Verdens poesidag 21. mars

Nettopp fordi dikt kan romme det ekstremt personlige og samtidig allmenne, kan det fortelle oss noe om det å være menneske. Uansett hvor man bor har man de samme spørsmålene og følelsene. I tillegg har dikt og muntlig overføring vært brukt til å overlevere sentrale verdier i ulike kulturer gjennom generasjoner og gjennom historien.

Verdens poesidag 21. mars.

UNESCO ønsker en feiring av denne delen av vår kulturarv. Dette gir oss en anledning til å fokusere på den muntlige tradisjonen i å framføre dikt, å lære om dikt som kunst, å sette søkelys på poesi i samspill med andre kunstformer, å støtte forlag og utgivere av poesi, og å vise fram poesi i media på en positiv måte.

Det er også viktig å vise at poesi og dikt ikke er en utdatert kunstform, men noe som kan gi ulike samfunn en felles identitet.

Poesidagen 21. mars er også en anledning til å støtte og hylle språklig mangfold gjennom poesi, og spesielt truede språk kan få en sterkere stemme gjennom poesi.

UNESCO oppfordrer alle medlemsland, sivilt samfunn, private og offentlige til å feire poesidagen.

Verdens hukommelse

UNESCO har i sin oppgave å bevare "verdens hukommelse". Av dikt og diktsamlinger finner vi disse syv viktige originalverkene:

“Bayasanghori Shâhnâmeh” (Kongenes bok) (1000-tallet)

Diktsamlingene til Christopher Okigbo (1930–1967)

Samlingen til Nezami’s Panj Ganj (fra 1141 to 1209)

Samling av manuskripter til Khoja Ahmed Yasawi

La Galigo (1300-tallet)

Nibelunglied, eller Nibelungsangen (1200-tallet)

Manuskriptet til Ubayd Zakoni's "Kulliyat" og Hafez Sherozi's "Gazalliyt" (1400-tallet)