Identitet og tilhørighet - om ressurser og dilemmaer i en krysskulturell oppvekst

Kampen om identitet og tilhørighet er blitt et av de store og definerende temaer i vår tid. Tittelen på denne boken er endret siden første utgave i 2013 for å reflektere utviklingen.

"Norsk nok. Norsk rasisme. Fødested ukjent. Ikke i mitt navn. All White Panel. Jeg er norsk. Skamløs. Dette er noen av ordene som har vært hyppig brukt i emneknagger, debatter og kampanjer de siste årene. Bøker, kronikker, kommentarer, artikler, panelsamtaler, dokumentarer, tidsskrifter og rapporter har fokusert på tilhørighet, på begrepsbruk, på inkludering og ekskludering. Vi har diskutert krav om konformitet, likeverdig behandling og bekjempelse av utenforskap. Opp og ned og i mente. Her er noen flere saker vi har vært økende opptatt av: Voldelig ekstremisme. Fremmedkrigere. Fremmedfrykt. Flukt. Norskhet. Norske verdier. Nye nordmenn. Høyrenasjonalisme. Hatkriminalitet og hatprat.

Debatten er blitt hardere, retorikken mer splittende, og politikken mer polariserende.Vi lever i usikre tider. Da blir, som historien har lært oss, annengjøring også sterkere. Vi ser det samme utspille seg i andre land. Grenser, vegger og forsvar er på agendaen. Det er et tegn på privilegium å tro at man kan melde seg ut av disse samtalene. De gjelder oss alle.

For hvor lenge er man egentlig innvandrer? Hvorfor er det kun muslimer som forbindes med, og forventes å ta avstand fra, terror? Når skal de som flykter få ansikter, levd liv og navn, istedenfor å omtales ved bruk av tall og sekkebetegnelser? Hvor lenge skal samfunnsproblemer beskrives som minoritetsproblemer? Hvorfor får æresrelatert vold mer spalteplass enn rasisme? Hvorfor fremstilles unge med krysskulturell bakgrunn så ofte enten som maskoter eller syndebukker, plassert i rollen som helt, skurk eller offer? Får de egentlig kommet til orde med nyansene, får de stå for sin sannhet, får de formidle sine saker på helt egne premisser?

Det har vært utfordrende å jobbe med revisjon av denne boken i et så hardt debattklima. På den ene siden var det ønskelig å speile viktige samfunns- og fagutviklinger, som å se nærmere på sammenhenger mellom krysskulturell identitet og fenomener som rasisme, språkutvikling og radikalisering. Jeg ville også bygge innholdet videre basert på nye erfaringer jeg har gjort meg i arbeidet de siste årene, på tilbakemeldinger jeg har fått fra studenter som har boken på pensum, og fra praktikere som bruker den i sitt arbeid. På den andre siden er det om mulig enda vanskeligere å uttale seg offentlig om disse områdene nå enn tidligere. Jeg har vært bekymret for å bidra til å grave dypere grøfter og skape avstand. Det siste jeg ønsker er å presentere splittende rammeverk eller ekskluderende ord som kan brukes og misbrukes til å sementere polarisering. I arbeidet med denne utgaven har beslutningene rundt begrepsbruk og modeller derfor vært spesielt utfordrende.

Denne boken er dermed fremdeles et lappeteppe, nå enda mer enn før. En hybrid av teori, fortelling, metode og kunst. Faglig, personlig og politisk. Som en med krysskulturell bakgrunn – ikke så lett å plassere i bås. Jeg håper at den gjennom sine ulike innfallsvinkler kan fortsette å bidra som inspirasjon og verktøy i det viktige arbeidet med å bevisstgjøre og bestyrke barn og unge."

Utdrag fra forordet til boken Identitet og tilhørighet av Lill Salole

Boken har tidligere vært utgitt under tittelen Krysskulturelle barn og unge.