Krysskulturelle fordeler

Av Turbo Kommunikasjon v/ Kirsti Kristoffersen

Unge voksne som har vokst opp med flere kulturer, har en rekke ressurser de trenger å bli gjort mer oppmerksomme og bevisste på. De kan nemlig komme samfunnet til gode på flere måter.

Boken «Cross Cultural Kids» er en inspirasjons- og informasjonsbok for unge voksne som på ulike måter vokser opp med flytteerfaringer eller med påvirkning fra flere kulturer og samfunn.

–Krysskulturell kompetanse og endringskompetanse er svært verdifullt i vårt samfunn og i vår tid. Vi lever i stadig mer mangfoldige samfunn med raske forandringer, som fordrer en befolkning som har disse ferdighetene, sier forfatter Lill Salole. Hun er cand.polit. i psykologi, og har i mange år jobbet med og skrevet om krysskulturell oppvekst og familieliv i en migrasjonskontekst. Hun er også selv en «Cross Cultural Kid».

Hvem er denne boken for?

– Jeg ville lage en bok til, og ikke om, dem det gjelder. Hovedsakelig unge voksne i aldersspennet 16−25 år. Men også for foreldre til krysskulturelle unge, og for alle som møter barn og unge i sitt arbeid. En kortfattet håndbok som introduserer og beskriver aktuelle temaer, og som gir tips til videre fordypning.

Boken er delt inn i ti kapitler. Hvert kapittel består av en introduksjon til flere aktuelle temaer og refleksjonsspørsmål. «Cross Cultural Kids» inneholder også dikt, ordliste, referanser, oversikt over aktuell litteratur og anbefalte nettressurser.

– Jeg håper boken kan fungere som støtte i en identitetsprosess, og som opplysningsverk. Dikt og refleksjonsspørsmål kan også anvendes som utgangspunkt for samtaler og oppgaver, sier Lill Salole.

Du skriver at «flytteerfaringer og påvirkning fra flere kulturer gir tilgang til mye viktig kunnskap». Hva slags kunnskap − og hvordan kan den brukes på best mulig måte?

– En krysskulturell oppvekst gir gjerne erfaringer med å være minoritet, med brudd og avstander. Det gir erfaringer med flerspråklighet og å navigere i motsetningsfulle idealer og verdier. Samt å forholde seg til ulike tolkninger og virkelighetsforståelser. Dette er erfaringer som kan bygge empati, kognitiv fleksibilitet, tilpasningsdyktighet, sosial kompetanse og interkulturell forståelse og kommunikasjon, for å nevne noe. Det er viktig å gjøre unge klar over deres ressurser, og tilrettelegge for at de skal kunne øve på og anvende dem.

Verdifull kompetanse

Krysskulturell kompetanse og endringskompetanse er svært verdifullt i vårt samfunn og i vår tid. Vi lever i stadig mer mangfoldige samfunn med raske forandringer. Det blir et stadig større behov for mennesker som er vant med å finne løsninger mellom motsetninger, mener forfatteren.

– Vi står også ovenfor store og alvorlige utfordringer som klimaendringer, politisk konflikt og uro, ressursmangel og terrorbekjempelse. Da behøver vi mennesker som kan komme inn fra andre vinkler, og som kan kommunisere på tvers av språk og landegrenser. De som anser det globale som personlig, og som evner å tenke utenfor boksen.

Burde krysskulturelle unge behandles annerledes enn de blir i dag?

– Mitt hovedanliggende er at vi som samfunn må normalisere en krysskulturell barndom. Det er ikke noe spesielt og eksotisk med å være «Cross Cultural Kid». Det er heller normen og vanlig for veldig mange både her i Norge og globalt. Dermed må vi også i mye større grad vise at dette er normalen gjennom det språket vi bruker, historiene vi forteller og bildene vi viser. Mangfoldet i norskhet må vises både i den offentlige samtalen, i media og på pensum.