​Alt du bør vite om personvern på nettet

Behandling av folks personvernsopplysninger har fått nye regler i form av EUs forordning GDPR, og i Norges nye personopplysningslov.

Boken Personvern, skrevet av advokatene Jon Wessel-Aas og Magnus Ødegaard, forklarer reglene om privatlivets fred, ærekrenkelser og retten til eget bilde, som er aktuelle når folk publiserer informasjon om andre. I tillegg forklarer boken de nye reglene om behandling av personopplysninger.

Hvorfor er det behov for en sånn bok?
– Personvern er mer enn bare GDPR, og vi ville lage en innføringsbok som forklarer de mest sentrale reglene slik at både privatpersoner, bedrifter og offentlig virksomhet kan forstå de ulike reglene og hva de betyr for en selv, sier Jon Wessel-Aas.
– GDPR er en forordning, og det er vanskelig å lese den for å forstå hva hver virksomhet selv må foreta seg og hva vi som forbrukere nå kan kreve av de som behandler våre persondata. I boken forklares de nye reglene med eksempler, både fra eksperter som har skrevet veiledninger om GDPR, og fra praksis fra domstolene de siste 15 årene, sier Magnus Ødegaard.

GDPR sin hovedfunksjon er å styrke og harmonisere personvernet ved behandling av personopplysninger i EU- og EØS-land. EU mener at like kjøreregler for behandling av persondata vil tjene den økonomiske utviklingen i EU og EØS. Vi trenger også GDPR for å kunne forbedre enkeltpersoners mulighet for å kontrollere opplysninger registrert om dem selv, forteller de to advokatene. GDPR stiller i tillegg krav til klart språk, slik at det ikke lenger vil være mulig å gjemme samtykkevilkår bort i en lang brukeravtale.

Hvordan vil de nye lovreglene endre vår digitale hverdag?
– GDPR oppstiller nye krav til klarere språk i avtaler og samtykketekster som vi som forbrukere bes tas stilling til, og jeg merker allerede at flere er lei av å motta mailer fra leverandører som ber om samtykke til handlinger de har foretatt uten at vi var klar over de før GDPR kom, sier Magnus Ødegaard.
– På sikt vil prinsippet om innebygd personvern i de systemer som behandler våre persondata føre til at vår digitale hverdag blir tryggere og gir oss mer kontroll av hvilke aktører som faktisk benytter hvilke persondata til hvilke formål, sier Magnus Ødegaard.

Foto: NTB Produksjon, Thomas Brun

Hvor mye må man tenke på dette som privatperson?
– Det er positivt at alle har et bevisst forhold til andres bruk av egne persondata. Dersom du ser at en leverandør behandler dine persondata uten at du er informert om hva de behandler av data og til hvilke formål, bør du kontakte leverandøren for å be om informasjon. I dag er det vi som forbrukere som er selve varen når en tjeneste er gratis, og da bør vi følge med på hva leverandører mener de kan gjøre med oss som vare, sier Magnus Ødegaard.

Hvordan går man fram dersom man tror eller vet at sine personlige opplysninger blir misbrukt?
– Hvordan du bør gå frem, avhenger av hva slags personlige rettigheter som blir misbrukt. Dersom du oppdager at noen har publisert et fotografi av deg uten ditt samtykke eller at du mener du er utsatt for en ærekrenkelse, kan det lønne seg å kontakte advokat for å gå riktig frem, sier Jon Wessel-Aas. – Om det er noen som behandler dine personopplysninger i strid med det du ønsker, kan du gå frem slik GDPR åpner opp for. Først kontakter du leverandøren for å be om innsyn i egne persondata. Deretter kan du kreve feil personopplysninger korrigert eller slettet. Du kan også motsette deg profilering, sier Magnus Ødegaard.

Hvilke rettigheter har man dersom man blir utsatt for misbruk av personlige opplysninger?
– Om noen behandler dine personopplysninger uten lovlig behandlingsgrunnlag (lovpålagt plikt, avtale, samtykke, berettiget interesse, offentlig myndighetsutøvelse eller for å verne dine vitale interesser), kan du kreve at all behandling av dine personopplysninger stanses. I tillegg kan du kreve at leverandøren sletter persondata om deg som leverandøren ikke har behandlingsgrunnlag for, og du kan til og med kreve at leverandøren tar dette videre med dets underleverandører som kan ha lagret dine persondata, sier Magnus Ødegaard.

Av Turbo Kommunikasjon ved Kirsti Kristoffersen