Hva er samfunnsmedisin?

Helse og sykdom henger nøye sammen med de fysiske og sosiale omgivelsene som mennesker lever i. Samfunnsmedisin er et medisinsk fagfelt som handler om slike sammenhenger, og om de helsemessige konsekvensene av det som skjer omkring oss.

I boken «Samfunnsmedisin på norsk» av Magne Nylenna, forklares samfunnsmedisinens formål og tenkemåte. I tillegg beskrives fagets arbeids- og innsatsområder og hva som gir sykdom og uhelse. Samfunnsmedisinske virkemidler og arbeidsmåter presenteres også.

– Helsetjenesten forbindes nok av de fleste med utredning av symptomer og tegn med påfølgende behandling i form av legemidler, kirurgiske inngrep eller andre tiltak. Men helsetjenesten har mange oppgaver utover å håndtere sykdom og skade av enkeltpasienter, sier lege og forfatter Magne Nylenna.

– For eksempel skal tjenestene organiseres og ledes, og de skal planlegges ut fra forventet utvikling i befolkning og tjenestebehov. Innholdet i tjenestene skal kvalitetssikres gjennom kompetanseutvikling og tilsynsordninger. Både lokalt og nasjonalt skal det holdes oversikt over helsetilstand og risikofaktorer. Internasjonalisering og reisevirksomhet aktualiserer beredskapen overfor infeksjonssykdommer, og hyppigere ekstremvær gjør naturkatastrofer mer vanlig. Folkehelsearbeid, som skal fremme helse og forebygge sykdom i samfunnet, foregår både i og utenfor helsetjenesten.

Mange av disse arbeidsoppgavene og ansvarsområdene forutsetter medisinsk kompetanse. Denne delen av medisinsk arbeid kalles samfunnsmedisin, og er et eget fag i medisinerutdanningen og en egen legespesialisering. Målgruppen for boken «Samfunnsmedisin på norsk» er først og fremst medisinstudenter og andre i helsefaglig utdanning.

Kan du gi et eksempel på hva som er samfunnsmedisin?

– Samfunnsmedisinen er ikke orientert mot enkeltpersoner, men mot grupper. Et godt eksempel finner vi i smittevernarbeidet. Jo større motstandskraft mot sykdom i en befolkning, desto mindre fare er det for at den enkelte blir syk. Derfor er det så viktig med høy vaksinasjonsdekning. Når de aller fleste i en befolkning er vaksinert, forhindrer det også at de uvaksinerte, f.eks. personer som ikke kan vaksineres av medisinske grunner, blir smittet. I helsefremmende og forebyggende arbeid er strukturelle tiltak som omfatter hele befolkningen, som lovgivning, avgiftspolitikk og fysiske hindringer mot skade, de mest effektive.

Hva er største forskjell på samfunnsmedisin og andre deler av medisinen?

– Kliniske helsetjenester begrenser som regel oppmerksomheten til et sykdomsforløp, eller ved kroniske tilstander kanskje et helt menneskeliv. Samfunnsmedisinen trekker lange linjer bakover for å forstå det som har skjedd, og framover for å påvirke det som skal skje, gjerne gjennom flere generasjoner. Mer enn andre deler av medisinen er samfunnsmedisinen også avhengig av tidstypiske holdninger og verdier. Mens den menneskelige anatomi og fysiologi er rimelig tidløs, endrer samfunnsforholdene seg kontinuerlig og helsetjenesten må tilpasse seg disse endringene.

Hvordan fungerer samfunnsmedisinsk arbeid i praksis?

– Ved akutt sykdom hos enkeltpersoner er det kort vei mellom diagnose og behandling, og ansvaret for hvilke tiltak som skal iverksettes av hvem, er entydig. I samfunnsmedisinsk arbeid kan det også være slik, men langt oftere er det noen som kartlegger og analyserer, og andre som fatter beslutninger og iverksetter eventuelle tiltak. Slik kan rollen minne mer om en sakkyndig enn om en behandler. Oppdragsgivere kan for eksempel være rådmenn og byråkrater eller politiske organer på ulike nivåer.