Gå videre til innhold

Siste nytt

Utvalgt

Utvalgt

  • Foto av førsteforfatter, Brigitte Michelsen

    Hvor i Europa du bor, henger sammen med behandlingen du får

    En ny studie av nær 39 000 pasienter i 13 europeiske land avdekker forskjeller i behandlingen av revmatisk sykdom. I rike land fikk pasientene avansert behandling tidligere, men sluttet oftere eller byttet raskere enn i land med lavere BNP. Økonomi og organisering av helsetjenesten kan ha betydning for når pasientene får effektiv behandling og mulighetene de har dersom behandlingen ikke virker.

  • Vaksine mot helvetesild kan være verdt kostnaden ved leddgikt

    Norsk studie tyder på at vaksinasjon mot helvetesild fra 50-årsalderen kan være kostnadseffektiv for personer med revmatoid artritt. Disse har økt risiko for sykdommen og påfølgende, langvarige nervesmerter. Vaksinen må betales av den enkelte. FHI anbefalte i februar 2026 at vaksinen tas inn i programmet for alle fra året de fyller 65, men tilbudet er foreløpig ikke innført.

    Foto av Gunhild Hagen
  • Prestisjetung tildeling til Voksenpsykiatrisk avdeling

    Seniorforsker Laura Anne Wortinger ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen er tildelt et ERC Starting Grant på nær 28 millioner kroner. Hun skal undersøke hvordan biologiske prosesser i morkaken kan påvirke psykisk helse hos både mor og barn, med mål om bedre forståelse, forebygging og behandling av psykiske helseutfordringer.

    Kvinne med grå dressjakke, mørkt hår og briller foran en gammel bygning på Vinderen i Oslo.
  • Ble frisk av ny kreftbehandling

    Småbarnspappa Are forberedte seg på det verste. En aggressiv svulst – og dårlige prognoser. Så fikk han tilbud om noe helt nytt: En behandling ingen i Norge hadde prøvd før. To runder med immunterapi endret alt. I dag er Are kreftfri, tilbake i full jobb – og lever livet fullt ut. Han er frisk etter behandlingen han fikk i 2023, men går fortsatt jevnlig til kontroller hos oss.

    En kvinnelig sykepleier, mannlig lege, pasient (voksen mann med oransje jakke og briller) og mannlig kirurg står i et behandlingsrom på sykehus.
  • Slik vil pasienter og fagfolk forme forskning på leddgikt

    Hva bør forskningen på leddgikt handle om fremover? I en ny studie har pasienter og helsepersonell gått sammen for å peke ut de ti viktigste spørsmålene for forskningen på feltet. Øverst på listen står forebygging.
    Det forskes mye på revmatiske sykdommer. Likevel svarer ikke all forskning på det pasienter og helsepersonell mener haster mest.
    Treffsikker forskning
    Behandlingen av leddgikt,

    Portrett av en kvinne
  • Ny behandling for angst og depresjon får dobbelt så mange tilbake i jobb

    Norsk studie: Rask jobbfokusert terapi ved angst og depresjon halverer sykefraværet sammenlignet med pasienter som må vente på behandling.
    En norsk randomisert kontrollert studie, publisert i The Lancets eClinicalMedicine, viser at en kort, jobbfokusert behandling for angst og depresjon får dobbelt så mange tilbake i arbeid sammenliknet med de pasientene som må vente på behandling. Samtidig red

    Dame med blå trøye foran gammel bygning på Vinderen

Sosiale medier

Psykiske helsetjenester i somatikken (PHT) feirer 20 år 🎉 I går markerte vi jubileet med en hyggelig samling med taler fra enhetsleder, sykehusdirektøren og flere gjester. Da Helsedirektoratet støttet oppstarten, var ambisjonen å utvikle en modell som kunne brukes ved andre sykehus. Dette har PHT bidratt til. UNN har blant annet opprettet en tilsvarende tjeneste. – Den psykiske helsen er aldri så viktig som når vi rammes av sykdom og plager i kroppen. Det er her «mestringsmusklene» ligger – den mentale styrken og motstandskraften pasienter trenger for få et godt liv til tross for sykdom og plager, sier enhetsleder Nina Lang. Gjennom 20 år har PHT utviklet seg til et viktig tilbud for pasienter og pårørende som trenger hjelp til å mestre psykiske reaksjoner og belastninger knyttet til somatisk sykdom. Takk til alle som har bidratt og videreutviklet tjenesten gjennom disse årene, og gratulerer med 20-årsjubileet 🎊

🦠 Hvordan sporer vi et utbrudd? Trenger vi egentlig alle hanskene vi bruker? Og er vi klare for neste pandemi? På Smitteverndagen 10. november får du faglig påfyll om behandling av viral hemoragisk feber i utbruddsområder, antibiotikabruk, MRSA, hepatitt A-utbruddet i Oslo og «Sykdom X». Åpent for ansatte og eksterne helsearbeidere. Program og påmelding via Kompetansebroen, lenke i kommentarfeltet 👇 Bilder: Elin Hoffmann Dahl, infeksjonslege for Leger Uten Grenser og PhD kandidat UiB.

Kan en gentest bidra til at flere får riktig antidepressiv behandling fra start? Ny forskning fra Senter for psykofarmakologi viser at genetiske forskjeller har betydning for hvordan enkelte pasienter responderer på venlafaksin (Efexor). Resultatene peker mot at gentesting kan bli et viktig verktøy for mer treffsikker og persontilpasset behandling. – Nå ser vi at de genetiske forskjellene også kan være avgjørende for behandlingsutfallet, sier professor Espen Molden. Lenker i kommentarfeltet 👇👇 Foto: Nicolas Tourrenc

🦴 Verdens osteoporosedag Visste du at osteoporose (beinskjørhet) er en av de vanligste sykdommene i skjelettet? Når skjelettet blir svakere, øker risikoen for brudd. Det kan gjerne skje etter små fall eller støt, som normalt ikke ville gitt skade. Mange oppdager sykdommen først etter at de har fått brudd. Det er gode grunner til å sjekke seg om man er i faresonen. Risikoen øker med alderen. Det er gjerne arvelig, men røyking, lite fysisk aktivitet, lav kroppsvekt, høyt alkoholforbruk og enkelte sykdommer og noen typer medisiner kan bidra til osteoporose. I dag markerer vi Verdens osteoporosedag med lanseringen av vårt nye digitale osteoporosekurs. Kurset gir kunnskap om sykdommen, behandling, trening, kosthold og hvordan man kan leve godt med osteoporose. Ved Diakonhjemmet sykehus arbeider vi for å oppdage osteoporose tidlig, forebygge brudd og gi pasienter den kunnskapen de trenger for å ta vare på skjeletthelsen sin. Har du osteoporose og vil vite mer? Følg med for nye kurs. Det er din behandler som kan henvise deg. #VerdensOsteoporosedag #Osteoporose #Beinskjørhet #Skjeletthelse #DiakonhjemmetSykehus 📸 Bildet er fra lanseringen av vårt digitale osteoporosekurs. Fra venstre nederste rad: Birgitte Nellemann, Revmatolog og seksjonsoverlege osteoporose. Kristin Isabella Kirkengen Espe, likeperson. Randi Marie Sørland, rådgiver Lærings- og mestringssenteret. Fra venstre midterste rad: Sanah Mughal, sekretær Lærings- og mestringssenteret. Eva Borka, klinisk farmasøyt. Margrethe Øye Hole, avdelingsleder AKA. Fra venstre øverste rad: Kjetil Bergsmark, klinikkleder revmatologisk avdeling. Milli Malene Kristiansen, koordinator EHI. Cecilia Sønstebø, kommunikasjonsrådgiver. Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut AKA. Sissel Urke Olsen, klinisk ernæringsfysiolog AKA, PHD. Ann Britt Sandvin Olsson, rådgiver Lærings- og mestringssenteret, PHD.

Pasientens psykiske helse bør være en del av oppfølgingen ved kronisk sykdom. Det mener psykologspesialist Elin Fjerstad ved Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken og seniorforsker Rikke Helene Moe ved REMEDY og Enhet for helsetjenester og innovasjon på Diakonhjemmet sykehus i en artikkel i Tidsskriftet Sykepleien. De understreker at sykepleiere har en viktig rolle i å oppdage psykiske plager, følge opp pasientene og bidra til helhetlige pasientforløp. God kontroll på sykdommen betyr ikke nødvendigvis at pasienten har det bra. En pasient med leddgikt kan ha god effekt av medisinene og ingen tegn til aktiv sykdom, men likevel streve med smerter, utmattelse, angst eller depresjon. Slike plager blir ikke alltid fanget opp i helsevesenet, der oppfølgingen ofte er rettet mot én sykdom om gangen. Kropp og psykisk helse påvirker hverandre. Angst og depresjon kan forsterke smerter, søvnvansker og utmattelse, gjøre det vanskeligere å mestre sykdommen og følge behandlingen. Forskning viser også at psykiske plager hos personer med inflammatorisk revmatisk sykdom er forbundet med dårligere livskvalitet, redusert funksjon og dårligere behandlingsresultater. Likevel kan psykiske plager bli oversett, selv når pasienten møter helsevesenet regelmessig. Tidspress, manglende rutiner og uklart ansvar mellom fastlege og spesialisthelsetjeneste kan føre til at pasienter ikke får hjelpen de trenger. Hva skal til for å endre dette? I artikkelen peker de på at helsepersonell kan komme langt ved å stille noen få spørsmål om hvordan pasienten egentlig har det. Slik kan de kartlegge depressive symptomer som en del av rutinekontrollene. Sykepleiere kan spille en viktig rolle ved å oppdage psykiske plager, gi råd om hva pasienten selv kan gjøre, og hjelpe til med å finne riktig behandling og støtte. Men det krever tydelige rutiner og bedre samarbeid mellom leger, sykepleiere, fastleger og psykiske helsetjenester. Budskapet er at god behandling av kronisk sykdom handler om mer enn blodprøver, medisiner og sykdomsaktivitet. Hele mennesket må følges opp. Les hele saken! Lenke i kommentarfeltet ⬇️ Bildet er satt sammen av to portrettbilder av Rikke Helene Moe og Elin Fjerstad.

⚽I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse deltok vi på Lyn Recovery Cup på Kringsjå 🩷 Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen stilte med eget pasientlag, og spesialfysioterapeut Marianne Alderin fra AKA representerte sykehuset. Recovery Cup bruker fotball som en arena for håp, tilhørighet, aktivitet og mestring. Turneringen legger vekt på inkludering, samarbeid og fair play, og viser hvordan fellesskap og fysisk aktivitet kan bidra til bedre psykisk helse. #verdensdagenforpsykiskhelse

Kontakter