har begynt omlegging til mer bærekraftige måltider er høyere enn de øvrige.

To eksempler:

Bjørkelangen vgs (i tidligere Akershus) gått fra å ha et måltidstilbud bestående av matvarer hvor kun 10 % var innenfor Helsedirektoratets anbefalinger og 74 % var utenfor i andre kvartal 2022 til 50 % innenfor og 35 % utenfor i første kvartal 2023.

St. Hallvard vgs (i tidligere Buskerud) gikk fra 33 % innenfor og 37 % utenfor i andre kvartal 2022 til å være i mål med 73 % innenfor og 4 % utenfor i første kvartal 2023.

Om Matvalget

Matvalget er en ideell veiledningstjeneste jobber for å fremme mer bærekraftige matsystemer primært gjennom det offentliges innkjøpspraksis og -måltidsløsninger. Matvalget har siden 2015 samarbeidet med flere større offentlige og private virksomheter med å utvikle systemer og praksis for mattilbud som forener folkehelse- og bærekraftshensyn. Matvalgets hovedoppgave er veiledning, kunnskapsformidling og endringsledelse knyttet til seks råd for et bærekraftig måltid: