Experis: Stort behov for kompetanse på velferdsteknologi

Økende antall eldre og færre yrkesaktive unge høres ut som oppskriften på en økonomisk katastrofe. Nå digitaliseres helsesektoren for å møte fremtidens utfordringer og flere selskaper utvikler velferdsteknologi for den kommende eldrebølgen.

– Det har vært en markant økning i utbredelsen av velferdsteknologi de siste årene. Nasjonalt senter for e-helseforskning har funnet at det siden 2013 har vært en dobling av prosjekter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I enkelte regioner er det hele tre- og firedobling, sier Kristin Mehre, avdelingsdirektør for utvikling og teknologi i Helsedirektoratet.

Stor aktivitet i kommunene

Det er nå over 200 kommuner og totalt 28 prosjekter i Nasjonalt program for velferdsteknologi. Hun forteller at store kommuner som Oslo, Bærum og Kristiansand har kommet lengre med digitaliseringen og velferdsteknologi enn mindre kommuner.

– Vi kan anslå at over halvparten av norske kommuner nå jobber aktivt med velferdsteknologi. Mange kartlegger hvilke behov brukerne og kommunen har, noen er midt i en anskaffelse, mens andre har satt i drift løsningene. Erkjennelsen om at vi må lete etter nye måter å levere helse- og omsorgstjenester må være godt forankret i politisk og administrativ ledelse, sier Mehre.

Hun forklarer at velferdsteknologi er et vidt begrep som rommer flere ulike typer teknologi.

– I offentlige sektor er det primært fokus på trygghetsskapende teknologier, men flere prosjekter ser på oppfølging av kronisk pasienter på avstand, sier hun.

Ønsker å utvikle leverandørmarkedet

Mehre peker også på en positiv utvikling i leverandørmarkedet og at flere leverandører rapporterer om en oppsving i antallet anbud.

– Helsenæringen er i vekst, og vi samarbeider både med næringslivet og innovasjonsmiljøene. Myndighetene har en viktig rolle med å tilrettelegge for at markedet utvikler tjenester og produkter det faktisk er behov for. Vi stimulerer til mer innovasjon i anskaffelsene, sier hun.

Helsedirektoratet jobber mye med tekniske råd til leverandører og kommuner som anskaffer.

– Vi tilrettelegger også for at velferdsteknologisk utstyr kan utveksle data med eksisterende helseapplikasjoner og systemer, som for eksempel pasientenes elektroniske journal. Dette fordrer grensesnitt og standarder som myndighetene definerer i samarbeid med leverandørmarkedet, sier hun.

Direktoratet for e-helse bruker arbeidstittelen "velferdsteknologisk knutepunkt" om utviklingen av en helhetlig teknisk arkitektur.

– Arbeidet vil bidra til en felles plattform for teknologibedriftene og vil fjerne barrierer for innovasjon. Dette handler om dialog og samarbeid, avslutter Mehle.

Trenger flere eksperter på velferdsteknologi

Også bemannings- og konsulentbransjen merker økende satsning på velferdsteknologi.

– Vi ser at stadig flere private og offentlige virksomheter benytter ny teknologi for å effektivisere helsetjenester. Behovet for kompetanse i skjæringspunktet mellom helse og teknologi er økende, sier Bård Skjelstad, rådgiver i Experis.

Selskapet har konsulenter som jobber i flere spennende prosjekter.

– Vi er blant annet engasjert i BigMed-prosjektet på Oslo universitetssykehus. Her ser man på hvordan nye IT-verktøy kan bistå helsepersonell med å bestemme behandlingsmetoder. Løsningen skal sammenstille store mengder kompleks informasjon og fremstille denne på en brukervennlig måte, sier Skjelstad.

Han mener behovet for spesialisert kompetanse vil øke i årene som kommer.

– I slike prosjekter det det viktig med kompetanse på interaksjonsdesign, brukervennlighetsprinsipper og digital tjenestedesign. Jeg tror dette er kompetanse som vil få stor betydning i utviklingen av fremtidens velferdsteknologi, avslutter Skjelstad.

Kilde:

Kristin Mehre, avdelingsdirektør utvikling og teknologi, Helsedirektoratet

Bård Skjelstad, Rådgiver, Experis IT