Sikrer faglig støtte til fosterhjemsarbeid

Da Vigdis Bunkholdt (80) skrev Fosterhjemsarbeid - fra rekruttering til tilbakeføring i 1999, var det første gang det ble skrevet en fagbok om feltet. Nå har hun revidert fjerde utgave av boken. – Å revidere en bok innebærer at jeg møter meg selv i døren hele tiden, sier forfatteren.

Vigdis Bunkholdt er utdannet psykolog og fikk jobb i daværende Oslo Helseråd på midten av 1960-tallet. Der ble hun veileder for Oslo barnevernskontor, og det ble hennes første møte med barnevernstjenesten.

 – Hva var det ved dette feltet som fanget deg den gangen? 

– Jeg ble grepet av de erfarne kvinnene som jobbet i barnevernet, og deres genuine engasjement for barna og familiene deres. Det gjorde dypt inntrykk på meg, som ung og uerfaren psykolog, sier Bunkholdt.

Påkjenning 
På den tiden handlet om lag 80 prosent av tiltakene i barnevernet om omsorgsovertakelser. I dag er denne andelen redusert til 30. 

– Å bli fratatt omsorgen er en kolossal påkjenning. For at alle parter skal ha det best mulig i denne situasjonen, trenger de mye hjelp. Da tenker jeg på hele familien, både barna som blir flyttet, foreldrene som mister omsorgen for ungene sine, og fosterforeldrene som skal være nye omsorgsgivere. Mitt ønske var og er å hjelpe alle parter til å få et godt liv. Det er en faglig utfordring og føles samtidig som en slags faglig-moralsk forpliktelse, sier Bunkholdt.

Tidligere fantes det ingen fagbok som tok for seg feltet i dets helhet. Mot slutten av 1990-tallet tok Bunkholdt på seg oppdraget å skrive den.

– Det skal tas mange vanskelige beslutninger i fosterhjemsarbeidet, og de påvirker mange mennesker på en kraftig måte. Min ambisjon var å underbygge faglig de metodene som brukes, og valgene som må tas, fra begynnelse til slutt. For å orke å ta de beslutningene og gjøre det som må gjøres, trenger de som skal bestemme, så mye kunnskap som mulig, for å vite at deres beslutninger er riktige og gode, sier Bunkholdt.

Pensumbok 
Det resulterte i boken Fosterhjemsarbeid. Fra rekruttering til tilbakeføring, som kom i 1999. Boken bygger på praksis og forskning om plassering av barn i fosterhjem, både i Norge og andre vestlige land. Fagboken er blitt pensum på en rekke høyskoleutdanninger for blant annet barnevernspedagoger og sosionomer. I tillegg fungerer den som en oppslagsbok for praksisfeltet. Den er revidert flere ganger, første gang i 2004 og deretter i 2010. Fjerde og foreløpig siste utgave kom våren 2017.

– Dette er et felt med meget høy forskningsaktivitet, og derfor har jeg revidert boken såpass ofte. Innholdet har dermed gradvis blitt mer forskningsbasert. I hver utgave har det vært nødvendig å skrive at det vi trodde vi visste før, må vi være litt mer forsiktige med å påstå nå, sier Bunkholdt og smiler. Hun legger til at arbeidet med å revidere en bok er hardt arbeid.

– Som forfatter møter jeg meg selv i døren hele tiden. Innimellom tenker jeg: «Hvordan i all verden kunne jeg skrive det?» Det er slitsomt å finne ut hva som er bra nok til å bli stående, og hva jeg må supplere med til hver utgave. Samtidig må jeg si at jeg ikke vil ha navnet mitt knyttet til dårlig eller utdatert kunnskap. Jeg har jobbet hardt for å få et godt rykte, og det vil jeg nødig ha ødelagt, sier Bunkholdt.

Vil skrive enkelt 
Hun har én regel når hun skriver: Hvis hun ikke klarer å uttrykke det hun ønsker, med helt alminnelige ord, tyder det på at hun ikke har forstått det ordentlig selv.

– Når jeg treffer på noe som er komplisert, spør jeg meg selv: Hva står det egentlig her? Og hvordan ville jeg ha forklart det til en som ikke vet noe om det? Det bruker jeg mye tid på. Selv om 80-åringen fortsatt er aktiv og holder seg faglig oppdatert, tviler hun på at det blir flere revisjoner fra henne framover.

– Jeg kommer fortsatt til å skrive artikler og holde forelesninger, men ansvaret for neste utgave overlater jeg nå til noen andre!

Tekst: Irina Lee - Teksten er publisert først i VIT nr. 2 - 2017