En ny studie av nær 39 000 pasienter i 13 europeiske land avdekker forskjeller i behandlingen av revmatisk sykdom. I rike land fikk pasientene avansert behandling tidligere, men sluttet oftere eller byttet raskere enn i land med lavere BNP. Økonomi og organisering av helsetjenesten kan ha betydning for når pasientene får effektiv behandling og mulighetene de har dersom behandlingen ikke virker.
Norsk studie tyder på at vaksinasjon mot helvetesild fra 50-årsalderen kan være kostnadseffektiv for personer med revmatoid artritt. Disse har økt risiko for sykdommen og påfølgende, langvarige nervesmerter. Vaksinen må betales av den enkelte. FHI anbefalte i februar 2026 at vaksinen tas inn i programmet for alle fra året de fyller 65, men tilbudet er foreløpig ikke innført.
Seniorforsker Laura Anne Wortinger ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen er tildelt et ERC Starting Grant på nær 28 millioner kroner. Hun skal undersøke hvordan biologiske prosesser i morkaken kan påvirke psykisk helse hos både mor og barn, med mål om bedre forståelse, forebygging og behandling av psykiske helseutfordringer.
I 2026 markerer Vinderen 100 år som en sentral institusjon for psykisk helsevern i Norge. Gjennom et århundre har klinikken utviklet seg i takt med samfunnet og fagfeltet, fra de første behandlingsformene til dagens moderne psykiske helsetjenester med vekt på brukermedvirkning, forskning og helhetlig behandling.
Regjeringen ønsker å integrere digitale helseverktøy, som apper, i helsetjenesten, på linje med legemidler. Under Arendalsuka diskuteres utfordringer rundt finansiering, ansvar og tilgjengelighet for pasienter.
Norsk studie: Rask jobbfokusert terapi ved angst og depresjon halverer sykefraværet sammenlignet med pasienter som må vente på behandling.
En norsk randomisert kontrollert studie, publisert i The Lancets eClinicalMedicine, viser at en kort, jobbfokusert behandling for angst og depresjon får dobbelt så mange tilbake i arbeid sammenliknet med de pasientene som må vente på behandling. Samtidig red
Pasienter med revmatiske sykdommer har økt risiko for hjerte- og karsykdom. En norsk studie tyder på at de ikke får mer alvorlig hjerteinfarkt enn andre. Forskerne analyserte data fra 37 000 personer med førstegangs hjerteinfarkt. Over 1700 av dem hadde leddgikt, aksial spondyloartritt eller psoriasisartritt. Disse hadde ikke mer hjerteskade eller lavere overlevelse.
En ny studie fra Diakonhjemmet sykehus viser at digital hjemmeoppfølging og pasientstyrt oppfølging kan være like trygt og effektivt som faste sykehuskontroller. Modellene kan spare tid og ressurser, uten at pasientene blir mindre fornøyde.
Diakonhjemmet sykehus har åpnet et nytt og moderne biobanklokale som skal styrke sykehusets forskning og satsing på persontilpasset medisin. Biobanken gir trygg og bærekraftig lagring av biologisk materiale som blod, vev og leddvæske, og gjør det mulig å delta i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter. Åpningen ble markert på verdensdagen for klinisk forskning.
Diakonhjemmet stiftelse blir nå en partner i Health2B og en aktør på arenaen for helseinnovasjon. Dette markerer en viktig milepæl innen utvikling av bærekraftige løsninger for helsetjenestene.
Health2B er en offentlig-privat partnerskap og en fysisk samhandlingsarena i Forskningsparken, som legger til rette for åpen innovasjon på tvers av virksomheter, funksjon, teknologi og kompetanse. I Heal
Mange opplever at julens gleder ødelegges av urinsyregikt. Den kroniske sykdommen kan gi ekstreme smerter i tåen. Da er det viktig å komme seg til lege for å få riktig behandling.
Det er mye du kan gjøre for å unngå problemer – og samtidig nyte julens gleder.
Hva skjer i kroppen ved urinsyregikt?
Urinsyregikt er en revmatisk sykdom som gir betennelse i ett eller flere ledd. Tilstanden sky
Forskere ved Diakonhjemmet sykehus har funnet at et stoff fra potet kan gi viktig informasjon om hvordan kroppen bryter ned medisiner. Metoden kan bidra til mer presis dosering av legemidler ved psykiske sykdommer, slik at flere får god effekt og færre bivirkninger.
Ny forskning fra Diakonhjemmet sykehus viser at høyintensiv intervalltrening kan være trygt og effektivt for pasienter med revmatisk sykdom. I doktorgraden til Kristine Røren Nordén forbedret pasientene den fysiske formen etter 12-ukers treningsprogram, uten at sykdommen ble verre. Studien viser også at god testing av fysisk form kan gjøre det lettere å tilpasse treningen til den enkelte pasient.
En ny doktorgrad fra Diakonhjemmet sykehus viser at pasienter med betennelsessykdommer i ledd som får biologiske legemidler, har økt risiko for alvorlige infeksjoner. Funnene understreker behovet for tett oppfølging, individuell behandling og god vaksinebeskyttelse.
RA-DRUM-studien ved Diakonhjemmet sykehus undersøker om pasienter med leddgikt kan få bedre effekt av biologiske legemidler når dosen tilpasses den enkelte. Ved å måle legemiddelnivået i blodet vil forskerne finne ut om behandlingen kan bli mer treffsikker og gi bedre sykdomskontroll.
Det norske fagmiljøet innen revmatologi ligger i verdensfronten på forskning og behandling. I den nye læreboken, Revmatologi, deler 77 eksperter fra 17 ulike disipliner sin innsikt. Boken er en omfattende ressurs om inflammatoriske revmatiske sykdommer, utviklet for medisinstudenter, men også verdifull for annet helsepersonell.
Læreboken, Revmatologi, blir tilgjengelig 29. august 2024.
Revma
En studie fra ReMonit-prosjektet ved Diakonhjemmet sykehus viser at pasienter med aksial spondyloartritt i rolig sykdomsfase er positive til digital hjemmeoppfølging. De fleste rapporterte jevnlig i app over 18 måneder, noe som tyder på at digitale løsninger kan gi mer fleksibel og persontilpasset oppfølging av kronisk sykdom.
Det skal de nå finne ut gjennom HIFSAT-studien. Det er et samarbeidsprosjekt mellom REMEDY-senteret ved Diakonhjemmet sykehus, Ahus og Ullevål sykehus (OUS). 406 pasienter skal undersøkes over flere år for å finne svar på om en kirurgisk metode er bedre enn en annen.
På ortopedisk avdeling ved Diakonhjemmet sykehus er HIFSAT-studien i full gang. Den omfattende studien skal sammenligne to ulike
En studie fra Diakonhjemmet sykehus viser at mange pasienter med leddgikt i remisjon kan redusere eller avslutte immundempende behandling. Samtidig øker risikoen for oppbluss, særlig ved full avslutning. Funnene gir viktig kunnskap for samvalg mellom pasient og lege.
Forskere ved Diakonhjemmet sykehus og Oslo universitetssykehus vil gjøre det mulig å beregne klimaavtrykket av medisinske behandlinger før de tas i bruk. Målet er at kliniske studier også skal vise hvilke behandlinger som gir best effekt med lavest belastning for klimaet.
