Statsbudsjettet: Retten til god helse svekkes

Regjeringens forslag til bistandsbudsjett for 2027 peker på hvor viktig sivilsamfunnet er for å styrke menneskerettigheter og demokrati globalt – og at norske organisasjoner sterkt bidrar til dette gjennom sine samarbeid med organisasjoner i sør. Men pengene står på stedet hvil. Det betyr mindre penger til kampen for fattigdomsbekjempelse og retten til god helse globalt.

Anerkjennelse av viktig arbeid

– FORUT er glad for regjeringen har en tydelig og bred rettighetstilnærming for utviklingssamarbeidet, sier generalsekretær Ida Oleanna Hagen.

– Anerkjennelse av at organisasjonenes arbeid nord og sør bidrar til utvidelse av demokratiet er viktig og riktig i ei tid der autoritære regimer er på frammarsj over hele verden. Regjeringens ambisjon om økt jobbskaping globalt er også en viktig rettighetskamp, sier hun.

Mindre penger

Derfor er det veldig skuffende at potten til å gjøre dette arbeid blir stadig mindre. Vel 2,5 mrd er satt av til langsiktig utviklingssamarbeid for sivilsamfunnsorganisasjoner, det samme som i fjor. Det er reelt en nedgang. Bistandsbudsjettet har fortsatt ikke nådd 1 %-målet.

– Det mangler 4,6 milliarder kroner. Tenk bare på hva én av disse milliardene kunne betydd for rettighetsarbeidet i verden, sier Hagen.

Retten til god helse svekkes

– Retten til god helse globalt blir dessverre ikke styrket gjennom dette statsbudsjettet, fortsetter Hagen.

Norges helsesatsing i utviklingsarbeidet er videreført med samme beløp som i fjor – i praksis betyr det en reell nedgang. Hovedvekten er på helseberedskap og pandemihåndtering – vaksiner, smittsomme sykdommer og behandling.

– Vaksiner er viktig, men et bredere forebyggingsperspektiv ville gitt langt bedre helseberedskap, sier Hagen.

Når regjeringens ambisjon om å bidra til at helsesystemene i utviklingsland skal være mer bærekraftige og at flere land bruker mer av egne ressurser på helseformål, så må vi investere i det som gir mest effekt. 8 av 10 dødsfall i utviklingsland skyldes sykdommer som psykiske lidelser, hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kroniske lungelidelser. Disse forebygges gjennom folkehelsetiltak som skattlegging og begrensing av usunne varer.

– Regjeringens fokus på en bred rettighetstilnærming i bistandsbudsjettet burde styrket folkehelsearbeidet globalt ved å støtte både sivilsamfunn og myndigheters arbeid for å forebygge sykdommer. Dette er investeringer som virkelig ville gitt effekt for å styrke helseberedskapen globalt, avslutter Hagen.