Pant på teiner kan kutte spøkelsesfiske – to nye rapporter peker ut veien videre

Hvert år går tusenvis av teiner tapt langs norskekysten. Nå viser to ferske rapporter at en panteordning kan bli et effektivt virkemiddel mot spøkelsesfiske og marin forsøpling – dersom den utformes riktig.

– Prosjektet blir en øvelse i å flette sammen økonomisk teori, et avfallssystem i endring og mange ulike aktører langs verdikjeden for teiner, sier en av prosjektlederne Carl Höjman, fagsjef for marin forsøpling i SALT.

Spøkelsesfiske er blitt et stort problem i norske kystnære farevann, der tapte fiskeredskaper fisker videre på havbunnen og fanger og dreper dyr i årevis.

Havforskningsinstituttet (HI) anslår at nordmenn tapte nær 15.000 hummerteiner bare i 2017. Siden den gang er over 24 000 tap av fiskeredskaper meldt til Fiskeridirektoratet.

Dette har ført til økte krav til nedbrytbare tråder, for å åpne teine, og forslag om nedbrytbare teiner.

Utreder pant på teiner

FHF finansierer et prosjekt, som vare frem til desember 2026, som skal utrede muligheten for en panteordning på teiner.

Nå er flere delrapporter i forskningsprosjektet klare.

Forsknings- og rådgivningsselskapet SALT peker i sin delrapport på at vær og strøm, kollisjoner mellom bruk, samt manglende kunnskap hos fiskere, er de viktigste årsakene til at teiner går tapt.

Carl Höjman mener prosjektet gir håp:

– Mange har nok spurt seg om ikke en panteordning hadde vært lurt for å få bukt med tapet av teiner. Det er derfor ekstra gledelig at FHF nå muliggjør en grundig utredning av tematikken, sier han.

To nye rapporter er klare

I prosjektet «Panteordning for teinefiske» foreligger det nå to sentrale delrapporter:

• Kartlegging av dagens bruk av teiner (SALT, august 2025):
  Gir en virkelighetsbeskrivelse av dagens teinemarked, tap og avfallshåndtering. Rapporten viser at både fritids- og yrkesfiskere mister store mengder redskap, og at avfallssystemene i dag i hovedsak sender innsamlede teiner til forbrenning eller deponi. Avfallsselskapene er positive til pant, men peker på behov for bedre sortering og gjenvinningsløsninger.
  Last ned rapporten
  
• Samfunnsøkonomisk rammeverk (Menon Economics, august 2025):
  Vurderer hvordan en panteordning kan utformes fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Konklusjonen er at en panteordning er et aktuelt tiltak, men at utformingen vil være avgjørende for effekten. Det er blant annet viktig med gode innsamlingsløsninger og en pantesats som motiverer til bevaring av redskaper og innlevering uten å gi stort rom for misbruk.
  Last ned rapporten

Dette er viktig for at pant skal virke

I rapporten pekes det på følgende forhold som særlig viktige for at en panteordning skal fungere etter hensikten:

• Brukervennlig organisering av innsamlingspunkter med enkel innlevering der fiskere ferdes (havner, mottak, bøterier).
• Riktig pantesats – høy nok til å motivere, lav nok til å unngå feilbruk.
• Tydelig avgrensning av hva som inkluderes i ordningen, herunder en avklaring av om gamle redskap skal inkluderes.
• Hensiktsmessig organisering av ordningen og en balansert fordeling av kostnader mellom aktørene.

Veien videre

Prosjektet, som varer ut 2026, skal nå gå videre med å utvikle konkrete forslag til organisering av en mulig panteordning og utforme en pilotordning.

Målet er å redusere omfanget av spøkelsesfiske og sørge for at gamle teiner faktisk kommer på land.

– Dette viser at vi nå har fått en kunnskapsbasert oppskrift på hvordan en panteordning kan utformes for å faktisk redusere spøkelsesfiske. Rapportene bekrefter at pant kan bli et effektivt virkemiddel, men bare dersom det kombineres med produsentansvar, gode innsamlingsløsninger og riktig pantesats, sier Eduardo Grimaldo, fagsjef fiskeri i FHF.

Les mer om Prosjektet: 902007

Trenger du bilder? Havforskningsinstiuttets bilder kan brukes fritt for redaksjonene mot kreditering av fotograf og institutt:.

Dette er viktig for at pant skal virke

I rapporten pekes det på følgende forhold som særlig viktige for at en panteordning skal fungere etter hensikten:

• Brukervennlig organisering av innsamlingspunkter med enkel innlevering der fiskere ferdes (havner, mottak, bøterier).
• Riktig pantesats – høy nok til å motivere, lav nok til å unngå feilbruk.
• Tydelig avgrensning av hva som inkluderes i ordningen, herunder en avklaring av om gamle redskap skal inkluderes.
• Hensiktsmessig organisering av ordningen og en balansert fordeling av kostnader mellom aktørene.

Fakta om prosjektet

Prosjektnavn: Utredning av panteordning for teinefiske
Kostnadsramme: 2,995 millioner kroner
Varighet: 01.01.2025 – 15.12.2026

Hovedmål:

Å utrede hvordan en panteordning for teiner kan innføres, og hvilken konsekvens den kan ha i fiskerinæringen.

Delmål

• Utrede hvordan en panteordning kan innføres for teiner fra kommersielt- og fritidsfiske.
• Utrede konsekvensene for fiskerinæringen.
• Identifisere mangler i systemet for implementering.
• Vurdere utvikling av en digital løsning for informasjonsflyt, der rapporteringspliktige kan registrere informasjon i en sentral database.

FHF-ansvarlig:

• Eduardo Grimaldo, fagsjef fiskeri – Ålesund eduardo.grimaldo@fhf.no | 40 62 40 14

Prosjektleder (Menon Economics):

• Oddbjørn M. Grønvik, senioranalytiker, Menon Economics AS oddbjorn.gronvik@menon.no | 992 61 349

Prosjektleder (SALT):

• Carl Höjman, fagleder marin forsøpling, SALT AS carl@salt.nu | 919 03 484

Relaterte nyhetssaker siste år:

• NRK: Rekordfunn i kampen mot spøkelsesfiske
• Kystens Næringsliv og Fiskeribladet: «Fjorgyn» maktesløs i kampen mot «spøkelsesfiske»
• Forskning.no: Spøkelsesfiske: Dette kan gjøre at flere fiskere velger utstyr som brytes ned
• Havforskningsinstituttet 2022: – Nær umulig å rydde områder der mange fortsatt fisker
• Havforskningsinstiuttet 2020: – Vi trenger teinevett like mye som fjellvett