Gå videre til innhold
60 % i Oslo forventer tilrettelegging for religiøse matpraksiser på sykehjem

Pressemelding -

60 % i Oslo forventer tilrettelegging for religiøse matpraksiser på sykehjem

Ny rapport kartlegger osloborgernes forventninger til at offentlige sykehjem og skoler tilrettelegger for religiøse matpraksiser, bønn og deltakelse i religiøse ritualer.

Hvilke forventninger har innbyggerne i Oslo til at det offentlige legger til rette for tros- og livssynsrelaterte preferanser og ønsker på sykehjem, i skole og på andre arenaer? En ny ISF-rapport presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse om disse spørsmålene.

I alt 2787 personer har besvart undersøkelsen, som blant annet inneholdt spørsmål om tilrettelegging for matpraksiser, bønn og deltakelse i religiøse ritualer.

– På noen områder forventer et flertall av befolkningen offentlig tilrettelegging, mens det i andre spørsmål er et lite mindretall med slik forventning. Samtidig ser vi noen tydelige mønstre, hvor blant annet kvinner og de yngre i større grad forventer at det offentlige legger til rette for denne typen aktivitet og tilpasning, sier forsker Daniel Arnesen. 

Han har skrevet rapporten sammen med kollega Vibeke Wøien Hansen, på oppdrag fra Tros- og livssynsutvalget i Oslo.

Forventer tilpasset mat på sykehjem

60 prosent av de spurte svarer at de forventer at offentlige instanser tar hensyn til sykehjemsbeboeres særskilte matpraksiser som følger av tro eller religiøs tradisjon. Noe overraskende er det de som ikke selv er religiøse som i størst grad forventer dette: Mer enn to tredeler av humanister/humanetikere forventer slik tilrettelegging, mens blant de ulike religiøse gruppene er tallet rundt 55 prosent.

– Blant kvinner forventer to tredeler slik tilrettelegging av matserveringen, mens halvparten av mennene gjør det. Når vi sammenligner de ulike aldergruppene er det nesten dobbelt så mange av dem under 30 år som forventer slik tilrettelegging som blant dem over 60 år, utdyper Arnesen.

44 prosent har en forventning om at offentlige instanser formidler kontakt til noen de kan snakke med om «de store spørsmålene i livet». Litt flere forventer at sykehjemmet legger til rette for deltakelse i ritualer i regi av tros- eller livs­synssamfunn, mens noen færre – 36 prosent – forventer at det legges til rette for samlinger med forankring i tros- eller livssyns­samfunn på sykehjemmet.

Religiøs tilrettelegging på skolen

Nå det gjelder skolen, svarer litt mer enn en tredel at de forventer at det legges til rette for at elever kan delta i gudstjenester i regi av Den norske kirke i skoletiden. Like mange forventer at det tilrettelegges for at elever kan bruke skolens lokaler til bønn i friminuttene.

– Det er imidlertid ikke mer enn 15 prosent som forventer at skolen formidler invitasjoner fra trossamfunn til religiøse samlinger utenfor skoletiden, forteller Arnesen.

Som tilfellet var på spørsmålene om sykehjem, var det flest som forventet at skolen skulle ta hensyn til matpraksiser som skyldes tro eller religiøs tradisjon – 56 prosent svarte dette. 43 prosent forventer at skolen tar hensyn til elevers fastetider.

Klart flest religiøse er kristne

Statistikk fra Oslo kommune viser at 71 prosent av inn­byggerne er medlem i et tros- eller livssynssamfunn. Flertallet av disse har medlemskap i Den norske kirke. Dette gjenspeiles blant undersøkelsens respondenter, hvor utvalget riktignok er begrenset til de som er 18 år og eldre. Blant disse respondentene, indentifiserer en tredel seg som kristne. 19 prosent sa at de er ateister, ni prosent er humanister/humanetikere, rundt fire prosent identifiserte seg som muslimer, mens mindre enn én prosent sa at de har henholdsvis jødisk, hinduistisk eller buddhistisk tro.

– Blant annet muslimer ser ut til å være underrepresentert i utvalget, og vi vet at personer med minoritetsbakgrunn i mindre grad enn resten av befolkningen svarer på slike undersøkelser. I fremtiden kan det være interessert å utdype funnene i denne undersøkelsen med intervjuer av minoritetsgrupper, sier Daniel Arnesen.

Klikk her for å lese hele rapporten Oslos innbyggeres forventninger til kommunens tilrettelegging på tros- og livssynsfeltet.

Emner

Regions


Institutt for samfunnsforskning er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse i Oslo.

Siden opprettelsen i 1950 har instituttet spilt en avgjørende rolle for utviklingen av norsk samfunnsforskning.

Vi søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe grenser mellom grunnforskning og anvendt forskning. Målet er å frambringe kunnskap og forståelse på områder som er viktige for samfunnsutviklingen og arbeide i nær tilknytning til den internasjonale forskningsfronten.

Pressekontakt

Daniel Arnesen

Daniel Arnesen

Forsker, Institutt for samfunnsforskning 415 57 586
Hallvard Kvale

Hallvard Kvale

Pressekontakt Kommunikasjonsansvarlig 97690076

Velkommen til Institutt for samfunnsforskning!

Institutt for samfunnsforskning er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse i Oslo.

Siden opprettelsen i 1950 har instituttet spilt en avgjørende rolle for utviklingen av norsk samfunnsforskning.

Vi søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe grenser mellom grunnforskning og anvendt forskning. Målet er å frambringe kunnskap og forståelse på områder som er viktige for samfunnsutviklingen og arbeide i nær tilknytning til den internasjonale forskningsfronten.

Institutt for samfunnsforskning
Munthes gate 31
0260 Oslo