Siste nytt

Utvalgt

Utvalgt

  • Foto av førsteforfatter, Brigitte Michelsen

    Hvor i Europa du bor, henger sammen med behandlingen du får

    En ny studie av nær 39 000 pasienter i 13 europeiske land avdekker forskjeller i behandlingen av revmatisk sykdom. I rike land fikk pasientene avansert behandling tidligere, men sluttet oftere eller byttet raskere enn i land med lavere BNP. Økonomi og organisering av helsetjenesten kan ha betydning for når pasientene får effektiv behandling og mulighetene de har dersom behandlingen ikke virker.

  • Vaksine mot helvetesild kan være verdt kostnaden ved leddgikt

    Norsk studie tyder på at vaksinasjon mot helvetesild fra 50-årsalderen kan være kostnadseffektiv for personer med revmatoid artritt. Disse har økt risiko for sykdommen og påfølgende, langvarige nervesmerter. Vaksinen må betales av den enkelte. FHI anbefalte i februar 2026 at vaksinen tas inn i programmet for alle fra året de fyller 65, men tilbudet er foreløpig ikke innført.

    Foto av Gunhild Hagen

  • Prestisjetung tildeling til Voksenpsykiatrisk avdeling

    Seniorforsker Laura Anne Wortinger ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen er tildelt et ERC Starting Grant på nær 28 millioner kroner. Hun skal undersøke hvordan biologiske prosesser i morkaken kan påvirke psykisk helse hos både mor og barn, med mål om bedre forståelse, forebygging og behandling av psykiske helseutfordringer.

    Kvinne med grå dressjakke, mørkt hår og briller foran en gammel bygning på Vinderen i Oslo.

  • Ble frisk av ny kreftbehandling

    Småbarnspappa Are forberedte seg på det verste. En aggressiv svulst – og dårlige prognoser. Så fikk han tilbud om noe helt nytt: En behandling ingen i Norge hadde prøvd før. To runder med immunterapi endret alt. I dag er Are kreftfri, tilbake i full jobb – og lever livet fullt ut. Han er frisk etter behandlingen han fikk i 2023, men går fortsatt jevnlig til kontroller hos oss.

    En kvinnelig sykepleier, mannlig lege, pasient (voksen mann med oransje jakke og briller) og mannlig kirurg står i et behandlingsrom på sykehus.

  • Slik vil pasienter og fagfolk forme forskning på leddgikt

    Hva bør forskningen på leddgikt handle om fremover? I en ny studie har pasienter og helsepersonell gått sammen for å peke ut de ti viktigste spørsmålene for forskningen på feltet. Øverst på listen står forebygging.
    Det forskes mye på revmatiske sykdommer. Likevel svarer ikke all forskning på det pasienter og helsepersonell mener haster mest.
    Treffsikker forskning
    Behandlingen av leddgikt,

    Portrett av en kvinne

  • Ny behandling for angst og depresjon får dobbelt så mange tilbake i jobb

    Norsk studie: Rask jobbfokusert terapi ved angst og depresjon halverer sykefraværet sammenlignet med pasienter som må vente på behandling.
    En norsk randomisert kontrollert studie, publisert i The Lancets eClinicalMedicine, viser at en kort, jobbfokusert behandling for angst og depresjon får dobbelt så mange tilbake i arbeid sammenliknet med de pasientene som må vente på behandling. Samtidig red

    Dame med blå trøye foran gammel bygning på Vinderen

Sosiale medier

🦴 Verdens osteoporosedag Visste du at osteoporose (beinskjørhet) er en av de vanligste sykdommene i skjelettet? Når skjelettet blir svakere, øker risikoen for brudd. Det kan gjerne skje etter små fall eller støt, som normalt ikke ville gitt skade. Mange oppdager sykdommen først etter at de har fått brudd. Det er gode grunner til å sjekke seg om man er i faresonen. Risikoen øker med alderen. Det er gjerne arvelig, men røyking, lite fysisk aktivitet, lav kroppsvekt, høyt alkoholforbruk og enkelte sykdommer og noen typer medisiner kan bidra til osteoporose. I dag markerer vi Verdens osteoporosedag med lanseringen av vårt nye digitale osteoporosekurs. Kurset gir kunnskap om sykdommen, behandling, trening, kosthold og hvordan man kan leve godt med osteoporose. Ved Diakonhjemmet sykehus arbeider vi for å oppdage osteoporose tidlig, forebygge brudd og gi pasienter den kunnskapen de trenger for å ta vare på skjeletthelsen sin. Har du osteoporose og vil vite mer? Følg med for nye kurs. Det er din behandler som kan henvise deg. #VerdensOsteoporosedag #Osteoporose #Beinskjørhet #Skjeletthelse #DiakonhjemmetSykehus 📸 Bildet er fra lanseringen av vårt digitale osteoporosekurs. Fra venstre nederste rad: Birgitte Nellemann, Revmatolog og seksjonsoverlege osteoporose. Kristin Isabella Kirkengen Espe, likeperson. Randi Marie Sørland, rådgiver Lærings- og mestringssenteret. Fra venstre midterste rad: Sanah Mughal, sekretær Lærings- og mestringssenteret. Eva Borka, klinisk farmasøyt. Margrethe Øye Hole, avdelingsleder AKA. Fra venstre øverste rad: Kjetil Bergsmark, klinikkleder revmatologisk avdeling. Milli Malene Kristiansen, koordinator EHI. Cecilia Sønstebø, kommunikasjonsrådgiver. Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut AKA. Sissel Urke Olsen, klinisk ernæringsfysiolog AKA, PHD. Ann Britt Sandvin Olsson, rådgiver Lærings- og mestringssenteret, PHD.

@Diakonhjemmet sykehus

Pasientens psykiske helse bør være en del av oppfølgingen ved kronisk sykdom. Det mener psykologspesialist Elin Fjerstad ved Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken og seniorforsker Rikke Helene Moe ved REMEDY og Enhet for helsetjenester og innovasjon på Diakonhjemmet sykehus i en artikkel i Tidsskriftet Sykepleien. De understreker at sykepleiere har en viktig rolle i å oppdage psykiske plager, følge opp pasientene og bidra til helhetlige pasientforløp. God kontroll på sykdommen betyr ikke nødvendigvis at pasienten har det bra. En pasient med leddgikt kan ha god effekt av medisinene og ingen tegn til aktiv sykdom, men likevel streve med smerter, utmattelse, angst eller depresjon. Slike plager blir ikke alltid fanget opp i helsevesenet, der oppfølgingen ofte er rettet mot én sykdom om gangen. Kropp og psykisk helse påvirker hverandre. Angst og depresjon kan forsterke smerter, søvnvansker og utmattelse, gjøre det vanskeligere å mestre sykdommen og følge behandlingen. Forskning viser også at psykiske plager hos personer med inflammatorisk revmatisk sykdom er forbundet med dårligere livskvalitet, redusert funksjon og dårligere behandlingsresultater. Likevel kan psykiske plager bli oversett, selv når pasienten møter helsevesenet regelmessig. Tidspress, manglende rutiner og uklart ansvar mellom fastlege og spesialisthelsetjeneste kan føre til at pasienter ikke får hjelpen de trenger. Hva skal til for å endre dette? I artikkelen peker de på at helsepersonell kan komme langt ved å stille noen få spørsmål om hvordan pasienten egentlig har det. Slik kan de kartlegge depressive symptomer som en del av rutinekontrollene. Sykepleiere kan spille en viktig rolle ved å oppdage psykiske plager, gi råd om hva pasienten selv kan gjøre, og hjelpe til med å finne riktig behandling og støtte. Men det krever tydelige rutiner og bedre samarbeid mellom leger, sykepleiere, fastleger og psykiske helsetjenester. Budskapet er at god behandling av kronisk sykdom handler om mer enn blodprøver, medisiner og sykdomsaktivitet. Hele mennesket må følges opp. Les hele saken! Lenke i kommentarfeltet ⬇️ Bildet er satt sammen av to portrettbilder av Rikke Helene Moe og Elin Fjerstad.

@Diakonhjemmet sykehus

⚽I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse deltok vi på Lyn Recovery Cup på Kringsjå 🩷 Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen stilte med eget pasientlag, og spesialfysioterapeut Marianne Alderin fra AKA representerte sykehuset. Recovery Cup bruker fotball som en arena for håp, tilhørighet, aktivitet og mestring. Turneringen legger vekt på inkludering, samarbeid og fair play, og viser hvordan fellesskap og fysisk aktivitet kan bidra til bedre psykisk helse. #verdensdagenforpsykiskhelse

@Diakonhjemmet sykehus

Å snakke om selvmordstanker redder liv – men vet du hva du skal si hvis noen har det tungt? – Vi kan alle bidra til et åpnere samfunn ved å våge å snakke om vanskelige følelser og selvmordstanker, og hjelpe hverandre som mennesker, sier spesialsykepleier Astrid Berge Norheim ved Psykiske helsetjenester i somatikken. Hun har stand for Leve Oslo på dagens arrangement på VID, der blant annet Cecilie Ramona Kåss Furuseth og Aslak Hartberg deltar. Selvmord er et personlig og samfunnsmessig problem som berører mange. Samtidig er det vanskelig for mange å snakke om sine selvmordstanker. Verdensdagen for selvmordsforebygging skal øke den globale kunnskapen og bevisstheten om at selvmord kan forebygges. – Sammen kan vi jobbe for et trygt og åpent samfunn der vi våger å be om hjelp til å leve, sier Astrid.

@Diakonhjemmet sykehus

Gratulerer til Marianne Tranberg Bjørndal med doktorgraden 🎓 Gjennom sitt doktorgradsarbeid har hun forsket på behandling og arbeidsdeltakelse for personer med angst og depresjon, med mål om å bidra til at flere kan mestre hverdagen og komme tilbake i arbeid. Bjørndal, fra Enhet for klinisk forskning og innovasjon ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, har undersøkt hvordan personer med angst og depresjon opplever veien tilbake til arbeid. Deltakerne hadde fått psykologisk behandling som kombinerte metakognitiv terapi med tiltak rettet mot arbeid. Funnene kan gi nyttig kunnskap til behandlere, arbeidsgivere og til deg som er i prosess med å komme tilbake i arbeid. Les mer i kommentarfeltet 👇

@Diakonhjemmet sykehus

Kontakter

Fyll ut e-postadressen din for å følge Diakonhjemmet Sykehus

Når du velger å følge et nyhetsrom og opprette en brukerkonto vil dine personopplysninger bli benyttet av oss og av nyhetsrommets eier for å sende deg nyheter og oppdateringer i henhold til dine varslingsinnstillinger.

For mer informasjon, les vår Personvernspolicy, som gjelder for vår bruk av dine personopplysninger, og vår Personvernspolicy for Contacts, som gjelder for nyhetsrommets eiers bruk av dine personopplysninger.

Vær oppmerksom på at våre Brukervilkår gjelder for all bruk av våre tjenester.

Du kan trekke tilbake ditt samtykke når som helst ved å melde deg ut eller slette din konto.
Sjekk innboksen din

E-post sendt til __email__. Klikk på lenken i e-posten for å følge Diakonhjemmet Sykehus.

Ok