Proximity og forskjellene mellom GPS, Wifi, NFC, RFID og beacons

Proximity handler om nær og nærhet

De siste årene har teknologien muliggjort flere bruksområder. I dag har hver og en av oss en mobiltelefon i lomma (81% i følge TNS Gallup) og det åpner for nye og interessante måter for virksomheter å kommunisere med kundene sine på. Vi har for lengst blitt godt vant med SMS og MMS, og de mange av oss har lang fartstid med bruk av lynmeldingstjenester fra Skype, ICQ og MSN Messenger. Inntoget av sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram og Snapchat har skapt kraftige endringer i hvordan vi mennesker kommuniserer med hverandre, og hvordan selskaper forsøker å kommunisere med sine kunder på.

Proximity som område tilfører disse kommunikasjonskanalene ytterligere egenskaper og muligheter, samtidig som det oppstår nye kanaler. Hovedstyrken og forskjellen mellom de digitale kommunikasjonskanalene og proximity er at man vet hvor brukeren befinner seg rent geografisk. Og den geografiske lokasjonen er i tillegg ganske så nøyaktig. Proximity som kommunikasjonsteknologi dekker både ”nær” og ”nærhet”.

Ord som både "nær" og "nærhet" beskriver på mange måter mulighetene proximity tilrettelegger for, slik også Wiktionary beskriver proximity:

proximity (plural proximities) - closeness; the state of being near as in space, time, or relationship.

Teknologien

Det er mange teknologier, gamle som nye, som inngår i proximity-sfæren. Det er verdt å nevne at teknologiene som beskrives ikke nødvendigvis er konkurrerende. Det er etter mitt syn mer naturlig å se disse i sammenheng for å skape en samlet bedre tjeneste og kundeopplevelse, enn at det ene erstatter noe annet. Derfor er det også viktig å forstå forskjellene mellom de forskjellige teknologiene:

GPS

Selv om GPS (Global Positioning System) ikke nødvendigvis er det første man tenker på når man snakker om proximity så er det en svært viktig del allikevel. Grunnen til dette er fordi GPS fungerer utmerket i form av at det dekker all utendørs bruk og er ”nøyaktig nok”. GPS baserer seg på satellitter sin triangulering av GPS-enheten, vi snakker i praksis om smarttelefonen din.

Mange snakker om geofence. Geofence er som wikipedia skriver:

”A geofence is a virtual perimeter for a real-world geographic area.”

Det praktiske med geofence er at det er svært lett å definere. Du benytter et digitalt kart og markerer de punktene som skal inngå i ditt virtuelle område. Når operativsystemet i en smarttelefon oppdager at man er innenfor dette området (forutsetter at applikasjonen din har tilgang til lokasjon) så trigges den aktiviteten du vil skal skje på telefonen. Styrken i dette er at det er svært fleksibelt og enkelt å sette opp geofence fra et sentralt system. Dessuten er infrastrukturen på plass i form av satellitter som dekker hele jordkloden, og at alle forbrukere i praksis har en GPS i lomma i form av smarttelefonen sin. Svakheten er at bruk av GPS trekker en del strøm fra telefonen samtidig som GPS kun fungerer utendørs. Noen vil dessuten argumentere for at GPS ikke er nøyaktig nok til å skape gode nok digitale brukeropplevelser som er så nære at det fanger forbrukers hele oppmerksomhet for en periode.

Wifi

Om du er i en butikk, eller slapper av på en café, er sannsynligheten stor for at du blir tilbudt tilgang til trådløst Internett, og som oftest helt gratis. I mange tilfeller må du registrere deg første gangen. Neste gang du går inn i samme café eller butikk kan du derimot risikere å bli tilkoblet automatisk. Vi som forbrukere aksepterer gjerne bruksvilkår der vi samtykker til at tjenesteyteren kan samle inn, analysere, benytte og dele personopplysningene og bruksmønsteret vårt på det trådløse nettet. Ofte fordi vi ikke tar oss tid til å lese bruksvilkårene. På den måten vet tjenesteyteren, butikken eller kafeen at du er hos de, og over tid vil de også kunne få vite hvor ofte du er på besøk, hvor lenge du er på besøk og til hvilke tidspunkt og ukedager du kommer på besøk. Dette kan brukes til å danne seg et bilde av deg som kunde. Dette er innsikt og kunnskap som i sin tur kan benyttes for å skape en bedre kundeopplevelse for deg, og som i neste runde kan bidra til at butikken eller caféen kan tjene mer penger på deg.

NFC

Near Field Communication var og er til dels spådd en spennende fremtid. Teknologien har lenge vært omdiskutert, men etter at Apple valgte å adoptere teknologien i iPhone 6 og iPhone 6+ i form av betalingsløsningen Apple Pay, har NFC fått ”ny vind i seilet”. NFC knyttes ofte til betalingsscenarioer og i Norge har noen banker sammen med Telenor opprettet betalingstjenesten ValYou.

NFC er ikke en spesiell ny teknologi, og sannsynligheten er stor for at du allerede benytter deg av NFC daglig allerede. Det er for eksempel svært normalt at nøkkelkort på arbeidsplasser benytter NFC. Styrken i NFC er at teknologien er trådløs, men NFC-teknologien krever at man er relativt nær, omlag 10 cm – til NFC-sensoren for at funksjonaliteten skal fungere. Denne type nærhet trekkes ofte frem som en del av sikkerhetsmekanismen som NFC tilbyr og er nok noe av grunnen til at VISA payWave med flere har tatt i bruk NFC i bankkortene sine.

RFID

Radio Frequency Identification er en teknologi som oftest benyttes til å lokalisere og følge fysiske produkter i for eksempel en logistikktransport fra ett sted til et annet. Teknologien er svært enkel å benytte, og åpner for rask og enkel identifisering innenfor små fysiske områder. Det er derfor logistikkorienterte tjenester og leverandører har åpnet øynene for teknologien. RFiD kan bidra til at logistikkhåndtering blir enda mer automatisert enn tidligere. Dette kan igjen føre til at logistikktjenestene blir raskere, mer effektive og kostnadsbesparende.

Ifølge IDTechEx var det globale RFID-markedet i 2014 verdsatt til nærmere 9 milliarder dollar, opp fra omtrent 7 milliarder dollar i 2012. Dette inkluderer da hele RFID-markedet, fra selve RFID-brikkene, RFID-lesere, samt programvare og tjenester for RFID-kort i alle formfaktorer. RFID-markedet er fortsatt i sterk vekst, og IDTechEx anslår at markedet vil vokse til nesten 28 milliarder dollar frem mot 2014. Les mer om RFID-markedet i rapporten til IDTechEx.

Beacons

Det siste året har flere og flere hørt om beacons og ikke minst iBeacons. Sistnevnte er fra Apple. Flere skriver at dette endelig knytter online adferd med offline, og at dette vil være den hellige gral hva gjelder markedsføring. Det er mye sant i at beacons åpner for helt nye måter å kommunisere, samle informasjon og skape spennende nye brukeropplevelser på. Teknisk sett er beacons blåtannbaserte radiosendere som utfører én enkelt funksjon, den sender ut sin ID ved hjelp av radiobølger. Det er faktisk alt den gjør.

Alt det smarte ligger i mobiltelefonens operativsystem og mobilapplikasjoner. Når operativsystemet i smarttelefonen oppdager en beacon sjekker den om dette er en kjent beacon. Dersom man kjenner igjen ID-en fra den respektive beacon, vil operativsystemet si ifra til mobilapplikasjonene som ”eier” beaconet at nå er beacon med ID X i nærheten. Deretter utfører mobilapplikasjonen det den er blitt instruert til å gjøre. Noen ganger vil dette bety at den skal vise en pushmelding til brukeren. Andre ganger skal den ikke gjøre noe som helst utenom å registrere at man har vært i nærheten av beacon X. Men den kan også utføre mer kompliserte funksjoner som å gi beskjed til nærmeste digitalskjerm, informasjonsskjerm eller reklameskjerm, at nå skal man vise tilpasset innhold til kunden som befinner seg i umiddelbar nærhet.

Beacons fungerer både på kort og relativt lang avstand. Hva gjelder beacons er det vanlig å snakke om en radius fra et par cm, og opp til hele 70 meter. I og med at dette er radiobølger påvirkes signalet av materialer i konstruksjoner, mennesker, samt form og fasong på nærliggende objekter. Det vil derfor variere hvor mange beacons som må monteres for å oppnå ønsket resultat.

Det er også viktig å være klar over hva som kreves for å nyttiggjøre seg av beacons. Man må ha en smarttelefon med Blåtann, samt en mobilapplikasjon som har fått tilgang til lokasjonen i bakgrunnen.

Det er vanlig å si at beacons er enkle å montere og billige å kjøpe. For å oppnå ønsket effekt skal man samtidig forstå at dette er ofte mer kompleks enn hva det ser ut som når man googler etter beacon-informasjon. Et grunnleggende og ufravikelig prinsipp, er at personen selv er eier av sine personopplysninger, og ingen andre. Samtidig er det viktig å påpeke at brukeren selv gir sitt samtykke til at selskaper, som ofte kommer i form av tjenester som Facebook, Snapchat, Aftenposten sin mobilapplikasjonen, Instagram, Gmail, SAS, DNB, med flere får rett til å samle inn og benytte personopplysningene til brukeren. Brukeren samtykker dessuten til at tjenesten kan dele disse personopplysningene med tredjeparter. Det er dessuten relativt normalt at tjenesteyteren har anledning til å samle anonymiserte data som kan kommersialiseres på en eller flere måter.

Forskjeller og fordeler

Jeg har prøvd å illustrere proximity sine mange fasetter og teknologier. Her har de forskjellige teknologiene fordeler og ulemper, og man må vurdere hver opp mot sitt behov. Hvilken funksjon og tjeneste ønsker leverandøren å tilby, og hva passer best på den fysiske lokasjonen dette skal skje? Etter mitt syn bør flere benytte disse teknologiene sammen for å sikre en god brukeropplevelse eller kundereise.

Blant annet vil disse teknologiene sammen potensielt heve en kundereise betraktelig og gjøre både forbruker mer fornøyd og leverandøren bedre.

Ser vi da på de forskjellige teknologiene, er det derimot en viktig ting å merke seg, og det er mobiltelefonen. Det er kun RFiD som ikke er en naturlig del av dagens mobiltelefoner. Dette illustrerer i grunn også hvorfor RFiD ikke er så kjent og bevisst benyttet av forbrukeren. De andre teknologiene er relativt godt kjent for forbrukere, selv om NFC og Beacons fortsatt har et stykke å gå, før ”alle” er klar over hva teknologien betyr.

Konklusjon

I fluxLoop bryr vi oss ikke i hovedsak om teknologien, men om verdien proximity kan skape for kunder og leverandører. Vi har utviklet en proximityplattform som vi har kalt for Pinch. Pinch stimulerer til bruk av proximity for å skape en ny eller forbedre en eksisterende brukeropplevelse. Dette omfatter bred bruk av teknologi, bevisst forhold til data og personvern samt viktigst av alt – sørge for at forbrukeren og leverandøren sitter igjen med reell verdi etter at man bevisst eller ubevisst har tatt del i en proximitybasert tjeneste.

Har du lyst til å se og oppleve vår proximityløsning må du besøke oss på Gulltaggen 2015. Vi holder til på stand sammen med Clear Channel.

Er du generelt sett interessert i hva vi jobber med vil vi gjerne at du tar kontakt, meld deg på vårt nyhetsbrev, få tilsendt white papers eller si hei her: Tell me more!