Hvordan undervise om Holocaust?

– Vi forventer at lærerne som skal undervise i demokrati og medborgerskap har god nok kunnskap om Holocaust til å kunne gi elevene nødvendig undervisning om antisemittiske strømninger og holocaustfornektelse i Norge, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby. 

En ny læringsveileder for undervisning om Holocaust, som nå lanseres på norsk, kan bli en viktig ressurs.

Det var den internasjonale organisasjonen IHRA (International Holocaust Remembrance Alliance) som i fjor presenterte nye pedagogiske anbefalinger for undervisning om Holocaust.

I den ferske norske veilederen får lærere og formidlere råd og tips til hvordan Holocaust-undervisning kan bidra til utvikling av kritisk tenkning og historiebevissthet.

– Veilederen kan hjelpe lærere med å sette i gang nyttige tankeprosesser og refleksjon knyttet til egen Holocaust-undervisning, sier Benjamin Geissert, formidler og tidligere undervisningsleder ved HL-senteret.

– Denne høsten har skolene også begynt å ta i bruk de nye læreplanene, der demokrati og medborgerskap er prioriterte tema. Vi forventer at lærerne som skal undervise i dette har god nok kompetanse og kunnskap om Holocaust til å kunne gi elevene nødvendig undervisning om antisemittiske strømninger og holocaustfornektelse i Norge, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

– Veilederen kan være en veldig viktig ressurs for å støtte lærerne, ikke bare i undervisningen, men også i å bekjempe antisemittisme og krefter som ønsker å bryte ned demokratier slik vi er kjent med det, sier Melby.

Ingen «one size fits all»

Ekspertgruppen som har utviklet ressursen, har vært opptatt av å legge frem anbefalinger som tar høyde for at undervisning om Holocaust er alt for komplekst og kontekstavhengig til å kunne peke på én riktig måte å undervise om temaet på. Læringsressursen gir en samling av problemstillinger og perspektiver som kan hjelpe pedagoger å sette i gang nyttig refleksjon knyttet til egen undervisning.

– IHRAs nye læringsveileder gir en samlet oversikt over ulikt historiefaglig innhold, pedagogiske tilnærminger og didaktiske metoder. Det er spennende at en slik ressurs nå foreligger på norsk. Jeg er spesielt glad for at anbefalingene tar utgangspunkt i to viktige prinsipper som er sentrale i fagfornyelsen og de nye lærerplanene i Norge: kritisk tenkning og historiebevissthet. Ikke minst har oversettelsen blitt utstyrt med en liste over norske ressurser som kan være til nytte for lærere og andre formidlere, sier Geissert.

Benjamin Geissert har lang erfaring i å undervise om den største forbrytelsen, her fra en samtale inne i HL-senterets egen, permanente Holocaust-utstilling. Foto: HL-senteret

Hvorfor undervise om Holocaust?

Flere tiår etter folkemordet strever ulike samfunn fortsatt med minnekulturen rundt og vitnesbyrdene fra Holocaust – midt oppi utfordringene med flukt og antidemokratiske bevegelser som preger vår samtid. Anbefalingene er delt i tre kapitler som diskuterer spørsmålene hvorfor, hva og hvordan undervise om Holocaust.

Anbefalinger for undervisning om Holocaust er ment som et utgangspunkt som politikere, formidlere og lærere kan bruke til å videreutvikle kunnskap om Holocaust.

Dette kan de gjøre ved å legge til rette for faktabasert forståelse og kunnskap hos den enkelte og skape bevissthet om de potensielle konsekvensene av antisemittisme, utvikle engasjerende læringsmiljøer som sikrer kunnskap om Holocaust, fremme kritisk og reflektert tenkning om Holocaust og utvikle evnen til å imøtegå benektelse og forvrengning av folkemordet.

I tillegg kan de brukes til å bidra til undervisning om menneskerettighetene og forebygging av nye folkemord.

Elevene får ikke bare bedre kjennskap til en hendelse som rokket ved demokratiets grunn-normer. Gjennom undervisning om Holocaust, får de også en mulighet til å forstå noen av de mekanismene og prosessene som fører til folkemord. De får også en bedre forståelse av de valgene folk gjorde den gang for å fremskynde, akseptere eller gjøre motstand mot forfølgelse og tilintetgjørelse. Særlig viktig er det å erkjenne at disse valgene ble foretatt i ekstreme situasjoner.

Hva og hvordan undervise om Holocaust?

IHRA-formidlerne foreslår at lærere tar opp blant annet disse fire spørsmålene: 

Hva var de historiske forholdene rundt dette folkemordet, og hva regnes som de viktigste fasene, hvorfor og hvordan tok folk del eller ble medskyldig i disse forbrytelsene, hvordan reagerte jøder på forfølgelsen og massedrapet og hvorfor og hvordan arbeidet enkelte for å gjøre motstand mot disse forbrytelsene?

Målet er å reflektere rundt forhold og atferdsmønstre før, under og etter andre verdenskrig; å studere sammenhengene mellom Holocaust og andre masseforbrytelser som nazistene og deres støttespillere sto bak, som folkemordene på rom og sinti; å undersøke hvem som var ansvarlig og medskyldig og å se på hva som motiverte handlingene til gjerningspersoner, støttespillere, tilskuere og hjelpere.

Veilederen diskuterer også konkrete problemstillinger fra undervisningspraksis og presenterer praksisnære pedagogisk-didaktiske tips.Den understreker viktigheten av å tilrettelegge undervisningen slik at elevene kan bli en aktiv del av egen læring, trenes i kildekritikk og føle seg trygg til å diskutere sensitive temaer og ulike fortolkninger av fortiden. 

Med andre ord en undervisningspraksis som legger til rette for øving i kritisk tenkning og historiebevissthet.

– Med fokus på kritisk tenkning, elevaktivitet og tverrfaglighet kan anbefalingene også støtte norske lærere i implementeringen av de nye læreplanene, sier Benjamin Geissert.

Illustrasjon: Kristian Hammerstad/byHands