Ny kunnskap kan gi mer treffsikker plassering av oppdrettsanlegg

Koraller og svamp lever skjult i dypet. Nå gir ny forskning bedre svar på hvordan de kan beskyttes når oppdrettsanlegg planlegges.

Langt under overflaten finnes det landskap de færreste av oss får se. Her vokser koraller og svamp sakte frem på fjell og stein. Noen av artene kan bli gamle, og de skaper leveområder for andre organismer på havbunnen.

Når nye oppdrettsanlegg skal plasseres, er spørsmålet derfor ikke bare hvor det er praktisk å drive. Det handler også om hva som finnes på bunnen, hvordan strømmen går, og hvor partikler fra anlegget faktisk ender opp.

Et nylig avsluttet forskningsprosjekt, finansiert av FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, ledet av Havforskningsinstituttet viser at utslipp fra oppdrett kan påvirke flere sårbare arter. Samtidig gir prosjektet kunnskap som kan gjøre vurderingene mer presise enn før.

– Viftesvamp er svært følsomme for utslipp fra havbruk. I en avstand på opptil 600 meter fra oppdrettsanlegg fant vi viftesvamper med nedbrutt vev og cellulært stress, sier Katherine Dunlop ved Havforskningsinstituttet, som har ledet prosjektet.

Strømmen betyr mer enn avstanden alene

En av de viktigste lærdommene er at en fast avstand på kartet ikke alltid forteller nok. To steder kan ligge like langt fra et anlegg, men likevel få svært ulik påvirkning.

Forklaringen ligger i strøm, bunnforhold og terreng under vann. Partikler fra spillfôr og avføring kan drive i bestemte retninger før de legger seg på bunnen. Derfor kan ett korallområde bli mer utsatt enn et annet, selv om avstanden til anlegget er den samme.

– Det handler ikke nødvendigvis om hvor nær anlegget artene står, men om hvor mye anriket sediment det er på disse stedene, forklarer Dunlop.

• Les mer om prosjektet på Havforskningsinstituttets hjemmeside: Slik påvirker utslipp fra oppdrettsanlegg koraller og svamper i nærheten.

Havets varsellamper

Forskerne har undersøkt havbunnen ved sju oppdrettslokaliteter i Møre og Romsdal og Nordland. De har sett på arter som risengrynkorall, sjøtre, sjøbusk, øyekorall, kålrabisvamp, viftesvamp og bergskjell.

Resultatene viser at artene reagerer ulikt. Viftesvamp peker seg ut som spesielt følsom. Korallarver kan også være sårbare for enkelte kjemiske avlusningsmidler. Bergskjell tåler derimot mer belastning enn flere av de andre artene.

Slik kunnskap er viktig fordi forvaltning og næring ikke kan behandle alt liv på bunnen likt. Noen arter kan fungere som tidlige varsellamper. Andre tåler mer, men kan likevel være viktige deler av økosystemet.

Kan oppdage stress før skaden synes

Prosjektet har også testet metoder som kan gi tidligere varsel om påvirkning. En av metodene undersøker om cellene i svamp viser tegn til stress før skaden blir synlig med kamera.

For oppdrettsselskaper, myndigheter og lokalsamfunn betyr dette at miljøvurderinger kan bli mer treffsikre. Det kan bli enklere å finne gode lokaliteter, følge med på eksisterende anlegg og velge teknologi som reduserer belastningen på havbunnen.

– Når vi vet mer om hvor og hvordan utslipp påvirker ulike arter, får vi et langt bedre grunnlag for å vurdere risiko og ta gode beslutninger om lokalisering og drift, sier Eirik Ruud Sigstadstø, fagsjef i FHF.

Nærbilde av bunnsamfunn med koraller, svamp og skjell. Koordinater og annen lokaliseringsinformasjon er fjernet fra bildet. Foto: Havforskningsinstituttet

Om prosjektet:

VDWS Transition er finansiert av FHF og ledet av Havforskningsinstituttet.

Prosjektet er gjennomført i samarbeid med blant andre NINA, Nord universitet, Møreforsking, NORCE og Akvaplan niva.

Sluttrapporten er publisert som Rapport fra havforskningen 2026 14. FHF prosjektside: VDWS Transition, prosjekt 901785.

Dette viser prosjektet:

For flere kommentarer:

Flere bilder til bruk for media: 901785 VDWS Transition