Finst det berøringspunkt mellom heltedåd og terrorisme?
Finst det likskapar mellom tankane som fer gjennnom hovudet til ein mann utan våpen som stiller seg opp framfor ei rad med tanks og ein mann som drep ungdomar for, med hans eigne ord, å forsvare Europeisk kultur? Kan ein i det heile snakke om to så ulike handlingar på same tid? Dramatikar Chris Thorpe gjer det.