Siste nytt

Utvalgt

Utvalgt

  • Foto av førsteforfatter, Brigitte Michelsen

    Hvor i Europa du bor, henger sammen med behandlingen du får

    En ny studie av nær 39 000 pasienter i 13 europeiske land avdekker forskjeller i behandlingen av revmatisk sykdom. I rike land fikk pasientene avansert behandling tidligere, men sluttet oftere eller byttet raskere enn i land med lavere BNP. Økonomi og organisering av helsetjenesten kan ha betydning for når pasientene får effektiv behandling og mulighetene de har dersom behandlingen ikke virker.

  • Vaksine mot helvetesild kan være verdt kostnaden ved leddgikt

    Norsk studie tyder på at vaksinasjon mot helvetesild fra 50-årsalderen kan være kostnadseffektiv for personer med revmatoid artritt. Disse har økt risiko for sykdommen og påfølgende, langvarige nervesmerter. Vaksinen må betales av den enkelte. FHI anbefalte i februar 2026 at vaksinen tas inn i programmet for alle fra året de fyller 65, men tilbudet er foreløpig ikke innført.

    Foto av Gunhild Hagen

  • Prestisjetung tildeling til Voksenpsykiatrisk avdeling

    Seniorforsker Laura Anne Wortinger ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen er tildelt et ERC Starting Grant på nær 28 millioner kroner. Hun skal undersøke hvordan biologiske prosesser i morkaken kan påvirke psykisk helse hos både mor og barn, med mål om bedre forståelse, forebygging og behandling av psykiske helseutfordringer.

    Kvinne med grå dressjakke, mørkt hår og briller foran en gammel bygning på Vinderen i Oslo.

  • Ble frisk av ny kreftbehandling

    Småbarnspappa Are forberedte seg på det verste. En aggressiv svulst – og dårlige prognoser. Så fikk han tilbud om noe helt nytt: En behandling ingen i Norge hadde prøvd før. To runder med immunterapi endret alt. I dag er Are kreftfri, tilbake i full jobb – og lever livet fullt ut. Han er frisk etter behandlingen han fikk i 2023, men går fortsatt jevnlig til kontroller hos oss.

    En kvinnelig sykepleier, mannlig lege, pasient (voksen mann med oransje jakke og briller) og mannlig kirurg står i et behandlingsrom på sykehus.

  • Slik vil pasienter og fagfolk forme forskning på leddgikt

    Hva bør forskningen på leddgikt handle om fremover? I en ny studie har pasienter og helsepersonell gått sammen for å peke ut de ti viktigste spørsmålene for forskningen på feltet. Øverst på listen står forebygging.
    Det forskes mye på revmatiske sykdommer. Likevel svarer ikke all forskning på det pasienter og helsepersonell mener haster mest.
    Treffsikker forskning
    Behandlingen av leddgikt,

    Portrett av en kvinne

  • Ny behandling for angst og depresjon får dobbelt så mange tilbake i jobb

    Norsk studie: Rask jobbfokusert terapi ved angst og depresjon halverer sykefraværet sammenlignet med pasienter som må vente på behandling.
    En norsk randomisert kontrollert studie, publisert i The Lancets eClinicalMedicine, viser at en kort, jobbfokusert behandling for angst og depresjon får dobbelt så mange tilbake i arbeid sammenliknet med de pasientene som må vente på behandling. Samtidig red

    Dame med blå trøye foran gammel bygning på Vinderen

Sosiale medier

Å snakke om selvmordstanker redder liv – men vet du hva du skal si hvis noen har det tungt? – Vi kan alle bidra til et åpnere samfunn ved å våge å snakke om vanskelige følelser og selvmordstanker, og hjelpe hverandre som mennesker, sier spesialsykepleier Astrid Berge Norheim ved Psykiske helsetjenester i somatikken. Hun har stand for Leve Oslo på dagens arrangement på VID, der blant annet Cecilie Ramona Kåss Furuseth og Aslak Hartberg deltar. Selvmord er et personlig og samfunnsmessig problem som berører mange. Samtidig er det vanskelig for mange å snakke om sine selvmordstanker. Verdensdagen for selvmordsforebygging skal øke den globale kunnskapen og bevisstheten om at selvmord kan forebygges. – Sammen kan vi jobbe for et trygt og åpent samfunn der vi våger å be om hjelp til å leve, sier Astrid.

@Diakonhjemmet sykehus

Gratulerer til Marianne Tranberg Bjørndal med doktorgraden 🎓 Gjennom sitt doktorgradsarbeid har hun forsket på behandling og arbeidsdeltakelse for personer med angst og depresjon, med mål om å bidra til at flere kan mestre hverdagen og komme tilbake i arbeid. Bjørndal, fra Enhet for klinisk forskning og innovasjon ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, har undersøkt hvordan personer med angst og depresjon opplever veien tilbake til arbeid. Deltakerne hadde fått psykologisk behandling som kombinerte metakognitiv terapi med tiltak rettet mot arbeid. Funnene kan gi nyttig kunnskap til behandlere, arbeidsgivere og til deg som er i prosess med å komme tilbake i arbeid. Les mer i kommentarfeltet 👇

@Diakonhjemmet sykehus

– Psykisk helsevern krever noe helt spesielt. Vi må være villige til å møte mennesker når de er på sitt mest sårbare. Vinderen har vært et sted der forskning, behandling og utdanning går hånd i hånd. Slik skal det fortsette å være. Takk til alle som jobber i klinikken. Dere deler alle noe helt sentralt: et ønske om å gjøre en forskjell i folks liv, sa klinikkleder Pål Ulvenes. I dag markerte vi 100 år siden åpningen av Vinderen psykiatriske klinikk, landets første universitetsklinikk innen psykiatri. Gjennom et århundre har klinikken kombinert pasientbehandling, forskning og utdanning, og vært med på å forme utviklingen av psykisk helsevern i Norge. – Behovet for psykisk helsehjelp er stort og økende. Derfor investerer vi både i forskning, kompetanse og flere sengeplasser, samtidig som vi holder fast ved det viktigste: å møte hver pasient med respekt, omsorg og høy faglig kvalitet, sier sykehusdirektør Kari-Jussie Lønning. Samtidig som vi feirer historien, investerer vi i fremtidens tilbud gjennom oppgraderte lokaler og flere sengeplasser. – Dere som jobber her, møter mennesker i krise og i livets mest sårbare situasjoner. De trenger å bli møtt med omsorg og respekt, og det er nettopp det pasientene blir møtt med her, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap). – Dette stedet er ikke bare en del av historien, men også en del av fremtidens helsevesen. Et jubileum som dette minner oss om betydningen av å tenke langsiktig og fortsette å utvikle tjenestene for fremtiden, sa fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF, Ulrich Spreng. Takk til alle som kom og feiret med oss! Les mer om markeringen, historien og de nye lokalene i bygg C på hjemmesiden vår 👇

@Diakonhjemmet sykehus

Arendalsuka er i gang, og vi er med på flere viktige samtaler om fremtidens helsetjeneste. Du finner oss blant annet på: 🔹 Klarer helsetjenesten å ta ut de reelle gevinstene ved nye innovasjoner? Mandag 10. august klokken 13–14.30, Clarion Hotel Tyholmen, Sal A 🔹 72 timer i mørket – hvor robust er Norges digitale helseberedskap? Tirsdag 11. august klokken 10–11, Tollbodgaten 1, 3. Etasje 🔹 Innspill til helseministeren – samtale om helsepolitikk Tirsdag 11. august klokken 13–13.45, Bankgården 3. Etg. 🔹 Persontilpasset tilnærming til eldre i Oslo Tirsdag 11. august klokken 16–17.30, Thon Hotel Arendal, Smalsund 🔹 Når minuttene teller – samskaping av KI-løsninger for en bærekraftig kommunehelsetjeneste Torsdag 13. august klokken 14–15, UiA-teltet 🔹 App på resept – hvor lenge skal vi vente? Torsdag 13. august klokken 15.30–16.15, Kulturkammeret Vi ser frem til gode diskusjoner om innovasjon, digitalisering, kunstig intelligens, eldrehelse og fremtidens helsetjenester. Hvilken debatt gleder du deg til? Bildet er fra i fjor 🚣‍♀️ Revmatologi- og muskelskjelettforskning fra Diakonhjemmet sykehus

@Diakonhjemmet sykehus

Effektive helseapper finnes allerede. Hvorfor tar det så lang tid å få dem i bruk? Digitale behandlingsverktøy kan gi bedre oppfølging av pasienter og frigjøre kapasitet i helsetjenesten. Likevel møter de ofte barrierer når de skal tas i bruk. Regjeringen ønsker å gi slike løsninger en plass på linje med legemidler og annen helseteknologi. Men hvem har ansvaret? Hvordan skal det finansieres? Og når kan pasientene faktisk få tilgang? Dette setter vi på agendaen under Arendalsuka. – Vi har digitale behandlingsverktøy som kan hjelpe pasienter og frigjøre tid for helsepersonell. Men dagens system gjør det vanskelig å ta dem i bruk. Nå trenger vi tydelig ansvar, finansiering og vilje til å øke tempoet, sier sykehusdirektør Kari-Jussie Lønning.

@Diakonhjemmet sykehus

Kontakter

Fyll ut e-postadressen din for å følge Diakonhjemmet Sykehus

Når du velger å følge et nyhetsrom og opprette en brukerkonto vil dine personopplysninger bli benyttet av oss og av nyhetsrommets eier for å sende deg nyheter og oppdateringer i henhold til dine varslingsinnstillinger.

For mer informasjon, les vår Personvernspolicy, som gjelder for vår bruk av dine personopplysninger, og vår Personvernspolicy for Contacts, som gjelder for nyhetsrommets eiers bruk av dine personopplysninger.

Vær oppmerksom på at våre Brukervilkår gjelder for all bruk av våre tjenester.

Du kan trekke tilbake ditt samtykke når som helst ved å melde deg ut eller slette din konto.
Sjekk innboksen din

E-post sendt til __email__. Klikk på lenken i e-posten for å følge Diakonhjemmet Sykehus.

Ok