Jeg er bekymret for mine ansatte

Fredrik Tønnesen, administrerende direktør i Elkjøp Norge. 
Publisert i Dagbladet 03.02.21 

Smitteutfordringen i flere kommuner er svært krevende, og smittevern topper prioriteringslista til de aller fleste seriøse bedriftsledere. Det har det gjort siden mars i fjor.

Varehandelen har tatt store grep siden pandemiens start: Flere titalls millioner er brukt på pleksiglass, håndsprit, munnbind og innleide smittevernvakter. Kontaktflater vaskes mange ganger om dagen, arbeidsskift holdes atskilt, kolleger får ikke spise lunsj sammen, opplæring foregår digitalt og kunder blir avvist i døra fordi vi har strenge regler for hvor mange som kan være i butikken til enhver tid.

Vårt mål har vært tydelig fra første stund: Ansatte skal ha det trygt på jobb og kunder skal kunne handle trygt.

Vi har god oversikt over vår egen smittesituasjon, og vet at vi så langt har lyktes med våre tiltak.

I Elkjøp har vi kjempet mot viruset siden mars i fjor. Vi har deltatt i den nasjonale dugnaden. Vi har ofte innført tiltak som er strengere, og som er blitt innført raskere, enn smittevernregler som er blitt pålagt oss.

Vi har gått tungt inn i kampen mot covid-19. Men nå røyner det på.

Der vi siden i fjor vår har laget scenarioer, diskutert med våre samarbeidspartnere, hatt tett dialog med ansatte og kommunisert med kunder i vår planlegging, virker myndighetene å være så dårlig forberedt at man nå fatter krisevedtak man selv ikke forstår omfanget av.

Den siste uka har bestått av en frustrerende runddans presiseringer, veiledere, vedtak og tilbakekallelser av vedtak. Ett øyeblikk får vi beskjed om at butikker kan holdes oppe, i det neste har vi fått kritikk for at de samme butikkene ikke er stengt. Kommune A er uenig med kommune B. Regjeringen kommuniserer ikke det samme som helsemyndighetene. Vi har med tungt hjerte permittert hundrevis av medarbeidere når butikker blir stengt, jublende tatt dem inn igjen når noen likevel kunne være åpne, for så å bli tvunget til å permittere dem igjen noen få timer seinere fordi myndighetene nok en gang har endret mening.

De som rammes hardest av denne vinglingen er våre medarbeidere. De som har vært med å holde hjulene i AS Norge i gang. De som gjennom hele pandemien har forsynt nordmenn med produkter nødvendig for å få hverdagen på hjemmekontor til å gå rundt.

I varehandelen jobber det mange yngre mennesker i starten av sitt arbeidsliv. Vi som har levd en stund har lett for å glemme hvordan det er å leve fra lønningspose til lønningspose i små hybler eller trange leiligheter. Mange av mine medarbeidere bor dessuten alene. Og alle har de satt sitt sosiale liv på vent for å hjelpe til å slå ned smitten. Jobben er blitt deres viktigste sosiale arena under pandemien. Nå opplever vi stadig oftere kontakt fra medarbeidere som har det psykisk tungt som følge av ensomhet og permittering.

Kjære helseminister Høie, jeg er bekymret for mine ansatte. Vi kjemper hver eneste dag for å holde folk i arbeid. Selv når store deler av Østlandet stengte forrige uke maktet vi å holde de fleste i aktivitet, men de siste dagers vingling har gjort det nærmest umulig for oss. Dette er ment som en temperaturmåling fra oss som står i felten. Du er velkommen til en virtuell kopp kaffe med mitt team når som helst. Vi har høstet mye viktig, praktisk rettet erfaring om hvordan man kan slå ned et virus samtidig som arbeidsplasser sikres.