6 kjappe om fiskeri og havbruk: – Klimabevisstheten vokser blant oppdretterne

Adm.dir. Trond Williksen i Akva Group tror de viktigste klimatiltakene i oppdrettsnæringen ligger på land. Han ser også stort potensial i å gjøre transporten mer klimavennlig.

Sjømat er en av Norges viktigste eksportnæringer, men står samtidig for store klimagassutslipp. I denne intervjuserien stiller Enova seks kjappe spørsmål til ulike aktører innen fiskeri og havbruk om hvordan næringen kan redusere energibruken og kutte klimautslipp på veien mot lavutslippssamfunnet. Denne gangen snakker vi med administrerende direktør Trond Williksen i leverandøren Akva Group.

Hvorfor er det viktig at havbruksnæringen er opptatt av energibruk?

Et av de store fortrinnene til oppdrettsnæringen er at den i utgangspunktet har et lavt klimafotavtrykk og er veldig energivennlig. Vi må sørge for å ta kloke valg slik at vi ikke ødelegger dette, men heller forsterker de positive særtrekkene som gjør næringen klimavennlig. Da er et fortsatt fokus på energiforbruk viktig.

Hva er det viktigste havbruksnæringen kan gjøre for å kutte utslipp?

Det viktigste bransjen kan gjøre, er å være bevisst på energibruken. Her synes jeg mye har skjedd, blant annet skiftes stadig flere generatorer ut med landstrøm.

Fremover blir det viktig å finne energieffektive løsninger for landbaserte anlegg, som er i en tidlig fase rent teknologisk. I første omgang for smoltproduksjon, men en stadig større del av laksens livssyklus vil skje på land. Anleggene må derfor energioptimaliseres med vekt på resirkulering av vann og energi.

Hvilke energi- og klimatiltak jobber dere i Akva Group med innen havbruk?

Som den ledende serviceleverandøren innen havbruk, arbeider vi med å gjøre flere hundre teknologier mest mulig klimavennlig og energibesparende. Blant det viktigste Akva Group gjør, er å legge til rette for landstrøm og optimalisere energiregnskapet til oppdrettsanleggene med små og store løsninger.

Hvilke energi- og klimatiltak har størst potensial for næringen?

Først og fremst videre energioptimalisering av de ulike operasjonene i produksjonsprosessen. Det er særlig store muligheter i omkringliggende virksomhet som logistikk og transport. Hvis vi kan finne mer utslipps- og energivennlige løsninger på brønnbåter og servicefartøy samt transporten av fisken, vil klimagevinstene være store. Potensialet er også stort i å velge fôrråstoff med lavt karbonavtrykk.

Hva skal til for at næringen i større grad tar i bruk energi- og klimaløsninger?

Vi ser at klimabevisstheten vokser, og jeg tror vi har en indre motor for mer klimavennlige løsninger i næringen. Samtidig vil alltid incentiver hjelpe på. Særlig innen transport av fisk er næringen avhengig av hjelp. Myndighetene må legge til rette for logistikkløsninger som er bedre for klima.

Hvordan ser havbruksnæringen ut i lavutslippssamfunnet i 2050?

Den ser nok ikke så veldig forskjell fra hva den gjør i dag. Men løsningene vil være mer klimavennlige, særlig hvilke energikilder vi bruker. Båtene i næringen vil gå på elektrisitet, det vil være innslag av vindkraft, solenergi og bølgekraft på anleggene og logistikksystemer med større bruk av jernbane. De delene av transporten som fortsatt går på vei, vil kjøres av biler som ikke går på diesel, og i luften vil vi ha lavenergifly. Generelt tror jeg det er de mange detaljene i energioptimaliseringen som gjør at klimaregnskapet ser enda bedre ut.