Smarte nordmenn = smart strømmarked?

Teknologien ligger klar for å spare strøm. Spørsmålet er når vi er klare for å ta det i bruk?

Vi vil i årene som kommer ha nok strøm til alle, men det vil kunne oppstå problemer når mange bruker mye strøm samtidig. For å løse denne utfordringen trenger vi verken tung investering i nye produksjonsanlegg eller i nettutbygging. Vi trenger smart teknologi – og den ligger klar.

Vi er blitt helt avhengig av strøm for å få det moderne samfunnet til å fungere. Selv ved korte utfall oppstår det betydelige ringvirkninger. Siden 1950 har det i Norden vært en økning i strømforbruket på hele 650 prosent. Utbyggingen har vært omfattende og satsningen på fornybar energi gjør at vi fremtiden vil få overkapasitet på strøm.

Utfordringen er å ha tilstrekkelig kapasitet til å dekke behovet i perioder med høyt forbruk. For selv om vi har mer enn nok strøm kan det være en utfordring å ha høy nok kraftproduksjon når f. eks alle lager middag med induksjonsovner samtidig. Dette kaller vi «effektproblemet».

Effektproblemet vil typisk oppstå på kalde dager, når solen ikke skinner, vinden ikke blåser og det ikke er tilstrekkelig regulerbar produksjon i form av vannkraft. Vi kan dekke litt av etterspørselen via batterier, men dette er langt nær nok, gitt dagens batterikapasitet.

Det å «bygge vei for å håndtere påsketrafikken» er et bilde som ofte benyttes for å illustrere kost-nytte-forholdet ved utbygging av infrastruktur. Selv om det løpende vil være behov for å oppgradere og vedlikeholde strømnettet, er det ikke nødvendig å bygge et nett for å håndtere toppene.

Løsningen på effektproblemet er såre enkel. Ved hjelp av smarte løsninger kan virksomheters strømforbruk fjernstyres av strømleverandøren. Apparater skrus rett og slett ned eller av etter behov og nærmere avtale. Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved teknologien, som går inn under samlebetegnelsen Smart Grid, oppnås ved at man reduserer eller eliminerer behovet for å bygge ut strømnettet og produksjonskapasiteten. Gjennom en slik løsning kan en bedrift eller offentlig virksomhet melde til nettselskapet hvilke strømkrevende behov den kan klare seg uten i noen minutter eller timer.

Enkelt forklart er Smart Grid neste generasjons strømnett, der smarte komponenter og systemer fusjoneres med Internett for bedre utnyttelse av energiinfrastrukturen. Det har lenge vært satset på energiøkonomisering (ENØK). Dette er viktig og bra, men tiden er inne for å iverksette en satsning på effektøkonomisering, som gjennom Smart Grid nå er mulig. Forkortelsen EFØK kan således innføres som ENØKs smarte fetter. Han fortjener utvilsomt plass på familiefotografiet.

Men hvor skal vi effektivisere? I privatmarkedet er det per i dag for kostbart og effekten vil være begrenset. Industrisektoren krever mye effekt og storindustri er ofte avhengig av stabile produksjonsprosesser. Det vil altså koste mye å stenge produksjonen i perioder og det er ikke så aktuelt å stanse strømmen i en kort periode. I næringssegmentet, som står for en tredjedel av landets strømforbruk, er mulighetsrommet langt større. Det finnes svært mange bedrifter som har et strømforbruk som ikke er kritisk for driften, og det er billigere og enklere å koble ut strømmen enn i industrien.

For å løse effektproblemet er det viktig å iverksette tiltak på tidspunkt når det brukes mye strøm. På morgenen, når hele Norge våkner og starter sin dag, får vi et hopp i forbruket. Varmekabler i lastesoner og produksjonsanlegg kan eksempelvis kobles ut en time eller halvtime på morgningen uten at man merker noe særlig forskjell. Dette vil bidra til å redusere effektproblemet. Det samme gjelder hvis man kobler ut ventilasjonsanlegg, svømmebasseng, el-kjeler etc. i perioden rundt middagstid.

For å få Smart Grid til å fungere trenger vi markedsplasser for effekt. Enkelt forklart vil systemet fungere ved at nettselskapene, som skal sikre at det alltid er balanse i nettet, kjøper effekt av de som har noe å selge. Strømleverandøren sørger for salg av effekt fra sin kunde til netteier.

Innføring av Smart Grid kan spare samfunnet for store kostnader, ifølge en rapport fra det internasjonale energibyrået (IEA). Når vi får rullet ut teknologien kan vi redusere mye av behovet for utbygging av strømnett og tilknyttet infrastruktur. Teknologien vil derfor kunne spare oss for beløp i milliardklassen, samtidig som vi vil kunne unngå naturinngrep og «monstermast»-problematikk.

Vi reduserer det totale effektbehovet ved å bruke den energien vi har smartere, noe som fører til redusert behov for reservekraftverk. IEA anslår at investeringer i Smart Grid vil gi økonomiske besparelser som tilsvarer firegangeren av det som investeres.

Fremtidens strømnett blir smartere og mer effektivt . Spørsmålet er når denne muligheten vil bli omfavnet av næringslivet. Min opplevelse er at bedriftene er svært positive. De vil både spare penger og fremstå som mer miljø- og samfunnsbevisste. Ballen ligger nå primært hos Statnett som er balanseansvarlig i strømnettet. De må på banen og designe markedsplasser der strømleverandøren kan selge effekt på vegne av sine kunder. Statnett har en betydelig egeninteresse i dette, da de vesentlig vil kunne redusere behovet for utbygging av strømnettet.

Teknologien er der, klar til bruk. Nordmenn er kjent for å omfavne teknologi på et tidlig stadium, og kan i løpet av kort tid kunne få verdens smarteste strømmarked.