«Noen har snakket sammen»

I januar vil sivilombudsmann Arne Fliflet understreke viktigheten av åpenhet og etterprøvbarhet ved tilsettinger i offentlig sektor. Kravet gjelder de fleste stillinger, med få unntak. Et slikt unntak er hans egen stilling.

Arne Fliflet har vært sivilombudsmann i 23 år når han går av den 1. januar. Hele fem ganger har stadig nye storting pekt på Fliflet når vervet skulle fylles, helt uten å skjele til offentlighetskrav ved tilsettinger.

- Nei Stortinget går ikke ut på gater og torv når de skal finne ny sivilombudsmann, ler Fliflet.- Og det er greit, for dette er strengt tatt ikke en stilling, men et verv. Vervet som ombudsmann er annerledes, og litt spesielle hensyn kommer inn.

Fliflet kommer til HR Norges store, årlige arrangement Personalkonferansen for offentlig sektor, og skal snakke til de rundt 500 tilstedeværende om at det ikke rent sjelden skjer at «noen har snakket sammen» når stillinger skal besettes i det offentlige.

Og «Noen har snakket sammen - om åpenhet, muntlighet, skriftlighet og rettferdighet i tilsettingsprosesser» er tittelen på delsesjonen Fliflet holder på Lillehammer i slutten av januar.

- Er det mange uryddige prosesser ved tilsettinger i det offentlige?

- Mitt inntrykk er at prosessene stort sett er ryddige og ordentlige. Men det er også en del feilskjær, som vi påpeker. Dette går ofte på at man ikke er så nøye med nedtegnelser av uformell kommunikasjon.

Han understreker at tilsettingsprosesser i det offentlige skal være åpne mellom søkere og tilsettingsmyndighet, og prosessene skal kunne etterprøves dersom det kreves.

- Det handler om å vise respekt for de som viser interesse for stillingen. Alle «vet» at det snakkes sammen utenom de formelle kanaler også. Det må aksepteres til en viss grad, men det er kjempeviktig at også den uformelle kommunikasjonen foregår på en ryddig måte. Et eksempel på dette er om man i forbindelse med en tilsetting får vite om faktiske forhold knyttet til en av søkerne som har betydning som vektlegges i positiv retning. Hvis man da unnlater å innhente opplysninger av samme art om de andre kandidatene blir det feil. Risikoen for at sånne ting skjer er større hvis man kommuniserer uformelt, sier Fliflet.

Men selv for en sivilombudsmann er ikke åpne søkerlister en selvfølgelighet.

- Hva gjelder åpne søkerlister er jeg tvisynt, sier han. – Stortinget har ment at offentlighet er viktig, men bare et stykke på vei. Hvis folk vil reservere seg må de få lov til det. Man ser jo at mange da vil vegre seg mot å søke stillingen. Jeg vet ikke hvor reelt det er, og jeg vet ikke hvilken vekt man skal legge på det. Man kan jo lett tenke at den som ikke er modig nok til å stå frem som søker kanskje heller ikke er den personen man skal velge, avslutter den avtroppende sivilombudsmannen.