Styreleders tale til Genos årsmøte 2018

Styreleders tale til årsmøtet 2018

Jeg vil ønske dere hjertelig velkommen til Geno sitt årsmøte her på Hamar. Det gjelder både årsmøteutsendinger, gjester fra inn og utland og ikke minst prisvinnere.

For Geno var 2017 et meget aktivt år, med gjennomføring av flere større prosjekter og hvor investeringen i eget utstyr for kjønnsseparering var det største enkeltprosjektet. Dette og mye mer kommer jeg inn på i min tale og ønsker også å invitere dere til og mene noe om vår nylig oppstartede revidering av strategien, kalt «Green horizon», eller «Grønn horisont». Hva skal være Geno sine mål fremover?

Først litt fakta fra fjoråret, med økonomifokus

Geno merker at forholdstallet for melkeproduksjon er på 0,98. Vi har en nedgang i antall inseminasjoner med 5.000 doser til 460.000 doser, hvorav 401.000 er fra NRF. Nedgangen på NRF er på hele 12.000 doser (-2,7 %), men det er en økning på bruk av kjøttfe med 7.000 doser (25 %) til 36.000 doser. En naturlig dreining, siden det fortsatt er underskudd på storfekjøtt. Salget av SpermVital ligger forholdsvis stabilt på ca. 18 %.

Den andre faktoren som påvirker inntektene til Geno er sædprisen. Vi har opplevd noen helt eventyrlige gode okser med særs høye avlsverdier, flere på over 50 i avlsverdi. Siden vi har en trappetrinnsmodell med stigende pris for jo høyere avlsverdi, har styret justert prisen ned 3 ganger i løpet av fjoråret. Dette for å balansere opp mot hva vi la inn i budsjettet for 2017. Vi havnet litt over budsjettert pris, men har benyttet muligheten til å direkte utgiftsføre en del av kostnadene med investering i kjønnssepareringslab’en, totalt 13 mill. kr. Det førte til at vi havnet på kr 0,9 mill. i overskudd for Geno sa morselskap, og når vi tar med datterselskapene havner vi på et overskudd på kr 1,5 mill. for Geno konsern. Omsetningen for Geno er svakt økende til kr 369 mill. Totalt sett er styret fornøyd med årsresultatet, som vi legger fram for årsmøtet i dag. Det kommer en mer detaljert gjennomgang etterpå av regnskapet ved økonomiansvarlig.

Ny seminstasjon

I løpet av 2017 har vi tatt i bruk ny seminstasjon. Det ene venteoksefjøset er ombygd og isolert og har plass til over 60 okser. Dette ble tatt i bruk i august. Kan her nevne at vi nå også har faset ut seminstasjon på Hallsteingård ved Trondheim. Oksene som stod der, og som skulle være med videre, er nå flyttet til Store Ree. På seminstasjon på Store Ree er HMS og økt dyrevelferd prioritert med binger med liggebåser, noe som også oksene setter pris på. Det har blitt enklere stell og fôring, men det har vært innkjøringsproblemer som har medført redusert produksjon. I tillegg til det ombygde fjøset brukes også et annet venteoksefjøs, samt bufferfjøset til oppstalling av okser. Til sammen gir det litt utfordringer med logistikken, og transport av okser mellom fjøsa er påkrevd. Det er i år første gangen alle kjøttfeoksene også har blitt tappet på Store Ree, tidligere ble det gjort på Hallsteingård. Det jobbes systematisk med forbedringstiltak og tilpasninger, alt for å forbedre produksjon og drift. Det er tilknyttet et lite laboratorium til seminstasjonen, men etterpå transporteres sæddosene fram på gården på Store Ree til laboratoriene der.

Kjønnsseparering på NRF

På styremøtet i juni vedtok styret å investere i Intelligen-teknologien fra Genus ABS for kjønnsseparering. Det er den største enkeltinvesteringen jeg har vært med på å si ja til, men jeg er utrolig stolt over beslutningen. Samtidig tror jeg den er særs viktig for Geno og for merkevaren NRF, for å kunne ha tilbud om det sortimentet i porteføljen. Det gjelder både for det innenlandske og utenlandske markedet.

Straks eliteoksene var ute fra eliteoksefjøset framme på Store Ree startet ombyggingen og allerede den 13.ncovember var det åpning av ny lab og nytt utstyr montert i del av det tidligere oksefjøset. Det har vært ansatte fra Geno i USA hos Genus ABS for opplæring og tilsvarende tilbake på Store Ree for igangkjøring og kunnskapsformidling. Planen er at kjønnssepareringslab’en skal gå med 2 skift fremover. Så blir det spennende å følge med på markedet og om vi som kunder kjøper produktet fremover.

Embryosatsing

Styret har også vedtatt at vi skal etablere embryoproduksjon som en del av avlsarbeidet på NRF. Embryoproduksjon drev Geno med allerede på 90-tallet, men så har det vært liten aktivitet på den produksjonen de siste åra. Laboratoriet er bygd opp i tilknytning til kjønnssepareringslab’en og ett av venteoksefjøsa er klargjort og tar i mot kvigekalver til embryoprosjektet. Veterinærer med god IVF-kompetanse og Ovum Pickup – kompetanse er rekruttert og de første kvigene er straks klare for skylling. Oppstart er i disse dager og nok et nytt produkt blir tilgjengelig for oss kunder, med mål om at mange av fremtidens eliteokser er et resultat av målrettet embryoproduksjon.

Genomiske analyser (GS)

Noen spør seg kanskje hvorfor all den investeringen nå. En viktig grunn er overgangen til GS. Her kan teoretisk alle NRF hodyr bli GS-testet og få sin avlsverdi. Genotyping gir oss muligheter til å få like sikre avlsverdier på både hunndyr og hanndyr. Ved å kombinere genotypa hodyr med genotypa okser kan man øke sikkerheten og avlsfremgangen.

Vi ser at stadig fler GS-tester dyr i egen besetning. Vi passerte 10.000 GS-testede hodyr bestilt av produsent i januar og med GS data blir det enda morsommere å sette opp avlsplan; Ikke minst finne ut hvilke dyr man vil inseminere med KS-sæd.

Med andre ord, det var stor aktivitet i fjor. Spesielt for produksjonsavdelingen, men alle ansatte blir berørt på en aller annen måte, når så mye nytt skal implementeres.

Så derfor vil jeg på styrets vegne takke alle ansatte for jobben dere gjør for at vi som kunder/eiere skal være fornøyd.

På vei inn i en ny strategiperiode

Vi er på innspurten av vår nåværende strategi periode. Da er det naturlig å reflektere litt over status, hva har gått etter planen, ikke etter plan eller totalt forandrede forutsetninger. De fleste husker at visjonen var at,

Geno skal bidra til økt konkurransekraft for norske bønder

med de fire undergruppene

• Skape verdi for kunden
• Sikre en effektiv verdikjede
• Skape en innovativ og kommersiell organisasjon
• Ekspandere internasjonalt

Fordyper vi oss litt rundt de forskjellige delmåla, kan vi si at vi ligger klart foran, når det gjelder å skape verdi for kunden. Vi har implementert GS og innført nytt avlsprogram HD Genomics, og ikke minst fått implementert Bull-IT som nå automatisk beregner nye avlsverdier hver 14 dag. Den årlige avlsmessige framgangen er også klart bedre enn 50 %, målet var å gå fra 2 % til 3 % årlig fremgang. En vesentlig mer fremover lent FUI avdeling (tidligere avlsavdeling).

Ser vi litt på en effektiv verdikjede, er det litt mer utfordrende. Større kostnadsvekst enn forventet. Noe skyldes overgangen til GS okser. De er (yngre og dermed ?) dårligere sædprodusenter og for å få den avlsmessige fremgangen må vi stadig bytte eliteoksene, opp mot 50 i løpet av året. Dette påvirker svinnet og forbedringers-prosjektet er implementert. Ny seminstasjon hvor alle oksene er på et sted, vil bidra positivt etter litt utforende igangkjøring. Nye innkjøpsrutiner og lean metodikk bidrar positivt.

Når det gjelder en innovativ og kommersiell organisasjon var målet 1 % økt semintilslutning pr år. Vi har nådd 0,5 %, men markedsavdelingen har blitt mye mer synlig og vesentlig bedre selgere. Det er skapt en positiv dialog med kundene / eierne og Geno er mer synlige ute i felt. Nye kunder er kapret og bra salg av Heatime aktivtetsmåler. Geno avlsplan har fått et løft, siden alle hodyra kan insemineres med eliteokse.

Ekspandere internasjonalt har vi oppnådd et jamt økende salg og bedre betalt for dosene. Seminselskapet Xsires er kjøpt i Nederland med 90 % eierandel. Litt utfordrende med avvikling av datterselskaper i Italia og Storbritannia, men stort sett bare positive tilbakemeldinger med samarbeidsavtalen med Genus ABS og krysningskonseptet Hyvig. Geno har redusert sin risiko vesentlig og har skapt et positivt omdømme for eksport av NRF gener fra Norge. Har etablert NRF som den mest solgt røde genetikk internasjonalt. Spennende med Kina på kundelista igjen.

Tiden er nå inne for å utvikle strategien for de neste årene fram mot 2021. Vi har et samarbeid med konsulentfirmaet Arkwright til å hjelpe oss med å formalisere strategiplanen. Målet med denne prosessen er å få et tydelig og omforent syn på selskapets satsingsområder, mål og forutsetninger for vekst – hele veien fra styret helt ned til de ansatte. Vi er i startfasen og jeg utfordrer årsmøtedeltagerne til å komme med innspill under debatten etterpå.

Datterselskapene våre

Geno Global AS

Det er veldig positivt at Geno Global har kart å øke sædprisen sist år. Antall salg av sæd doser er litt ned fra 471.000 til 449.000 solgte NRF doser. Her skal det tillegges at vi hadde en stor ordrereserve ved nyttår. Utfordringen er at mange av kundene etterspør de samme oksene. Samtidig er utenlandske kunder vesentlig tregere med å gå over på GS okser enn her hjemme. Vi selger NRF genetikk til 30 land, Kina og Ukraina er nye i fjor. I fjor ble forholdet mellom Kina og Norge normalisert, noe som medførte at arbeidet med helseprotokoller og sertifikater ble gjenopptatt. Her bidro Landbruks- og Matdepartementet, Mattilsynet og Veterinær-instituttet med avgjørende innsats. Noe som ble markert ved at minister Dale overvåket den første forsendelsen til Kina ute på Store Ree. Det er bestilt betydelig volum til Kina markedet nå i år, så da får vi håpe vi klarerer å levere.

Samarbeidet og distribusjonen mot ABS fungerer meget godt. Veldig godt salg i Storbritannia, men henger litt etter i USA og Italia.

Styret besøkte Xsires nå i høst for å få et innblikk i hvordan de jobber og traff også noen kunder på gårdsbesøk. Vi opplevde både bønder med gode framtidsutsikter, men også noen som følte seg fanget med utfordrende fosforkvoter. Positive tilbakemeldinger på krysningene med NRF. Xsires bidrar positivt for Geno Global.

Geno Global kjøpte varer og tjenester fra Geno mor for kr 10 mill. i fjor, de nedbetalte også på lånet til Geno.

Jeg nevnte at vi befestet vår stilling med NRF-genetikk, som den mest solgte røde genetikken. Senere i dag vil 11078 Gopollen få eksportprisen, som den mest inntektsbringende oksen for Geno Global i fjor.

SpermVital AS

Geno eier 88 % av SpermVital og SpermVital har fortsatt et godt fotfeste blant norske melkeprodusenter og 72.000 doser med denne teknologien ble solgt i Norge i fjor, utgjør ca. 18 %. Bruken av SpermVital på besetningsnivå viser ikke den merverdien vi skulle forvente ut fra data i Kukontrollen med høyere drektighet. Vi bruker nok SpermVital på mange problemkuer, noe som påvirker statistikken.

SpermVital vokser stadig i Europa og har nå inngått en stor kontrakt i Tyskland. SpermVital er blitt en merkevare, selv om den ikke er ferdig utvikla enda. Det er fortsatt stor aktivitet på innovasjoner og forskningsprosjekter her i Norge.

SpermVital invest AS

Geno eier 69 % av SpermVital invest. Det er et finansieringsselskap, som ble etablert for å skaffe til veie kapital blant eiere og ansatte. Det er nå tilrettelagt for en omsetning av aksjene via web.

Cryogenetics AS

Geno eier 56 % av selskapet og vi er da over på frysing av melke, og tjenester tilknyttet befruktningsprosessen. Selskapet var inne i en stor strukturell omstilling i 2017, og det satses nå videre på de produkter og tjenester som er ferdig utviklet og som gir inntjening. Det var en meget positiv utvikling siste halvdel av 2017 med en positiv kontantstrøm.

BioBank AS

Geno sin eierandel er på 33 %. Her samles biologisk informasjon fra dyr og fisk. Hit sendes for eksempel en GS test, før den sendes videre for å utføre selve GS analysen. Selskapet vokser.

Medlemsorganisasjonen

Vi har nå gjennomført andre året med valg av årsmøteutsendinger til vårt årsmøte på Tine sine årssamlinger. Valget går etter planen, men det er lite engasjement i forkant i forhold til benkeforslag. Virker som det ikke er det store medlems engasjement på grasrota angående disse valga. Temaet ble også diskutert på høstmøtene, men her var det mange forskjellige løsninger og ingen fasitsvar.

Styret har hatt på agendaen at vi skulle legge fram forslag til fremtidig valgmåte av årsmøteutsendinger på årsmøtet nå. Styret kommer ikke med et slikt forslag nå i dag. Begrunnelsen er at vi fikk nyss om at Genoutvalget i Sørvest ønsket at styret skal sette ned et vedtektsutvalg, hvor valg av årsmøteutsendinger er et av temaene. Det innspillet har kommet og er en egen sak på årsmøte i morgen, men jeg kan allerede nå røpe at styret har bestemt å oppnevne et vedtekts- utvalg og vi vil presentere både sammensetning og mandat for det.

Markedsutvikling i Norge

Antall mordyr i Kukontrollen synker stadig, men vi opplever en noe mer avtagende avdråttsøkning. Det er sikker flere faktorer som påvirker, her har helt sikkert været betydning med lite og dårlig fôr flere steder i landet i fjor. Videre er det flere som føler de har kommet på et rett antall melkekuer i besetningen og er fornøyd med avdråtten. Melkeprisen til bonden har også flatet ut og flere ser at det er blitt økt lønnsomhet i storfekjøttproduksjonen. Prisen på kjøp av melkekvoter har steget mye de siste åra, det samme har leieprisen på melkekvoter gjort. God driftsledelse på melkebruket blir stadig viktigere, og vi er mer sårbare for økt rentenivå.

Markedet for norsk melk og melkeprodukter øker dessverre ikke, og når vi vet at Jarlsbergostproduksjon for eksport skal fases ut, må vi i Geno forberede oss på færre mordyr og færre inseminasjoner nasjonalt i fremtiden. Vår investering i kjønnsseparerings lab, gjør at markedet for KS øker og flere mordyr blir inseminert med kjønnsseparert sæd fra NRF. Det frigjør andre mordyr igjen til å ta del i bruksdyrkrysning og dermed økt kjøttproduksjon fra melkebruket.

Mer storfekjøtt

Vi trenger både ammekuer og melkekuer for å dekke etterspørsel av norsk storfekjøtt, til sammen har antall mordyr økt de siste åra. Det er fortsatt stort underskudd på norsk storfekjøtt, men vi ser at det har vært og er en stor byggeaktivitet de siste åra i oppbygging av nye ammedyr-besetninger. De er i en oppbyggingsfase og er ikke i full produksjon enda. I kombinasjon med mer bruksdyrkrysning på melkebruket er det mye storfekjøtt på gang de nærmeste åra. Kanskje er det på tide å bremse litt på nyinvesteringene på ren storfekjøttproduksjon. Det er ingen tvil om at økt produksjon av storfekjøtt på melkebruket er en meget klimasmart måte å produsere storfekjøtt på. Kombinert produksjon av melk og kjøtt kommer også meget godt ut målt opp mot FN’s bærekraftsmål. Geno har tro på at det kan være et segment her mot forbruker, som ønsker å nyte storfekjøtt med et klimasmart fotavtrykk.

Litt om Geno – Tyr avtalen

Geno og Tyr har gjennom mange år hatt en samarbeidsavtale. Det har vi fortsatt, men den skal reforhandles hvert år. Flere har kanskje fått med seg at vi ikke er helt i mål med den reforhandlingen for innværende år. I avtalen står det blant annet at ved passerte 20.000 solgte doser skal partene se på fordelingen av inntektene fra solgte kjøttfedoser. Geno har vist en raushet i forhold til salgsinntektene fra de 20.000 dosene. Vi har sett det som en fornuftig nytte å ha et avlsarbeid på norske storferaser. Avtalen har hatt en fordeling på 70 % til Tyr og 30 % til Geno for hver solgte kjøttfedose. Siden det er Geno som produserer kjøttfedosene på bestilling fra Tyr og bestillingen er på over 120.000 doser, blir det ikke kostnadsdekning til Geno, når inntektene til Geno kommer fra antall solgte kjøttfedoser.

Derfor er det så langt kommet til enighet med Tyr om en økt pris på kr 60 på kjøttfedosene fra 1. mars til kunden, som igjen tilfaller Geno. Geno mener det fortsatt mangler kr 30 for å oppnå riktig kostnadsdekning, noe det ikke er kommet til enighet med Tyr om. Fra neste sesong har Tyr redusert sin bestilling til 80.000 doser, og det er positivt i forhold til å minske produksjonskostnadene for Geno. Siden det ble solgt 36.000 kjøttfedoser sist år, har Geno sine medlemmer vært med på sponsing av kjøttfedosene i et omfang styret i Geno ikke kan gå god for lengre.

Dyrevelferd

Er det noe vi blir målt på hos forbrukeren, så er det dyrevelferd. Det å ha god dyrevelferd er utrolig viktig. Det er noe av vårt samfunnsansvar overfor de tilskuddene vi som storfebønder mottar fra staten. Mattilsynet rapporterer om et økende antall avvik den siste tiden. Her må vi som bønder være vårt ansvar bevisst og utføre god bedriftsledelse. Avvik setter hele næringen i et dårlig lys, og dernest tapt omdømme, noe som igjen fører til redusert salg til forbruker.

Inn mot jordbruksforhandlingene 2018

Det nærmer seg årets jordbruksforhandlinger igjen. Først en liten positiv kommentar om fjorårets oppgjør. Der fikk Geno øremerket kr 15,5 mill. til et prosjekt som har som mål om ytterlige forbedring av avlen på mange egenskaper. Vi snakker om «big data» satt i system med presise registreringer og å kombinere dette med genomisk informasjon og slektskapsdata. Målet er at vi kan avle for mindre metanutslipp, bedre fôrutnyttelse og lavt utslipp av klimagasser. Selvfølgelig må vi samarbeide med flere i landbruksfamilien for å nå disse måla og bidra med tilsvarende egenfinansiering.

I år har Geno mest fokus på stabile og forutsigbare rammebetingelser. Det gir det beste grunnlaget for investeringer og rekruttering i næringa. Videre mener vi det er viktig å satse på kombinasjonskua NRF, som en viktig bærebjelke for norsk landbruk, klimavennlig, står for bærekraft og er god på både melk og kjøtt. Vi mener at kvalitetstilskuddet bør økes likt i alle klasser fra O og bedre, dersom det er rom for det. Det vil virke til å stimulere kjøttproduksjon både i kombinasjon med melk og som spesialisert produksjon. Naturlig at okse over 2 år faller ut av kvalitetstilskuddet, dersom taket nås.

Vi tror at det kan være et forbrukermarked på bruk av storfekjøtt, dersom vi klarer å kommunisere at norsk storfekjøtt er sunt og har et lavt klimaavtrykk. Her tenker vi på mye norskprodusert fôr, beiting og god dyrevelferd, altså god bærekraft.

Vi mener også at tilskudd til beite må økes. Det er vår kommunikasjon med storsamfunnet å ha dyr på beite, sammen med god dyrevelferd. Derfor bør innmarksbeite prioriteres.

Ser vi på Geno sin kundeundersøkelse, ser vi at antall bruker over 60 år er sterkt stigende. Et viktig argument for at yngre krefter kommer inn i næringa er at vi har gode velferdsordninger. Derfor mener Geno det er viktig at maksrammen økes.

Naturlig nok har vi også med et punkt om seminutjamningsmidlene. Det er et godt distriktsvirkemiddel og er meget målrettet. Det er et meget viktig tiltak for å sikre likt tilbud av avlsmateriale med topp kvalitet over hele landet. Midlene benyttes til nedskriving av kostbare inseminasjonsreiser og gjør at alle produsenter får lik tilgang til det beste avlsmateriale til samme pris, uansett bosted.

Veien videre

Geno er inne i aktiv og spennende tid. Vår NRF blir stadig en viktigere merkevare. Den må vi ta vare på i vår nye strategiplan. Vi trenger allianser på tvers av næringen og mot forbrukerne. Vi skal være med på å avle fram ei mer klimavennlig ku.

Skape forståelse for at om et dyr har 4 mager så er ikke det farlig, men en fantastisk gave for å kunne utnytte fornybare biologiske ressurser. Vi kan si at de 4 magene i dyra er med på å omdanne graset til energi, en slags forlengelse av fotosyntesen.

Vi vet at NRF genene er med på å lage kanskje verdens fineste melk, med særs lav medisinbruk, god helse og god fruktbarhet. Bidrar godt med storfekjøtt og er en klimavinner. Tine snakker om «kukraft», et miljøprogram for å ta i bruk biogass basert på husdyrgjødsel som drivstoff, hvor ei ku kan produsere nok husdyrgjødsel i løpet av ett år til at en lastebil kan kjøre 3.400 km.

At kuer blir viktig fremover, beviste Microsoft-milliardæren Bill Gates da han gir penger til et forskningsprosjekt i Edinburgh til og utvikle/avle kua mot å få til «superkua». Vi kan godt si «make cows great again»

Med disse ord håper jeg på et aktivt og konstruktivt årsmøte, lykke til og takk for oppmerksomheten.