Gå videre til innhold
Øystein Hetland disputerer på Helga Engs Hus i dag, 6. oktober. Foto: Monica Bjermeland
Øystein Hetland disputerer på Helga Engs Hus i dag, 6. oktober. Foto: Monica Bjermeland

Pressemelding -

DISPUTAS I DAG: Kor nazistisk vart norsk politi under andre verdskrig?

Kvifor arresterte norsk politi så mange jødar og andre utpeikte fiendar av nazismen? Kvifor var 40 prosent av politiet med i nazipartiet Nasjonal Samling i 1945? Kva slags motstand kunne og ville norske politifolk yta?

SS-lederen Heinrich Himmler på Fornebu flyplass 21. mai 1941 blir møtt av blant andre Reichskommissar Josef Terboven, Nasjonal Samlings fører Vidkun Quisling og norsk politi i paradeuniformer. Foto: Riksarkivet

Norsk politi har ei brokete historie frå okkupasjonsåra. I 2012 ønska statsminister Jens Stoltenberg å offisielt be om orsaking for at så mange norske jødar vart arresterte av norsk politi. Dette var langt frå einaste flekken på politiet sitt rulleblad frå krigsåra: Lærarar, politiske motstandarar og mange andre vart nemleg òg i løpet av krigen arresterte av norske politifolk.

Men kvifor enda norsk politi opp der?

Øystein Hetland si undersøking av politi i Stavanger, Ålesund og Skien viser at norsk politi vart utsett for eit kraftfullt forsøk på å gjera det til eit effektivt nazistisk verkty. Mange middel vart tekne i bruk: Press, fordelar for nazistar, propaganda og rekruttering. Resultatet var blanda.

Norsk politi vart aldri eit korps kor alle ønska eit nazistisk Noreg. Men terror mot motstandarar, intern splid og personleg veikskap øydela evna til saman å stå opp mot rettsstridige ordrar. Ordrenektarar kunne oppleva at dei vart fjerna, mens ordren likevel vart utført av kollegaer. Trass alt dette ga likevel nokre politifolk viktig hjelp til utpeikte fiendar av nazismen, blant dei òg jødar.

Krigen sette med andre ord politifolk på enorme moralske og personlege prøver. Dei meistra desse på svært ulikt vis, med store konsekvensar både for dei sjølv og andre.  

Les avhandlinga
In the shadow of the SS: Three Norwegian police districts 1940-1945

Emner

Kategorier

Regions


Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) er et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter med søkelys på Holocaust og andre folkemord, og på minoriteters vilkår i moderne samfunn. HL-senteret rommer en permanent utstilling om Holocaust, midlertidige utstillinger om samtidstema, vi mottar 9000 elever og lærere årlig og holder faglige seminarer og arrangementer for allmennheten. Museet er åpent 360 dager i året.

Kontakter

Ingeborg Katarina Vea

Ingeborg Katarina Vea

Pressekontakt Kommunikasjonsansvarlig PR og kommunikasjon +47 930 54 808

Nordens eneste Holocaustmuseum

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) er et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter med søkelys på Holocaust og andre folkemord, og på minoriteters vilkår i moderne samfunn. HL-senteret rommer en utstilling om Holocaust, utstillingen "U/Synlig - hverdagsrasisme i Norge", samt ulike midlertidige utstillinger. Vi mottar flere enn 9000 elever og lærere årlig, og holder faglige seminarer og arrangementer for allmennheten. Senteret er åpent alle dager, bortsett fra julaften, 1. juledag, nyttårsaften og 1. nyttårsdag.