Hvordan forstå ungdoms psykiske vansker

Profesjonelle med ulike yrkesbakgrunner og som møter ungdom i sitt daglige arbeid, kan bidra til å styrke ungdommens psykiske helse. Da må samtalene og hjelpen formes på måter som fremmer positiv utvikling og aktiv deltagelse hos den unge. Kari Langaard presenterer måter å samtale med ungdom på som har dette som mål.

Ungdoms psykiske og psykososiale vansker speiler viktige temaer i vårt samfunn. Stress og opplevelse av utilstrekkelighet er ikke bare noe som angår ungdom. Likevel er ungdom som gruppe mer utsatt for slike plager som følge av den utviklingsmessige posisjonen de befinner seg i, på vei ut av barndommen og på vei inn i voksenlivet.

Nasjonale og internasjonale studier viser at en betydelig andel ungdom strever med psykiske vansker av et slikt omfang at de trenger bistand fra profesjonelle. Profesjonelle hjelpere på arenaer som skole, barnevern, oppsøkende tjeneste, psykiatri og NAV møter ungdom som strever med søvnvansker, konsentrasjonsproblemer, spiseforstyrrelser, vansker med å regulere følelser, tilbaketrekning fra det sosiale livet i skole og /eller hjemme.

Selv om mange studier viser at psykiske helseplager blant ungdom er omfattende, viser studier også at når ungdom selv blir spurt, oppgir de at de stort sett har det bra. Ungdomsundersøkelsen, som er gjennomført av NOVA i tidsrommet 2014–2016, viser at de fleste norske ungdommer er fornøyd med skole, foreldre og seg selv. Undersøkelsen omfatter 190 000 ungdommer i alderen 13–19 år. Rapporten oppsummerer at: «Dagens tenåringer framstår som en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon, men der mange også opplever en del bekymringer og stress i hverdagen». Det er denne siste gruppen, de som av ulike årsaker opplever hverdagen som tung og vanskelig, denne boka handler om. De som er i ferd med å miste retningen i livet, motet og håpet om en god framtid.

I Norge har det lenge vært et politisk mål å gjøre profesjonell hjelp lett tilgjengelig for ungdom som strever med livet sitt. Samtidig er spørsmålet om hvordan hjelpen skal gis, blitt viet mindre oppmerksomhet. Ungdom trenger noen å snakke med når de har det vanskelig, men de færreste trenger psykiatrisk behandling.

Selv om målgruppen for boka primært er profesjonelle i førstelinjetjenesten, vil det bli stilt stadig større krav om samhandling på tvers av etater i framtiden. Å dele en felles forståelse, men også kjenne igjen ulike måter å forstå ungdoms psykiske vansker på, vil være relevant på tvers av yrkesgrupper og etater.

Om forfatteren
Kari Langaard er klinisk sosionom og cand.polit. i sosialt arbeid og har en ph.d. i psykologi. Hun har omfattende erfaring fra profesjonelt arbeid med ungdom, i form av oppsøkende arbeid, barnevern, skolehelsetjeneste i videregående skole og barne- og ungdomspsykiatri. Hennes forskningsinteresse retter seg mot hvordan profesjonelle samtaler kan utøves på måter som bidrar til positive endringsprosesser hos de unge. Langaard er ansatt ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Utdrag fra boken Profesjonelle samtaler med ungdom - et utviklingsfremmende perspektiv av Kari Langaard