Årsrapport 2009: Nesten en milliard til helseforskning

Forskningsrådets portefølje innenfor medisinsk og helsefaglig forskning øker. Samtidig blir en stadig mindre andel av offentlige helseforskningsmidler kanalisert gjennom Forskningsrådet.

Forskningsrådet finansierte helserelaterte prosjekter med 965 millioner kroner i 2009. Dette er en økning på 65 % fra 2006, da den forrige Forskningsmeldingen Vilje til forskning pekte ut helse som et nasjonalt prioritert tema. Andelen av totale offentlige midler til medisinsk og helsefaglig forskning som kanaliseres gjennom Forskningsrådet, har imidlertid gått ned de siste årene og utgjør i dag om lag 10 %.

Forskningsrådets nasjonale rolle

De siste årene har stadig mer forskningsmidler gått direkte til helseforetakene. Denne utviklingen har vært viktig og riktig, mener Forskningsrådet:

Helseforetakene er kunnskapsintensive foretak som trenger forskning i egne rekker for å sikre kvaliteten på tjenestetilbudet, holde seg oppdatert på nye medisinske fremskritt og være med i internasjonale forskernettverk. De siste årenes økning i forskningsaktiviteten har resultert i mye god medisinsk og helsefaglig forskning. Det gjelder ikke minst pasientrettet klinisk forskning og translasjonsforskning, der helseforetakene har et spesielt ansvar.

Forskningsrådet finansierte helserelaterte prosjekter med 965 millioner kroner i 2009. (Foto: Photodisc)
Norges forskningsråd har imidlertid en viktig strategisk funksjon og nasjonalt ansvar innenfor helseforskningen.

Dagens helseutfordringer er store og sammensatte og krever forskningsbidrag fra et bredt spekter av fag og disipliner. De store folkesykdommene, som nevrologiske sykdommer (for eksempel demens), hjerte-karsykdommer, kreft, diabetes, muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser, ofte kombinerte med rusmisbruk, krever nasjonalt samarbeid og strategisk bruk av forskningsmidler. Omsorgsoppgavene og behovet for nye helsetjenester som vil følge eldrebølgen, er også en utfordring som krever en strategisk tilnærming i et nasjonalt perspektiv.

Mange virkemidler

Forskningsrådets totale innsats til prosjekter på helse var på 965 millioner kroner i 2009. Tallet inkluderer prosjekter som ikke har helse som hovedformål, men som likevel er relevante for helseområdet. Forskningsrådet bevilget 745 millioner kroner til målrettet helseforskning i 2009, dvs. til forskning som har helse som hovedformål.

Forskningsrådets viktigste virkemidler innenfor helse er de ni helseforskningsprogrammene, Fri prosjektstøtte (FRIPRO), SFF, YFF, SFI, FUGE, FORNY og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). I tillegg kommer midler til vitenskaplig utstyr, som lyses ut gjennom Nasjonal satsing på infrastruktur.

Veksten i 2009 er særlig knyttet til BIA, SFI, FUGE og de tre helseprogrammene Helse- og omsorgstjenester, Stamcelleforskning, Nevronor, Global helse og vaksinasjonsforskning og IKTprogrammet VERDIKT.

Forskningsrådets bidrag til helseforskningen kanaliseres i stor grad til UoH-sektoren, men både næringsrelevant innsats og helseforskning i instituttsektoren har fått en betydelig vekst i midler fra Forskningsrådet i perioden 2006-2009.

Skrevet av: Synnøve Bolstad