Hvordan stimulere språktilegnelse hos barn?

Helt fra barn er nyfødte, starter foreldrene med å kommunisere med dem som om de er vanlige samtalepartnere, og bare det å oppnå blikkontakt med sitt nyfødte barn er enormt motiverende.

Etter hvert lager barnet lyder, og disse tolkes gjerne som fullverdige svar av far eller mor, og de fører gjerne lengre samtaler basert på barnets blikk, lyder og smil. Et godt utgangspunkt for barns språktilegnelse er lagt, skriver Liv Gjems i Språkstimulerende læringsmiljøer. 

En utfordring for barnehagepersonalet er at barn i barnehagen kan ha svært ulike erfaringer med språk, og behovet for språklig støtte og stimulering kan variere stort. Et viktig utgangspunkt for å fremme alle barns språklige læring er å kjenne til de mønstrene som kjennetegner de fleste barns språktilegnelse, og vite hva slags språklig støtte og interaksjoner som kan bidra til å fremme deres språklæring, med akkurat de erfaringer de har.

Personalet i barnehagen er viktige bidragsytere og pedagoger i arbeidet med å legge grunnmuren for livslang læring, der språket representerer det mest sentrale byggematerialet. I tillegg til å kjenne det generelle mønsteret for barns språktilegnelse og hvor ulike barn er i sin utviklingsprosess, må personalet være oppmerksomme på hvordan de selv bruker språk når de deltar i språklige interaksjoner med barna. Store deler av den nordiske barnehagedagen er preget av hverdagsaktiviteter som lek og måltider, og disse hverdagsaktivitetene representerer de mest sentrale språklæringsarenaene i barnehagen. 

Samtidig vet vi at hverdagssituasjoner lett blir rutiner, ikke minst gjelder dette språket vi bruker. Derfor vil det være av stor betydning at barnehagepersonalet er oppmerksomme på hvordan de snakker med barn i barnehagedagens mange aktiviteter, skriver forfatter Liv Gjems.

Det finnes i dag en relativt stor mengde internasjonal litteratur innen temaet barn i barnehagen. I tillegg har det de siste årene også kommet mye relevant og god norsk forskning. Allikevel er det komplisert å få formidlet kunnskapen inn i daglig pedagogisk praksis. Det trengs mye innsikt på området for overhodet å finne fram til relevante forskningartikler, og man bør nærmest selv være forsker for å kunne forstå mange av disse publikasjonene.

Denne serien, Dette vet vi om, består av ni små hefter som har til hensikt å gjøre forskningsbasert kunnskap mer tilgjengelig i praksis, og dermed øke sannsynligheten for at denne kunnskapen blir brukt i hverdagen, og at pedagogen blir forskningsinformert i sitt faglige arbeid.

Heftene:
Læringsmiljøet for de minste barna, Sosial kompetanse, Betydningen av voksen-barn-kommunikasjon

Observasjon og pedagogisk analyse, Betydningen av kvalitet i barnehagen, 

Bruk av kartleggingsresultater i forbedringsarbeid, Gode rutinesituasjoner, 

Språkstimulerende læringsmiljøer, Barns lek og eksperimenterende virksomhet