Ny rapport: – Strømnettet i Nord-Norge mangler kapasitet for vekst i sjømatnæringene

Nye analyser fra Menon Economics viser at mangelen på nettkapasitet nå er i ferd med å bli en kritisk barriere for sjømatnæringen i nord.

– Det er i realiteten ingen kapasitet for nye store prosjekter på kort og mellomlang sikt i nord, sier senior manager Oddbjørn Grønvik i Menon Economics.

Han har ledet arbeidet med å kartlegge fiskeri- og havbruksnæringens nåværende og fremtidige behov for kapasitet i strømnettet. Forrige uke ble rapporten presentert på Kystens Hus i Tromsø.

Den viser at behovet for elektrifisering og vekst i fiskeri- og havbruksbedriftene i Norge kan øke med opp mot 140 prosent frem mot 2040.

Rapporten peker på flere områder der tilgangen allerede er kritisk. De mest krevende regionene er Nord-Norge, Sunnmøre og Bergensområdet/Haugalandet.

– Vi står overfor et strømnett som har manglende kapasitet for å ta imot vekst i sjømatnæringen, i flere av våre mest sentrale sjømatregioner i Norge, sier Grønvik.

Det er FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansering som har finansiert rapporten av Menon Economics.

• Filmen kan lastes ned i breddeversjon her: https://vimeo.com/1141450371?share=copy&fl=sv&fe=ci
• Og i høydeformat for SOME: https://vimeo.com/1141997544?share=copy&fl=sv&fe=ci

Kapasitet i strømnettet i nord er kritisk:

Rapporten viser at det er et særlig sterkt press i strømnettet i Nord-Norge.

Fra Narvik i sør til Hammerfest i nord finnes det ikke kapasitet til nye etableringer uten store oppgraderinger.

For to uker siden ble grunnsteinen lagt ned til det nye datasenteret i Bjerkvik, i Narvik kommune.

Ifølge NRKs beregninger vil datasenteret kunne bruke opptil 290 MW – like mye som alle husstandene i Troms og Finnmark, og på nivå med hele det samlede effektbehovet for sjømatnæringen i Nordland, Troms og Finnmark i dag (280 MW).

I tillegg vil elektrifiseringen av Melkøya i Finnmark legge beslag på betydelige mengder kapasitet.

I Finnmark vil situasjonen bli spesielt krevende når elektrifiseringen av LNG-anlegget på Melkøya kobles på strømnettet. Prosjektet er ventet å gi en økning på rundt 360 MW i kraftoverføringen på et allerede belastet linjenett.

– I Øst-Finnmark er sentralnettet fullt utnyttet, og det vil være begrensede vekstmuligheter for større anlegg uten nye tiltak, sier Oddbjørn Grønvik.

Regionsjef i Sjømat Norge, Kine Mari Karlsen mener rapporten tydelig viser at det er en kritisk mangel på nettkapasitet og nye tilknytninger i nord, og dette rammer sjømatnæringen hardt.

– Strømnettet i dag er en propp. Sjømatnæringen er en av de viktigste motorene for sysselsetting og verdiskaping i Nord-Norge, men uten tilgang på energi stopper det opp, sier Karlsen.

Ønsker å fase inn ny utslippsfri teknologi

Sjømat har lavt klimaavtrykk, og næringen har i mange år arbeidet systematisk med elektrifisering og teknologiutvikling for å ha et lavest mulig klimaavtrykk, sikre arbeidsplasser, aktivitet i en fremtidsrettet næring og levere mat.

Karlsen minner om at ny klimavennlig teknologi trenger kraft, men for å frakte denne kraften til bedriftene må det være nettkapasitet.

– For det første påvirker det helt klart lokal sysselsetting og verdiskaping, men også muligheten for å levere sunn og god mat med lavest mulig klimaavtrykk. Så vi trenger raskere utbygging av strømnett, ladeinfrastruktur, økt kraftproduksjon og få bort køene for å få koblet seg på strømnettet, sier Karlsen.

• Les mer om hvordan mangel på tilgang på strøm, i tillegg til strømnett, gjør det umulig for sjømatnæringen å nå klimamålene innen 2040.

Vanskeliggjør videreforedling og grønt skifte

Thomas Skrede Lund fra Brødrene Karlsen på Husøy deltok under presentasjonen. På Nord-Senja har hvitfiskbedriftene i lang tid jobbet for å få tilgang til ny nettkapasitet.

– Hvis ikke kapasiteten i nettet øker, blir det svært vanskelig å øke videreforedlingen i Nord-Norge, sier Skrede Lund.

Sjømat har lavt klimaavtrykk, og næringen har i mange år arbeidet systematisk med elektrifisering, nye fôrtyper og teknologiutvikling for å ha et lavest mulig klimaavtrykk.

– Vi trenger raskere utbygging av strømnett, ladeinfrastruktur, økt kraftproduksjon og få bort køene for å få koblet seg på strømnettet, påpeker Kine Mari Karlsen i Sjømat Norge.

Ny klimavennlig teknologi trenger kraft, men for å frakte denne kraften til bedriftene må det være nettkapasitet.

– Uten nettkapasitet går ikke dette opp. For det første påvirker det helt klart lokal sysselsetting og verdiskaping, men også muligheten for å levere sunn og god mat med lavest mulig klimaavtrykk, legger hun til.

Sjømatnæringen varslet FHF om manglende kapasitet

Øyvind Hilmarsen, fagsjef i FHF, har finansiert rapporten etter gjentatte meldinger om at sjømatbedrifter ikke får igangsatt nye prosjekter på grunn av manglende nettkapasitet.

Flere sjømataktører blir satt i reservasjonskø fordi andre store kraftkrevende prosjekter allerede har tatt mye av kapasiteten, noe som gjør at det kan ta mange år før nye prosjekter kan knyttes til strømnettet.

– Rapporten dokumenterer det sjømatnæringen allerede har signalisert til FHF, at mangel på strømnett kan bli en vesentlig barriere for omstilling og vekst i sjømatnæringen, sier Hilmarsen.

Hilmarsen peker på at fiskemottak, slakterier og oppdrettsanlegg i Finnmark nå møter reelle fysiske begrensninger i nettet.

– Dette kan bli en vesentlig barriere for omstilling og vekst i sjømatnæringen, sier han.

FAKTABOKS: Sjømatnæringens behov for nettkapasitet

• Kritisk utfordring:
  En ny rapport fra Menon Economics viser at de største sjømatregionene i Norge har begrenset tilgang på kapasitet i strømnettet.
• Avstand til kraftnettet:
  Det sentrale kraftnettet går hovedsakelig gjennom innlandet, mens sjømatnæringen ligger langs kysten – ofte langt unna kapasiteten som kreves for vekst og elektrifisering.
• Dagens behov:
  Sjømatnæringen bruker i dag rundt 1 000 MW effekt fra strømnettet (988 MW ifølge kartleggingen).
• Behov i 2040:
  Effektbehovet ventes å øke kraftig som følge av vekst og elektrifisering:
  – Lavt scenario: ca. 1 500 MW
  – Høyt scenario: opptil 2 350 MW
• Sammenlignbare størrelser:
  2 350 MW tilsvarer kapasiteten i både sjøkabelen til Tyskland (NordLink, 1 400 MW) og sjøkabelen til Storbritannia (North Sea Link, 1 400 MW).
• Mange små punktuttak – stort samlet behov:
  Små, spredte lokaliteter gir et stort samlet press om de elektrifiseres samtidig.
• Mest utsatte regioner:
  Nord-Norge, Sunnmøre og Bergensområdet/Haugalandet har minst kapasitet og lengst køer for tilknytning.
• Ledetider i nettet:
  Regionalnett (132 kV): 7–15 år
  Transmisjonsnett (300–420 kV): 10–20 år

Kontakt:

Prosjektleder Menon Economics Oddbjørn Grønvik

+47 992 61 349 oddbjorn.gronvik@menon.no

Kine Mari Karlsen, regionsjef Sjømat Norge

+ 47 472 60 878 kmk@sjomatnorge.no

Thomas Skrede Lund , Br Karlsen

+47 991 67 447 thomas.lund@brkarlsen.no

Øyvind Hilmarsen, fagsjef FHF

+47 954 76 154 oyvind.hilmarsen@fhf.no