Ny avtale om forskningssamarbeid med Russland

Det russiske fondet for humaniora (RFH) undertegnet onsdag en samarbeidsavtale med Forskningsrådet. Avtalen omfatter også samfunnsforskning. Målet er blant annet å komme raskt i gang med felles utlysninger.

Vladimir Fridljanov (t.v.) undertegnet avtalen på vegne av det russiske Forskningsfondet for humaniora. Han ivret for en rask felles utlysning. Forskningsrådets Arvid Hallén (t.h.) lovet å strekke seg langt for å få detaljene på plass.Avtalen ble undertegnet av Vladimir Nikolajevich Fridljanov, som ble oppnevnt til formann i Det russiske forskningsfond for humaniora for to år siden, og Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén.

I tillegg til punktene om å fremme samarbeid mellom norske og russiske forskere innenfor humaniora og samfunnsforskning, og hjelpe hverandre gjennom gjensidig utveksling av vitenskapelig materiale og litteratur, er substansen i avtalen en ambisjon om felles utlysninger med finansiering fra begge land. Russerne var ivrige etter å komme raskt i gang.

10.000 søknader

- Vi avholder åpne konkurranser hvert år med søknadsfrist i august, sa Vladimir Fridljanov. - Til fristen mottar vi ca. 10.000 søknader, og 20-25 prosent innvilges. Et lite forskerprosjekt kan få 150.000 rubler (30.000 kroner) – de største institusjonsprosjektene og samarbeidsprosjektene inntil 1,5 mill. rubler (300.000 kroner).

Fridljanov nevnte flere interessante områder for samarbeid, blant annet forskning på Henrik Ibsens forfatterskap og det Roald Amundsen og Fridtjof Nansen sto for. – De er også våre helter, sa han og viste til lange felles tradisjoner. – Det bør også være store muligheter for samarbeid innenfor arkeologi og historie.

Arvid Hallén understreket at Russland er et prioritert samarbeidsland og at denne avtalen ytterligere styrker grunnlaget for å utvikle samarbeidet fra begge sider. Russland er på 5-8 plass blant norsk forsknings viktigste samarbeidsland, avhengig av indikatorene.

Et modernisert samarbeid

Fra norsk side deltok også blant annet divisjonsdirektør Jesper Simonsen og programstyreleder i NORRUSS, Nils Morten Udgaard. Simonsen pekte hvordan samarbeid har blitt modernisert, fra å være et ensidig norsk samarbeidsprogram, til dagens avtale om gjensidig samarbeid mellom gode naboland.

RFH ble opprettet i 1994. Fondet støtter forskning innenfor alle områder av humaniora og samfunnsforskning – og har ordninger for støtte til forskerprosjekter, publisering av monografier, logistikk, dataprosjekt, seminar, konferanser og reiser. Det årlige budsjettet er på 1,5 milliarder rubler (300 millioner kroner).

Til sammenligning opplyste Udgaard at den første utlysningen i det nye NORRUSS-programmet var på 65 millioner kroner. Tildelingen er ventet i juni.

Fondet for humaniora prioriterer forskning omkring sosial modernisering i Russland, landets plass i en globalisert verden, og energi og geopolitikk, i følge formannen. Han viste også til 1500 års jubileet for Russland som stat, og 200 års jubileet for borgerkrigen i 1812, som et høyt prioritert utgangspunkt for humanistisk forskning.

Ett av fire fond

Begge parter var enige om at den nye avtalen vil bidra til å utvikle videre det gode samarbeidet mellom norsk og russisk forskning.RFH er ett av fire offentlige forskningsfond i Russland. Forskningsrådet har også avtale med fondet for grunnforskning. I tillegg finnes det et fond for teknologisk utvikling og et fond for innovasjon i små- og mellomstore bedrifter. RFH samarbeider fra før med finansierende institusjoner og akademier i 15 land, deriblant Tyskland, Frankrike, Kina, Mongolia og land som tidligere var en del av Sovjetunionen. De samfinansierer også forskning på 50/50-basis med ca. 50 av de 83 regionene i Russland.

Da statsminister Vladimir Putin holdt sin siste årstale om regjeringens virksomhet i 2011 til Dumaen, varslet han en betydelig økning i bevilgningene til fondene. Han nevnte de to fondene Forskningsrådet samarbeider med spesielt og lovet en opptrapping til 25 milliarder rubler i årlig samlet budsjett i 2018. For RFH vil det kunne bety bortimot en tredobling.

Fridljanov var opprinnelig utdannet traktormekaniker. Senere har han avlagt doktorgrad i økonomi, og jobbet i 15 år ved et transportøkonomisk forskningsinstitutt i Moskva. Han har publisert to bøker og en rekke vitenskapelig arbeider. Fridljanov har innehatt en rekke lederstillinger i flere departement i det russiske regjeringsapparatet, sist som nestleder i Ministeriet for utdanning og forskning.