Praksisplass får flere flyktninger i arbeid

Ett års videreutdanning på OsloMet og praksisplass hos Hafslund Nett gir flyktninger med ingeniørbakgrunn en bedre sjanse på arbeidsmarkedet.

– Ved OsloMet er vi glad for å kunne tilby kompletterende utdanning, blant annet for ingeniører. Det er et program som er rettet mot flyktninger som har høyere utdanning hjemmefra, men som sliter med å komme inn i det norske arbeidsmarkedet, sier Curt Rice, rektor på OsloMet.

God integrering handler om å hjelpe flyktninger til å delta i samfunnet. Med strategien «Integrering gjennom kunnskap. Regjeringsstrategi 2019-2022» ønsker regjeringen å få flere flyktninger i jobb, med tiltak som ingeniørfaglig språkopplæring, utdanning og samarbeid med sosiale entreprenører.

Flere godt kvalifiserte kandidater

– Vi i Hafslund Nett er opptatt av å ta vår del av samfunnsansvaret. Da vi fikk en henvendelse fra OsloMet, tente vi umiddelbart på saken. Vi fikk tilsendt CV-ene til fire relevante studenter. Vi gjennomførte intervjuer med alle fire og bestemte oss for å tilby praksisplass til to av dem. En skal jobbe med nettilknytning og en med nettinformasjon, forteller Annikken Pettit Nystrøm, HR-rådgiver i Hafslund Nett.

For å kvalifisere seg må studentene ha fullført minst B1-nivå i norsk og ha relevant utdannelse. Studieprogrammet er lagt opp for å øke deres kompetanse innen språk og arbeidsforhold.

– En typisk kandidat er mellom 20 og 40 år og har vært i Norge i to år. Alle har fullført bachelor eller mer. Mange har relevant arbeidserfaring fra hjemlandet, sier Kirsten Aarset prodekan for utdanning for fakultet teknologi, kunst og design.

En forutsetning for at programmet lykkes, er at bedrifter er villige til å gi kompetente flyktninger en mulighet.

Ivrige etter å komme ut i arbeid

– Alle, unntatt noen få, har prøvd å komme inn i arbeidslivet. Noen har hatt praksis gjennom Nav, men uten norske referanser og et mindre godt språk havner de langt nede i søkerbunken. OsloMets program og praksisplass kan være en fot innenfor døren for mange, sier Aarset.

Det er en kombinasjon av klasseromsundervisning og arbeidspraksis som skal lede flere ut i arbeid. En praksisplass gir en mer naturlig språkopplæring, med hverdagsspråk og yrkesrelaterte ord og uttrykk. Samtidig gir det erfaring med norsk kultur og arbeidsliv.

Bedrifter må ta et større samfunnsansvar

Mange flyktninger sitter på kompetanse som er verdifull for norske bedrifter. I en næringsundersøkelse fra Integrering- og mangfolddirektoratet svarer likevel omtrent halvparten av næringslivsledere at de ikke ønsker å tilby flyktninger praksisplass i sin bedrift..

– De største arenaene for integrering er skole og arbeidsliv. Det er viktig at både universiteter og bedrifter bidrar til hjelpe fagfolkene som har kommet til Norge ut i relevant arbeid, sier Curt Rice.

– Gjennom dette programmet får vi flinke ingeniører i arbeid hos oss, samt gitt relevant arbeidserfaring, som er viktig for at flyktninger skal komme seg ut i arbeid. De er kunnskapsrike og motiverte, og har gitt et svært godt inntrykk, sier Kristin Lian, administrerende direktør i Hafslund Nett.

De aller første flyktningene skal ut i praksis hos Hafslund Nett i januar.