FORUTs innspill til bistandsbudsjettet

FORUT mener det er viktig at innsatsen for psykisk helse i utviklingsland konkretiseres og økes, at WHOs alkoholarbeid prioriteres og at én prosent av BNI fortsatt skal brukes på bistand.

FORUT arbeider mot  fattigdom  og for en  rettferdig verden. Vi kjemper for at  barn og kvinner  skal  få  realisert  sine  rettigheter, og  at  rusmidler og dårlig psykisk helse ikke  skal  hindre  trygghet og utvikling. Verden kan forandres.

Dette er innspillene FORUT har sendt til regjeringens arbeid med neste års statsbudsjett.

Én-prosenten må videreføres

FORUT er takknemlige for arbeidet regjeringen har gjort med å opprettholde én prosent av BNI til bistand, og vi mener at det er viktigere enn noen gang å holde på det prinsippet.

Forutsigbarhet bidrar til langsiktighet i bistands- og utviklingsarbeid som er essensielt for å oppnå gode resultater, men ikke minst er det viktig nå under pandemien.

Flere land kutter nå bistand og det rammer land dobbelt – kutt i livsviktig bistand og ekstra utfordringer knyttet til COVID-19. Norge må vise vei og være tydelige på at vi tar ansvar og støtter fattige land.

Innsatsen for psykisk helse må konkretiseres og økes

Verden er i stadig endring og vi må stadig finne nye og bedre løsninger på de ulike utfordringene. Norge har i mange år vært en tydelig og viktig helseaktør innen bistand. Det er en rolle vi bør fortsette å ta. Nå står likevel nye utfordringer for tur.

Det er ikke smittsomme sykdommer som er vår største trussel for liv og helse. Over 70 prosent av dødsfallene i dag skyldes ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer, diabetes, og ikke minst psykiske lidelser.

Hovedårsaken til at mennesker dør før fylte 45 i verden er at de tar sitt eget liv. 80 prosent av de med psykiske lidelser i lavinntektsland får ikke hjelp, og utfordringene knyttet til dette er økende. Også WHO har vært tydelige på at vi må prioritere psykisk helse, senest i en resolusjon 18. januar. Pandemien påvirker både direkte og indirekte folks psykiske helse og dette må tas på alvor.

Regjeringen har gjort et godt og viktig grunnarbeid for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer, ved i 2019 å lansere verdens første strategi for ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet. Nå venter vi på handling.

Vi trenger å satse på forebygging, bedre kunnskap og flere lavterskeltilbud – særlig gjennom task-shifting; at tilgjengelig personell i lokalsamfunnene kan få enkle verktøy og økt kunnskap om psykiske lidelser.

Det sivile samfunn i Norge og i store deler av verden står klare for å ta sin del av ansvaret, og vi håper at regjeringen vil følge opp sin egen prioritering og sette av ressurser til å adressere psykisk helse i bistanden til neste statsbudsjett.

Bidraget til WHOs alkoholarbeid må videreføres og økes

En viktig risikofaktor for ikke-smittsomme sykdommer er alkoholbruk. Regjeringens bidrag til WHOs SAFER-program for utvikling av alkoholpolitikk i lav- og middelinntektsland må videreføres.

Dette er særlig viktig fordi det er få land utover Norge som har gitt bidrag til dette arbeidet, slik en artikkel nylig publisert i IJHPM av to medarbeidere i FORUT viser. Det bør videre bevilges penger til sivilsamfunnsinnsats som kan støtte opp om dette arbeidet i de respektive land og globalt.

FORUT påpeker også viktigheten av informasjonsstøtten, Norads tilskuddsordning til informasjonsformål. Gjennom denne ordningen blir et stort publikum eksponert for utviklings- og miljøspørsmål. Den er et viktig bidrag for å løfte kritiske stemmer og debatt i utenrikspolitiske spørsmål og for å skape forståelse og legitimitet for norsk utenriks- og bistandspolitikk.