- Sammen er vi ikke så flinke

- Uttrykket «sammen er vi sterke» stemmer dessverre ikke alltid når det er snakk om samvirke mellom beredskapsetatene, sier Bjørn Danielsen. Han har de siste tre årene vært prosjektleder for en felles etter- og videreutdanning for nød- og beredskapsetatene ved Politihøgskolen i Oslo.

Totalberedskapskommisjonen overleverte mandag 5. juni sin rapport «Nå er det alvor». Blant de ti hovedanbefalingene er at «Samarbeidet på tvers av sektorer må styrkes.» Bedre samordning og ikke minst samtrening av beredskapsaktørene har imidlertid stått på agendaen lenge. Veldig lenge. I sommer er det 25 år siden Stiftelsen Norsk Luftambulanse etablerte Tverrfaglig Akuttmedisinsk Samarbeid (TAS) og startet med kursing av redningsetatene. Det er de fortsatt i stor grad alene om å gjøre.

- Som Totalberedskapskommisjonen påpeker, så er ikke samarbeid på tvers av sektorene godt nok. Vi får det fortsatt ikke til – og det er fortsatt en frivillig stiftelse som den viktigste aktøren og pådriveren, sier Danielsen.

- Etterpåklokskap, det er vi imidlertid verdensmestre i. Vi er veldig flinke til å bygge beredskap for hendelser som har vært, men ikke så flinke til å ligge i forkant og tenke proaktivt.

Med krigen i Ukraina har sikkerhet og beredskap kommet høyere på agendaen. Men Danielsen peker på at også andre forhold, som økt migrasjon og ikke minst klimaendringer gir oss store utfordringer.

- Det går for eksempel mer enn 200 skred over vei hvert år her i landet, men hvor ofte øver lokale redningsetater sammen på et slik scenarie? Hvordan skal vi kunne utnytte kapasiteter i de ulike etatene og andre aktører ved slike hendelser eller ved ulykker om vi ikke vet om hverandre på forhånd? Nøkkelen er økt kunnskap om hverandre og å trene mer sammen, sier han.

- Alle må kjenne til de ulike aktørene, deres ressurser og vite om hverandre og hverandres oppgaver. Derfor er det så viktig å ha øvd samvirke før en hendelse.

Som prosjektleder for en felles etter- og videreutdanning for nød- og beredskapsetatene har Danielsen brukt en modell med «ringer» rundt et skadested som illustrasjon på de ulike aktørene som er involvert:

- Hver og en må forstå at de er brikker i en helhet, og at det de gjør eller ikke gjør, kan få konsekvenser for de øvrige aktørene. Litt som «ringer i vann» som denne modellen illustrerer.

En modell for bedre samvirke er etablering av et felles innsatsleder-forum på lokalt nivå. Det er noe Danielsen mener bør på plass over hele landet. Men han tror ikke det skjer før kommunene blir pålagt å etablere en slik møteplass.

- Kommunal beredskap i for stor grad valgfag. Så lenge det ikke er pålagt, blir man i for stor grad sittende og vente på at noen andre tar en beslutning.

- Vi har ved de aller fleste hendelsene nok ressurser, men erfaringen viser at vi ikke klarer å utnytte de godt nok. Er krisen alvorlig nok, klarer vi som regel å løse oppgaven sammen, men vi mister verdifull tid og det kan koste liv.

Bjørn Danielsen vil presentere noen av erfaringene fra prosjektet med en felles etter- og videreutdanning for nød- og beredskapsetatene under årets CIM-konferanse, 26. og 27. september.