​Dybdelæring – det viktigste du kan lære

Skal du ha et godt liv i fremtiden må du ha kompetanse i å lære og å vite hvordan du kan videreutvikle kunnskap. Evnen til dybdelæring vil være en av fremtidens aller viktigste kompetanser.

Menneskers vilje til læring og kunnskap har blitt verdifull. Så verdifull at staten ønsker å investere enda mer i menneskers evne til å lære og å utnytte sin egen kunnskap. I fremtidens skole vil det å utvikle et bevisst forhold til hva du kan og hvordan du kan bruke det videre i livet, rett og slett være noe av det viktigste du kan lære.

– Der vi tidligere snakket om å kunne noe, snakker vi nå om å lære og å forstå. Vi har gått fra overflatelæring til dybdelæring, fra pugging til refleksjon og forståelse. Det er en forventning om at vi kan sette kunnskap inn i en sammenheng og reflektere over det vi lærer, sier professor i strategi ved BI, Erik Wilberg.

Disse forventningene ble også fremhevet av et regjeringsoppnevnt utvalg «Fremtidens skole – fornyelse av fag og kompetanse» som har vurdert hvilke kompetanser elever vil trenge i fremtidens samfunns- og arbeidsliv og for å leve gode liv. Der ble «kompetanse i å lære» trukket frem som av én av fire kompetanser. Det å investere i menneskers kunnskap og kompetanse vil, ifølge utvalget, være det viktigste grunnlaget for fremtidig velferd og verdiskaping.

Fremtidens skole legger vekt på kompetanse i å lære - altså det å tilegne seg ny kunnskap - hvorfor mener man at dette er så viktig?
– Endringene i samfunnet skjer i et veldig høyt tempo, noe som stiller høye krav til oss. Kompetanse er jo ikke bare kunnskap, det er også det å kunne anvende kunnskapen. Det går på kunnskap og evne, samt vilje til å bruke den. Da må du stimulere begge deler. Som lærer vil jeg ikke servere ferdigtygd havregrøt. Jeg vil at elevene mine skal kunne finne ut av ting selv, se sammenhenger og reflektere over det de lærer.

Vi snakker om dybdelæring som begrep for dette. Hva er det egentlig?
– Dybdelæring handler om forståelse. Det å forstå og reflektere over det du leser og lærer. Det handler også om å ha et bevisst forhold til hva vi kan, hvordan vi kan bruke det og hvordan vi kan videreutvikle det i samfunns- og arbeidslivet.

Hvordan fremmer man dybdelæring og hvordan foregår dybdelæring i praksis?
– Dybdelæring skjer ved å øke dialogen, og få til en samtale og refleksjon rundt det man har lært. I tillegg at man hekter det man lærer på erfaringer slik at det sitter bedre.

Hva er den største endringen fra overflatelæring til dybdelæring?
– Den største endringen er at læring ikke lenger skjer med ryggen til elevene og gjennom en to-timers monolog. Det skjer gjennom dialog, refleksjon og forståelse. En samtale mellom lærer og elev, hvor lærer veileder eleven gjennom refleksjon og forståelse. Du vet, da jeg studerte var puggingen måten vi lærte på og lærebøker var det vi hadde. Nå har vi en hel verden av informasjon, og det krever at vi har ferdigheter som hjelper oss med å sortere.

Sortere? Hvordan da?
– I dag og i fremtiden må vi kunne håndtere kompleks informasjon raskt og vite hva vi kan stole på. Det betyr at vi trenger andre ferdigheter enn kun å pugge. Vi må kunne være kritisk til informasjon som presenteres og tenke nye tanker som tar samfunnet fremover.

Hvordan kan man vite at noen faktisk har «dybdelært» noe?
– Man kan ikke konkret se om noen har dybdelært noe, iallfall ikke på eksamenskarakteren. Det handler jo mer om at man har fått til gode refleksjoner og at folk har tenkt seg godt om.  

Av: Turbo Kommunikasjon ved Guri Five