Tre ganger 30 år

I disse dager er det akkurat 30 år siden den offisielle åpningen av Høgskolen i Harstad
fant sted. Tre ansatte har vært med i alle disse årene - helt fra de første 25
studentene ble tatt opp høsten 1983.

Jan Meyer, Olav Daae og Marit Rustad – «alle tre kom til å sette markert preg på
utviklingen av Høgskolen i Harstad», heter det i HiHs jubileumsbok, utgitt
da høgskolen fylte 25 år i 2008.

Forfatteren har ordene i behold. Trioen utgjorde de tre første faglærerne som ble ansatt.
Oppdrag: - Utarbeid en fagplan for vernepleierutdanningen og å ta dere
av undervisningen.  

Marit Rustad ble headhuntet fra stilling ved Sykkylven daghjem, Jan Meyer kom fra
stilling på Trastad skole i Kvæfjord og Olav Daae kom fra stilling ved
lærerskolen i Alta.

Alle tre skulle komme til å inneha nøkkelroller i årene som fulgte: Dae og Meyer ble
begge rektorer – Meyer ble studiesjef i tillegg; Marit Rustad skulle bli
avdelingsleder, seksjonsleder og instituttleder - og til sammen har
de sittet i alt som er av styrer og råd ved høgskolen.

Faglærere igjen

- Men tenk, nå er vi alle tre tilbake der vi startet - som faglærere. Er det
ikke fantastisk, sier Marit Rustad. Etter 20 sammenhengende år i ulike
lederstillinger, underviser hun i dag igjen på vernepleierutdanningen. Det
samme gjør Jan Meyer, mens Olav Daae er på ledelsesstudiene. 

- Og dessuten; høgskolen er idag lokalisert rett over gata for det bygget
der det hele begynte – det såkalte Hay-bygget, der vi holdt til i 2. og 3.
etasje på 450 kvm, sier Daae. - Og vi var politiske korrekte og praktiserte
likhet mellom de ansatte og studentene, med bl.a.
kaffekoking for hverandre, tilføyer han. 

Høgskolen i Gratangen?

- Men det var ikke selvsagt at høgskolen ble lagt hit til Harstad. Ettersom det
startet med vernepleierutdanning, mente mange at Kvæfjord var det naturlige
valget – i nærheten av institusjonen Trastad – Nord-Norges Åndssvakehjem. Andre
holdt faktisk en knapp på Gratangen, sier Meyer.

- Husker en artig historie fra de første årene, skyter Daae inn. –
Hay-bygget ble for lite da vi fikk sykepleierutdanninga i 1986, så vi leide
lokaler i det som nå er HiH, men som den gang var Nord Norges Salgslag. De
hadde et moderne slakteri kjelleren. En gang – midt under en forelesning i
anatomi - løp læreren ned i slakteriet, og kom tilbake til måpende studenter
med et grisehjerte som han så brukte i undervisninga, ler Olav Daae. 
 

Eget høgskolebygg

Etter en omflakkende tilværelse på ulike plasser i byen – bl.a. i Kanebogen
kjøpesenter -  kunne ansatte og studenter starte innflyttingen inn i
dagens lokaler på Salgslagets tomt. Men beslutningen om den sentrumsnære
lokaliseringen med sin fantastiske beliggenhet ved kaia som alle tiljubler
idag, satt langt inne, kan de tre fortelle.

Både de ansatte og Høgskolestyret var delt: Halvparten ønsket seg til
sentrum; halvparten insisterte på at det mest fornuftige var å anlegge en
campus ved Kanebogen næringspark.

– Flertallet i  høgskolestyret bikket så vidt i favør av Kanebogen, kan Meyer
fortelle. – Men sentrale folk i departementet var framsynte, og ettersom
holdningen var så delt her oppe hos oss, skar de igjennom og bestemte at
høgskolen skulle ligge i sentrum. Slik kom høgskolen til å ligge der den
gjør i dag.

Utrolig utvikling

30 år – de tre samstemmer i at det har vært en fantastisk reise og en utrolig
utvikling for høgskolen på disse årene, bl.a. med en vekst fra 25 til
ca 1.500 studenter idag. Marit Rustad trekker ellers fram utviklingen på
vernepleierutdanningen, hvor de tre pionerene utgjorde lærerpersonalet og dro
det hele igang:

- Tenk, i dag har vi den vernepleierutdanningen i landet med den høyeste
kompetansen i fagstaben. Dessuten har vi kjørt desentraliserte utdanningstilbud
i hele Nord Norge siden 1988 – snart starter kull 35. I tillegg har vi fått i
gang en Master i Funksjonshemming og deltakelse, avslutter Marit Rustad.

Bildetekst: Fra venstre Olav Daae, Marit Rustad og Jan Meyer