Ny forskning på arbeidslivet

Fallet i sysselsetting, effekten av skattefradrag for fagforeningsmedlemskap og betydningen av å fullføre videregående skole er blant temaene som belyses i det nye nummeret av Søkelys på arbeidslivet som kommer ut i dag.

Var det bare de med god helse som jobbet lenger og mer etter pensjonsreformen, eller var det også en økning i arbeidstilbudet blant dem med dårlig helse? Går det bedre på arbeidsmarkedet for dem som fullfører videregående skole sent, enn for dem som ikke fullfører videregående? Og har skattefradraget noen betydning for om folk er med i en fagforening eller ikke? Dette og mye mer kan du lese om i årets første utgave av Søkelys på arbeidslivet.

Pensjonsreformen påvirker også personer med dårlig helse

I artikkelen Sysselsettingseffekter av pensjonsreformen viser Arild Aakvik, Tor Helge Holmås og Karin Monstad at også personer med nedsatt helse økte arbeidstilbudet sitt som følge av pensjonsreformen i 2011. Det reformerte pensjonssystemet gjør det økonomisk lønnsomt å stå lenger i jobb. Den årlige pensjonsutbetalinger vil øke hvis man utsetter uttaket av pensjon. I forkant av reformen var det bekymring for at dårlig helse kunne være en hindring for å øke arbeidstilbudet. Analysene i denne artikkelen viser imidlertid at de med dårlig helse økte arbeidstilbudet sitt like mye som dem med god helse, og dette gjaldt både kvinner og menn.

Hvorfor har sysselsettingen gått ned?

Fra årtusenskiftet og framover så man et betydelig fall i sysselsettingen i Norge, fra 70,7 prosent i 2000 til 67,7 prosent i 2017. I artikkelen Nedgang i sysselsettingen fra 2000-2017 – kan endringer i befolkningssammensetningen forklare alt? viser Manudeep Bhuller og Lasse Eika at nedgangen i liten grad skyldes at grupper med forholdsvis lav sysselsetting ble relativt sett større. En økning i andelen eldre og andelen innvandrere ble motvirket av relativt flere med høy utdanning, der sysselsettingsandelen er høy. Nedgangen i sysselsettingen må derfor skyldes andre forhold enn endringer i befolkningssammensetningen.

Liten effekt av arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd

Otto Sevaldson Lillebø og Helene Berg undersøker om en forsøksordning med å gi arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd gav høyere sysselsetting for personer med nedsatt arbeidsevne på grunn av dårlig helse. Forsøket innebar også at både arbeidsgivere og arbeidstakere fikk tettere oppfølging enn ellers, og en utvidet adgang til midlertidige ansettelser. I artikkelen Arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd – en effektevaluering viser forfatterne at forsøket hadde en liten positiv effekt på sysselsettingen.

Hvordan møter NAV personer med psykiske helseproblemer?

Nav sin innsats for at personer med nedsatt funksjonsevne skal komme i arbeid skal være basert på erfaring og kunnskap. I artikkelen NAV-veilederes dilemmaer i oppfølgingen av personer med psykiske helseproblemer viser Magne Bråthen at Nav-ansatte møter utfordringer som gjør det vanskelig å følge en slik kunnskapsbasert praksis. Det kan være behov for mer tid i den innledende fasen av oppfølgingsarbeidet enn hva veiledningen tilsier, brukerne kan være for dårlige til å starte i arbeid tidlig, og stort tidspress kan innebære at man må prioritere hvilke grupper av brukere som skal få tett oppfølging. Analysen er basert på kvalitative intervjuer med veiledere ved NAV-kontorer og medarbeidere i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Arbeidsmarkedstiltak og helse

I artikkelen Deltakelse på arbeidsmarkedstiltak – hjelp til selvhjelp? undersøker Kristian Heggebø, Magne Bråthen og Åsmund Hermansen hvordan deltakelse på arbeidsmarkedstiltak og overgang til arbeid varierer med helseproblemer for langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. De følger dem som mottok økonomisk sosialhjelp i 2004, fram til 2013. Deltakelsen på arbeidsmarkedstiltak er høy, og overgangen til jobb er høyere for dem som deltar på tiltak enn dem som ikke deltar på tiltak. Personer med helseproblemer deltar imidlertid i mindre grad på tiltak enn dem uten helseproblemer.

Dilemma for høyt utdannede flyktninger

Nyankomne flyktninger og innvandrere deltar i et toårig introduksjonsprogram der de får grunnleggende kunnskaper i norsk og samfunnsfag. Ordningen skal forberede deltakerne på utdanning eller arbeid, blant annet gjennom språk- og arbeidspraksis. I artikkelen Høyt utdanna flyktningers tilnærminger til kvalifisering og arbeid viser Johanne Hansen Kobberstad at flytninger med høy utdanning kan oppleve et dilemma mellom rask integrasjon på arbeidsmarkedet og mer langsiktig sosial mobilitet. Noen forsøker å realisere høye ambisjoner ved å intensivere kvalifiseringsløpet, mens andre endrer planer og prioriteter å komme raskere i jobb for å kunne bli selvforsørget, framfor å realisere seg selv som høyt utdannede.

Høyere skattefradrag gir høyere organiseringsgrad

I mange land har oppslutningen om fagforeninger vært fallende de siste tårene. I Norge, som i flere land, subsidierer myndighetene fagforeningsmedlemskap gjennom muligheter for fratrekk i skattesystemet. I Norge ble skattefradraget endret vesentlig mellom 2001 og 2012, og i artikkelen Hva betyr skattefradraget for oppslutningen om fagforeninger? viser Erling Barth, Alex Bryson og Harald Dale-Olsen at størrelsen på fradraget har klar betydning for organiseringsgraden. Økt subsidiering gir større sannsynlighet for å være medlem i en fagforening, mens mindre fratrekksmuligheter reduserer denne sannsynligheten. Betydningen av skattefradraget er særlig markant i industri og varehandel.

Videregående skole: Bedre sent enn aldri

Et høyt frafall i videregående skole de siste årene har vakt bekymring i alle de nordiske land. I artikkelen Bedre sent enn aldri? Hvordan sen fullføring av videregående skole påvirker tidlig karriere viser forfatterne at unge som fullfører videregående skole sent (i alderen 21-28 år) gjør det bedre på arbeidsmarkedet enn dem som ikke har fullført videregående når de er 28 år. I samtlige nordiske land gir sen fullføring klart lavere sannsynlighet for å være såkalt NEET (Not in Employment, Education or Training). Betydningen av å fullføre allmennfaglig videregående er litt mindre i Norge enn i de andre nordiske landene, mens det er små forskjeller mellom landene i betydningen av sen fullføring av yrkesskole. Artikkelen er skrevet av Karsten Albæk, Rita Asplund, Erling Barth, Lena Lindahl, Marte Strøm og Pekka Vanhala.

Klikk her for å lese hele nummeret gratis hos Idunn.