Stor interesse for deltakelse i IPCEI Hydrogen

Fem aktører går videre etter første evalueringsrunde i den norske interessekartleggingen for IPCEI Hydrogen. Nå begynner arbeidet med å modne prosjektene før en eventuell matchmaking med prosjekter fra de 22 andre europeiske deltakerlandene.

IPCEI - Important Projects of Common European Interest, er et europeisk samarbeid for å fremme investeringer i grensekryssende FoU- og industriprosjekter av særskilt viktighet for utviklingen i Europa. IPCEI-prosjekter er store, sammenvevde innovasjonsprosjekter med en koordinert innsats fra offentlige myndigheter og industrier i flere EU- og/eller EØS-land.

Grønn verdiskaping og omstilling til lavutslippssamfunnet

Målsettingen med et europeisk IPCEI for hydrogen er å bidra til at Europa tar et teknologisk lederskap på området, at europeiske selskaper tar ledelsen på de fremvoksende markedene for hydrogen samt bygge et europeisk rammeverk for fremveksten av hydrogen-verdikjeder. Samtidig er målet å bidra til reduserte klimagassutslipp og legge til rette for integrering av en økende andel av fornybar energi i de enkelte land og Europa som helhet, i tråd med EUs og de enkelte lands hydrogenstrategier.

Norge deltar sammen med 22 EU-land

Selv om IPCEI-prosjektene er europeiske prosjekter, starter prosessen nasjonalt og det er nasjonale midler som brukes i det enkelte land. Hvert land gjennomfører en kartlegging av nasjonal interesse for å delta i kvalifiseringsprosessen for IPCEI og her i Norge er det Enova som forvalter Norges deltakelse. Første steg i kvalifiseringen av norske deltakere i IPCEI Hydrogen er nå fullført.

Fem av 25 prosjekter vurderes for videre prosess

Det ble meldt inn interesse for hele 25 prosjekter innen industri, transport eller hydrogenproduksjon for deltakelse i IPCEI Hydrogen i Norge. De fleste av disse har høye ambisjoner og ambisiøse planer for verdiskaping og reduserte klimagassutslipp på kortere eller lengre sikt. Samtidig er det gjennomgående at prosjektene har svært høye kostnader, og at det er behov for betydelig kostnadsutvikling for at løsningene skal bli bedriftsøkonomisk bærekraftige. Det etterspørres derfor svært høy andel offentlig støtte i både investerings- og driftsfasen for å kunne realisere prosjektene.

- Dette forteller oss at det er behov for betydelige kostnadsreduksjoner gjennom teknologiutvikling og at vi bør unngå investeringer i for stor skala for tidlig. Vi er avhengig av å øke farten på teknologiutviklingen og vi kan ikke hoppe bukk over den. I tillegg vil det være nødvendig å forbedre lønnsomheten for teknologien i driftsfasen. Det kan skje ved at driftskostnadene reduseres, men slik det ser ut vil vi også være avhengig av en økt betalingsvilje for grønne løsninger og produkter. Det igjen vil være avhengig av at prisen på fossile løsninger enten øker av seg selv eller at utslippene skattlegges høyere, sier markedssjef for Nye markeder i Enova, Arve Solheim.

Fem prosjekter skilte seg allikevel ut i særlig positiv retning, og inviteres med videre i prosessen frem mot matchmaking og mulig finansiering fra Enova for å realisere sine prosjekter.

-Prosjektene som ikke nådde helt opp denne gangen vil få tilbud om rådgivning om andre mulige finansieringsløp for sine prosjekter. Vi har gode støtteordninger gjennom Enova eller andre deler av det norske virkemiddelapparatet, påpeker Solheim.

Fem skal bli til…?

De fem prosjektene som er med videre i prosessen er allikevel ikke garantert finansiering eller status som IPCEI-prosjekt. De neste månedene vil de fem gjenværende aktørene utvikle sine prosjekter videre i tett samhandling med Enova for å vurdere om prosjektene er modne nok teknologisk, organisatorisk og finansielt for å kunne motta finansiering fra statsforetaket.

Prosjektene som når opp i den nasjonale prioriteringen vil inviteres til en såkalt matchmaking med de forhåndskvalifiserte aktørene fra de andre deltakerlandene. Aktørene som kvalifiseres inn i det felleseuropeiske prosjektet kan etter planen gå i gang med sine prosjekter tidligst i 2022, betinget av vedtak om finansiering fra Enova og en godkjenning fra EU-kommisjonen og ESA.