Kunnskap om praktisk sårbehandling er viktig

Praktisk sårstell handler om å hjelpe pasientens kropp med å hele såret. For å lykkes med det må helsepersonell ha kunnskap om sårbehandling.

Felles begrepsbruk

En pasient med et sår møter mange forskjellige hjelpere i helsevesenet. Det kan for eksempel være fastlege, pleiere fra hjemmetjenesten og pleiere og lege fra spesialisthelsetjenesten. For at vi som profesjonelle skal kunne snakke godt sammen og forstå hverandre, er det viktig at vi snakker samme språk. Det innebærer at vi bruker samme begreper og ord og har en felles oppfatning av hva de betyr.

TIME er et verktøy for å sikre kontinuerlige og tilstrekkelige observasjoner i sårbehandling. Dette praktiske verktøyet bygger på fire prinsipper som kan bidra til at helsepersonell kan sikre optimale forhold i sårbunnen:

1. T (tissue) – Vev. Observasjon av sårbunn og fjerning av nekrotisk/dødt vev.
2. I (infection) – Infeksjon og inflammasjon. Observasjon og forebygging av infeksjon og inflammasjon.
3. M (moisture) – Fuktighet. Observasjon og håndtering av utsondring og kompresjonsbehandling.
4. E (edge) – Sårkanter. Observasjon og behandling av sårkanter og omliggende hud.

For at vi som profesjonelle skal kunne forstå hverandre må observasjonene vi gjør, kunne etterprøves. Det vil si at observasjonene våre ikke må være tilfeldige, men at vi skal kunne følge utviklingen av pasientens sår ved se tilbake på observasjonene vi har gjort over tid. Da må det vi har observert, være likt.

Viktige observasjoner i sårstell

De observasjonene vi gjør under et sårstell, er grunnlaget for vår avgjørelse om hvorvidt behandlingen vi gir er riktig. Observasjonene gir oss nyttig kunnskap om årsak til pasientens sår og hvorfor det ikke tilheler. Viktige observasjoner er å:

• oppdage hvor fort såret gror
• se hvor mye væske det kommer fra såret
• undersøke om det er friskt vev i sårbunnen
• undersøke om huden rundt såret er preget av eksem

Kunnskap om sårbehandling

Hvordan bør sårbunnen, sårkanter og huden rundt såret behandles? Er det behov for kompresjonsbehandling? Hvilken bandasje egner seg best for akkurat dette såret? Hva skiller trykksår, arterielle sår, venøse sår og diabetessår fra hverandre? Og hvordan stelle slike sår?

Faglig kunnskap, praktisk erfaring, systematikk og felles begrepsbruk må til for å kunne svare på disse spørsmålene. Jobbes det aktivt med dette, vil det bidra til at helsepersonell kan gi pasienter riktig og god sårpleie som gagner både pasienter og helsepersonell.

Tekst skrevet av:

Christine N. Evensen