Råvarebasert er merkevarefritt

Denne uken kom innstillingen fra Helse- og omsorgskomiteen til Folkehelsemeldingen hvor et flertall går inn for et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år. «Viken viser vei» heter det i fylkeskommunens slagord og i dette tilfellet kan de faktisk vise til å ha foregrepet Stortinget.

I en ambisiøs satsing på helsefremmende, bærekraftige kantiner, har Viken fylkeskommune tatt Helsedirektoratets kostråd og nasjonalfaglige retningslinjer på alvor, og har samtidig gjort tiltak for å styrke lokalt landbruk og nettopp å skjerme skoleungdommer fra markedsføring av usunn mat.

1. og 2. juni inviterer Matvalget sammen med Viken fylkeskommune til en fellessamling for skoleledere og kantineansatte i Viken fylkeskommune, for å feire og anerkjenne jobben som er gjort og resultatene som er oppnådd så langt i satsingen. Samlingen vil finne sted på Sundvolden hotel, og vi inviterer dere til å få innblikk i en helt unik satsing som baner veien for en ny måltidspolitikk i Norge.

Hvorfor er dette aktuelt nå?

«At Stortinget nå vedtar at barn og unge skal få ta gode matvalg fri fra kommersielt press er svært positivt, og i Viken har de vist at nøkkelen til å redusere markedsføringspresset på egne arealer handler om å velge mat laget fra bunnen. Råvarebasert er merkevarefritt» kommenterer Marte von Krogh, leder i Matvalget. «Vi jobber med kantinene for å sikre at maten både er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger og samtidig attraktivt og økonomisk tilgjengelig for elevene å velge fremfor usunne alternativer.»

«Det er prisverdig at Viken fylkeskommune tilrettelegger for at deres skoleungdom eksponeres for- og får tilgang til matvalg som er godt for helse og klode. Ved å vektlegge råvarebaserte hverdagsmåltider, gir kantinene i Viken ungdommene tilgang på et rimelig og realt måltid samtidig som den matfaglige kompetansen i kantinene synliggjøres – også på videregående skoler som utdanner morgendagens kokker.»

Marte von Krogh forteller at det er forholdsvis normal praksis på norske videregående skoler at skolekantina driftes utfra et inntjeningsmål, noe som gjør at kantinetilbudet ofte blir bestående av kjappe, salgbare løsninger, som snacks og sukkerholdig drikke. Disse produktene kommer gjerne med markedsføringsmateriell fra selskapet som selger dem og gode kampanjepriser som skaper lojale kundeforhold til elevene fra første skoledag.

«Vi ser jo at det foregår en massiv markedsføring mot barn og unge også på offentlige skolearealer. Skolen skal ikke være en arena for å utvikle merkevarelojalitet som er negativ med elevenes egen helse.»

«Det offentlige har et særskilt ansvar for å sikre at elever får det det offentlige selv anbefaler. Helsedirektoratet har helt tydelige retningslinjer for hva slags mat som skal serveres i norske skoler, men disse følges ikke i dag. Det er et stort gap mellom det vi vet barn og unge trenger, både for å komme seg gjennom skoledagen, men også i et større folkehelseperspektiv, og det som faktisk selges i kantiner rundt om i landet.»

En del av samarbeidet mellom Matvalget og Viken har handlet om å utvikle et analyseverktøy som viser om innkjøpene faktisk endrer seg i ønsket politisk retning. Dette analyseverktøyet ble nylig rost i FHIs rapport om matomgivelser.[1]

«Det at de fører statistikk over innkjøpene og kobler dem til de konkrete folkehelse- og bærekraftsmålene de har vedtatt er tegn på en faktisk eksisterende mat- og måltidspolitikk. Viken er i front med å sette seg mål, men også simultant sikre at man når dem.»

Bakgrunn

Opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Sammen med folkehelseloven og forskrifter understrekes det at det offentlige har et ansvar for å fremme helse, trivsel og sikre at måltider av god ernæringsmessig verdi for barn og unge.[2]

Viken fylkeskommune har tatt konsekvensen av dette og vedtatt politisk at deres kantiner skal servere elever mer helsefremmende og miljømessig bærekraftig mat. Til det kreves en omlegging av måltidstilbudet, og fylkeskommunen har rekruttert den ikke-kommersielle veiledningstjenesten Matvalget til å bistå.

Om resultatene

I samarbeidet mellom Matvalget og Viken fylkeskommune har enkelte satsingsskoler blitt valgt ut for nærmere oppfølging. I løpet av 2021-2023 har Matvalget samarbeidet med 23 satsingsskoler blant Vikens totalt 58 videregående skoler, fire folkehøgskoler og tre personalkantiner. Siden 2021 har Matvalget analysert innkjøpene som gjøres på de ulike kantinene for å dokumentere hvorvidt det som handles inn faktisk er i tråd med målsettingene fylkeskommunen har for et mer bærekraftig og helsefremmende måltidstilbud på offentlige storkjøkken, hvor videregående skoler utgjør majoriteten.

I fjerde kvartal 2021 var drikkevarer den største varegruppen Vikens kantiner handlet inn og under halvparten var i tråd med retningslinjene til Helsedirektoratet[3].

I fjerde kvartal 2022 er det fortsatt mange skoler som bruker en stor andel av innkjøpene (opptil 59 %) til varer som ifølge Helsedirektoratets retningslinjer ikke skal tilbys på en skole, det vil si sukkerholdig og syrlige drikkevarer, søte varer, desserter og kaker, samt ferdigmåltider med svært dårlig ernæringsprofil. Målene om et måltidstilbud som har minimum 30 % økologisk andel, minimum 60 % råvarebasert og hvor minimum 70 % av maten er i tråd med Helsedirektoratet anbefalinger og maks 8 % er frarådet av direktoratet, er ikke nådd for alle. Likevel er snittet for Vikens utvalget satsingskoler hvor man har begynt omlegging til mer bærekraftige måltider høyere enn de øvrige. Flere av satsingskolene har oppnådd målene for Helsedirektoratets anbefalinger eller er godt på vei, og enkelte viser en markant endring i riktig retning etter kort tid.

For eksempel har en skole i Akershus, Bjørkelangen vgs, gått fra å ha et måltidstilbud bestående av matvarer hvor kun 10 % var innenfor Helsedirektoratets anbefalinger og 74 % var utenfor i andre kvartal 2022 til 50 % innenfor og 35 % utenfor i første kvartal 2023.

En annen skole i Buskerud, St. Hallvard vgs, gikk fra 33 % innenfor og 37 % utenfor i andre kvartal 2022 til å være i mål med 73 % innenfor og 4 % utenfor i første kvartal 2023.

Samarbeidet strekker seg ut skoleåret 2024, men allerede etter ett år er det tydelig at det er stor fremgang hos skolene som har begynt omleggingen.

Om Matvalget

Matvalget er en ideell veiledningstjeneste jobber for å fremme mer bærekraftige matsystemer primært gjennom det offentliges innkjøpspraksis og -måltidsløsninger. Matvalget har siden 2015 samarbeidet med flere større offentlige og private virksomheter med å utvikle systemer og praksis for mattilbud som forener folkehelse- og bærekraftshensyn. Matvalgets hovedoppgave er veiledning, kunnskapsformidling og endringsledelse knyttet til seks råd for et bærekraftig måltid:

• Lag mat fra bunnen av
• Bruk mer grønnsaker, belgvekster og korn
• Tenk sesong
• Gjør bevisste valg av kjøtt og sjømat
• Kutt matsvinnet
• Bruk mer økologisk