Mamma Gògò: En film av Fridrik Thor Fridriksson

Tidligere Oscar-nominerte Fridrik Thor Fridrikssons er tilbake: Mamma Gògò er en hyllest til Fridrikssons egen mor som han mistet til Alzheimer – et tøft og ærlig selvportrett, med skarp satire av den islanske finanskrisen og filmindustrien for øvrig. Mamma Gògò er en vev av fortid og nåtid. Filmen har Fridrikssons essensielle filmingredienser - humor, medfølelse og et sterkt visuelt uttrykk.

SYNOPSIS
Vil spillefilmen Reisen tilbake redde den islandske filmindustrien? Det kan virke som om regissøren tror det. Og sannsynligvis hans mor Gógó. Ellers er det få. Uanfektet, men fattig, sikter regissøren mot stjernene: Hvis han får et nikk fra Oscar-komiteen så vil islendingene løpe til kinoene! Kreditorene er mer realistiske og vil ha pengene sine tilbake. Som om ikke finansielle problemer og manglende anerkjennelse er nok, begynner Gógó å gjøre de merkeligste ting – som å gå seg vill, glemme å skru av ovnen og plutselig miste besinnelsen. Når hun glemmer å skru av vannet og det flommer ned i naboens leilighet, må Gógó innse sannheten: Hun har fått Alzheimers. Ordet er som et sceneteppe som faller før forestillingen er ferdig. Sønnens finansielle problemer blir plutselig bagatellmessige når han forstår at han mister det mennesket som står hans hjerte nærmest. Mens Gógó blir mer og mer distansert fra nåtiden, opplever hun stadige gjensyn med en lykkelig fortid – en tid da hun var ung, vakker og forelsket.

REGISSØRENS ORD
Filmen er basert på to særdeles personlige aspekter i mitt liv: Min mors Alzheimers-syndrom og mine tidligere finansielle problemer. Mens jeg skrev manuset studerte jeg Islands finansielle kollaps med utgangspunkt i mine egne opplevelser, og flettet dem inn prosessen jeg gikk gjennom med å takle min mors sykdom. Likevel har ikke filmen et logisk feste i tid og sted. Jeg har ofte blitt spurt om hvorvidt det er emosjonelt utfordrende å bruke personlige hendelser i en film. Men jeg har brukt mitt eget liv som inspirasjon tidligere, i Kinodagar (1994) som tok utgangspunkt i min oppvekst i Reykjavik på 60-tallet. Ens eget liv kjenner man hvertfall godt, og det er et snev av sannhet som skinner gjennom og som publikum kan kjenne seg igjen i.

Min far døde da jeg var ung. Men min mor er fremdeles i live (til tross for at hun fikk Alzheimer for 12 år siden) og vi har alltid stått hverandre nære; hun har vært en viktig og positiv del av mitt liv og formet meg til den jeg er i dag. Og så plutselig, med denne sykdommen, begynte hennes person å endre seg og ble mer og mer ugjenkjennelig for meg. Opplevelsen var vanskelig, men gradvis, ettersom det tok tid å identifisere sykdommen. Jeg har sett filmer om Alzheimers som har vært veldig vage. Jeg ville gjøre denne filmen annerledes og prøve å se humoren i min egen situasjon; derfor, en komedie om film og Alzheimers. Alt i alt kan filmen betraktes som en klagesang til min mor.

Men filmen vektlegger også en filmskapers utfordringer. Som den filmfantasten jeg er, har jeg alltid laget referanser til filmhistorien og sitert andre filmskapere i mitt arbeid. Jeg er stolt av å ta del i filmhistorien og liker å si «Thank you for the music». Som Stanley Kubrick sier: «En film er – eller burde være – mer som musikk enn som fiksjon. Den bør ha progresjon i stemning og følelser. Det bakenforliggende temaet for emosjonen, meningen, alt det kommer senere.» Folk ser ofte symbolbruken i mitt arbeid. Jeg vil påstå at det er høyst tilfeldig, jeg er ikke bestandig klar over hva jeg gjør. Men mange ting i livet skjer jo slik: Ved tilfeldigheter. I blant skriver diktet seg selv.

Fridrik Thór Fridriksson

FRIDRIK THÓR FRIDRIKSSON, regissør og manusforfatter
Tidligere Oscar-nominerte Fridrik Thór Fridriksson er en av Scandinavias mest distingverte filmskapere med en merittliste på over 30 langfilmer, samt flere kort- og dokumentarfilmer. Internasjonalt fikk Fridriksson kritikerros og anerkjennelse for sin andre spillefilm Reisen tilbake (1991) som også ble Oscarnominert for Beste fremmedspråklige film.

Fridrikssons filmer er både dypt personlige og sterkt knyttet til islandsk kultur. Hans filmer har truffet det lokale publikummet på Island, men også et internasjonalt kinopublikum med bred kulturell bakgrunn. Mamma Gógó (2010) markerer Fridrik Thór Fridrikssons tilbakegang til fiksjonsfilmen etter hans dokumentar A Mother’s Courage (2009), med Kate Winslet som forteller.

KRISTBJÖRG KJELD, Mamma Gógó
Da Kristbjörg Kjeld ble uteksaminert fra det islandske dramaakademiet i 1958, hadde hun allerede spilt hovedroller. I mer enn 50 år har hun vært en av Islands fremste skuespillere – på scenen og på lerretet. Sammen med sin ektemann, Gudmundur Steinsson, en velrenommert dramatiker, har Kristbjörg opptrådd med forestillinger på Island og rundt om i Europa. Hun har medvirket i over 20 spillefilmer. I hennes første spillefilm var 79 af stodinni aka Girl Gógó fra 1962 hadde hun hovedrollen. Dette er en viktig del av Mamma Gógó, da flere scener fra 79 af stodinni blir anvendt som Gógós tilbakeblikk.

Gjennom årene har Kristbjörg Kjeld mottatt en rekke priser og anerkjennelse for sitt arbeid. I 1998 fikk hun den fremste nasjonale utmerkelsen man kan få på Island: Falkeordenen. I 2010 fikk hun utmerkelsen Årets kunstner i Reykjavik, samt Edda-prisen, for hennes tolkning av Mamma Gógó.

HILMIR SNÆR GUDNASON, Regissøren
Hilmir Snær Gudnason er en av Islands mest respekterte skuespillere i sin generasjon, og har spilt en rekke store roller, blant annet i Faust, Tre søstre, Hamlet, Richard den tredje, Mens vi venter på Godot, Idioten og Amadeus.

De siste 15 årene har han også spilt i filmer som blant annet Egill Edvardsson Agnes, Baltasar Kormakurs 101 Reykjavik, Måkens latter av August Gudmundsson, Universets engler av Fridrik Thór Fridriksson, foruten Mamma Gógó. Hilmir Snær Gundason har mottatt en rekke priser for sitt arbeid i film og teater.

Tittel: Mamma Gógó Regissør: Fridrik Thór Fridriksson

Medvirkende: Kristbjörg Kjeld, Hilmir Snær Gudnason, Gunnar Eyjólfsson, Margrét Vilhjálmsdóttir, Inga Maria Valdimarsdóttir, Ólafia Hrónn Jónsdóttir

Manus: Fridrik Thór Fridriksson

Foto: Ari Kristinsson

Klippere: Anders Refn, Sigvaldi J. Kárason, Tomas Potocny

Design: Árni Páll Jóhannsson

Musikk: Hilmar Örn Hilmarsson

Spilletid: 88 min Nasjonalitet: Island, Tyskland, Norge, Storbritannia, Sverige

Produksjonsår: 2010

Produsent: Gudrun Edda Thorhanesdottir, Fridrik Thor Fridriksson

Produksjonsselskap: Spellbound Productions, Filmhuset, Pandora Films, SVT, Berserk Films

Distributør: Europafilm AS