Nyhet -

Ernæringslære – en vitenskap?

Til alle tider har menneskene forstått at mat er nødvendig for at kroppen skal fungere optimalt. De oppdaget også tidlig at enkelte planter og andre naturproduk­ter kunne ha legende virkninger ved forskjellige sykdommer. I norrøn tid kjente man for eksempel til flere planter og bær mot skjørbuk. Men systematisk kunnskap om ernæring begynte man først å få i forbindelse med fysiologiens framgang på midten av 1800-tallet.

Energiomsetning, behov for karbon, nitrogen og hydrogen­holdige næringsstoffer og deres forbrenning i kroppen ble klarlagt. Oppdagelsen av vitaminer og deres mangeltilstander på begynnelsen av 1900-tallet bidro vesentlig til utviklingen av biokjemien. Disse to fagene, fysiologi og biokjemi, ble grunnlaget for moderne medisin.

Ernæringslære eller ernæringsvitenskap ble lenge sett på som en avart av disse fagene, og ernæringsfysiologi var en vanlig betegnelse. Ernæringsvitenskap må imidlertid nå ses på som et eget fag med sitt eget sett av problemstillinger, sin teoretiske basis og sine spesifikke metoder. Hva er det så som karakteriserer faget? Først og fremst at utgangspunktet er mat og at hoved­problemet er hvordan maten påvirker helse og sykdom.

Faget kan noe forenklet defineres slik:
Ernæringslære omfatter kunnskap om næringsstoffenes fordøyelse, omsetning og funksjon i en normal organisme. Den omfatter videre kunnskap om mat og kost og en vurdering av den ernæringsmessige betydningen av kostens sammensetning, for forskjellige grupper i henhold til alder eller fysiologisk tilstand.

Hva med kunnskapen om det menneskelige genomet? Den er klart av betydning for ernæringslæren i den utstrekningen den kan forklare hva som skyldes gener og hva som skyldes miljø når det gjelder kostens påvirkning av helsen. Et godt eksempel kan være det genetiske grunnlaget for hvorfor noen kvinner trenger høyt inntak av folat for å hindre at nevralrørsdefekt utvikles hos fosteret. Svaret ville kunne føre til at man kunne begrense ekstra tilførsel bare til dem som har behov for det, og ikke slik som nå til alle fertile kvinner. Av spesiell interesse her er senere års funn av at kostfaktorer kan påvirke hvordan gener uttrykkes, og at disse endringene kan overføres til neste generasjon, såkalt epigenetisk påvirkning.

Utdrag fra boken Grunnleggende ernæringslære av Anette Hjartåker, Jan Ivar Pedersen, Hanne Müller og Sigmund A. Anderssen

Grunnleggende ernæringslære er en basisbok om menneskets ernæring og kostens betydning for god helse.

Related links

Emner

  • Utdanning

Kategorier

  • medisin

Kontakter

Beate Molander

Markedsansvarlig, bokhandleransvarlig Psykisk helse 40874105

Relatert innhold