Disse tiltakene kan gi grønn sjøfart vind i seilene

En fersk rapport viser hvilke teknologier som er mest relevante når den norske skipsflåten skal kutte klimagassutslipp. Nå maner Enova maritim sektor til klimainnsats.

– Sjøtransport vil være viktig for person- og godstransporten også i lavutslippssamfunnet, både nasjonalt og internasjonalt, men da må skipsflåten bli energieffektiv og klimavennlig. Her bør norske aktører utnytte sine fortrinn til å utvikle og ta i bruk nye livskraftige løsninger, sier utviklingsdirektør Øyvind Leistad i Enova.

• Les rapporten «Teknologier og tiltak for energieffektivisering av skip»

Tenk grønt ved nybygg

På oppdrag fra Enova har DNV GL kartlagt hvilke teknologier som gir størst potensial for energieffektivisering og lavere utslipp. De største utslippskuttene forventes på områder hvor flåten er gammel og det samtidig er potensial for mange nye skip i årene som kommer.

– Skip har lang levetid, og den norske nærskipsflåten har nå en snittalder på 30 år. Flere av de mest relevante teknologiene egner seg ikke til å montere i ettertid, så når gamle skip først skal erstattes, bør rederne gripe muligheten til å bygge de nye skipene med framtidsrettet energi- og klimateknologi. Det vil kutte store utslipp langs norskekysten, sier Leistad.

Størst potensial med batterier og likestrøm

Av i alt 33 vurderte teknologier, peker det seg ut noen få som samlet sett er spesielt effektive og godt egnet og som ikke er i utstrakt bruk i dag.

– Ser vi på det samlede potensialet for energieffektivisering og utslippskutt fra norsk innenriks skipsfart, framstår bruk av batterier og likestrøm som de to med størst potensial.

Generatorer om bord går optimalt når de har jevn belastning, men noen ganger trenger skipet energi utover dette. Framfor å øke belastningen på en generator eller starte opp flere generatorer, kan batterier dekke det ekstra energibehovet.

– Batterier er på full fart inn i den maritime næringen, og er relevant både for nybygg og eksisterende skip. De kan implementeres på alle typer skip, uavhengig av type og størrelse, og de siste par årene har vi bidratt til slike installasjoner i både ombygginger og nybygg, sier Leistad i Enova.

I fartøy med dieselelektrisk fremdrift fordeles strømmen gjerne gjennom et vekselstrømnett. Motorene går da med fast turtall uavhengig av hvor mye kraft skipet faktisk trenger. Likestrøm gjør det mulig å optimalisere driften med variabelt turtall. Teknologien har aller størst potensial innen fiske og offshore. Tiltaket er ikke ansett å være relevant for eksisterende skip, ettersom ettermontering er for komplisert og dyrt.

To andre relevante tiltak er varmegjenvinning for el-produksjon og akselgeneratorer. Også disse teknologiene er først og fremst aktuelle for nybygg, og begge går ut på å danne elektrisk energi om bord. Ved varmegjenvinning gjenvinner man varmeenergien fra eksosen, mens akselgeneratorer kan omdanne mekanisk energi fra hovedmotorens motoraksling til elektrisk energi.

Viktig støttespiller

Enova tilbyr investeringsstøtte både til tiltak i skip og infrastruktur og utvikling av ny energi- og klimateknologi, og Leistad mener det norske virkemiddelapparatet blir en viktig støttespiller for næringens ferd mot lavutslippssamfunnet:

– Norge trenger en maritim næring som tør og vil gå i front for en utslippsfri skipsfart. Vellykkede demonstrasjonsprosjekter og introduksjon av nye teknologier er viktige steg som må til for at resten av markedet skal komme etter. Det er opp til bedriftene å gjennomføre de nødvendige investeringene som skal bidra til livskraftig forandring, men vi og resten av virkemiddelapparatet skal spille på lag med dem og bidra til at det skjer.