Skip to main content

Hva mener velgerne?

Pressemelding   •   aug 12, 2019 09:05 CEST

Hvilke saker bryr velgerne seg mest om, og hvordan beveger de seg mellom partiene? I dag kommer boken med de endelige tallene og analysene av forrige valg.

Velgermassen beveget seg ideologisk til venstre mellom valgene i 2013 og 2017, selv om Solberg-regjeringen ble gjenvalgt. Andelen velgere som mente innvandring var et viktig spørsmål, var rekordhøy ved forrige valg. Og få velgere skiftet parti på tvers av blokkene i 2017 – med unntak av valgvinneren Senterpartiet, som tiltrakk seg omtrent like mange velgere fra rødgrønn og fra borgerlig side.

Dette er noen av hovedfunnene i boken Velgere og valgkamp. En studie i av stortingsvalget 2017, som publiseres i dag. Boken presenterer og analyserer hva mer enn 2000 velgere har svart på spørreundersøkelser i forbindelse med stortingsvalget i 2017.

Ideologisk mot venstre

Velgernes svar på en rekke politiske spørsmål viser at de har beveget seg ideologisk til venstre de siste årene. I sum er velgerne blitt mer venstreorienterte i økonomiske spørsmål, mer liberale i innvandringsspørsmål og mindre religiøse. Likevel klarte Solberg-regjeringen å bli gjenvalgt i 2017.

– En viktig årsak var at regjeringspartiene lyktes med å få valgkampen i 2017 til å handle om spørsmål hvor de selv har høy tillit hos velgerne, forklarer Johannes Bergh, som leder valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning. Han har redigert boken sammen med UiO-professor Bernt Aardal.

De viktigste sakene for velgerne i 2017 var innvandring, miljø, skole/utdanning og skatter/avgifter. Høyre er det partiet som flest velgere synes har den beste politikken for skole/utdanning og skatter/avgifter, mens FrP har sakseierskap på innvandring. På miljøfeltet har Miljøpartiet De Grønne størst tillit blant velgerne.

Rødgrønne vinnere og tapere

Vi finner både de største valgvinnerne og –taperne i 2017 på rødgrønn side. Arbeiderpartiet mistet flere velgere enn noen andre partier, Senterpartiets oppslutning gikk mest frem, mens Rødt mer enn doblet oppslutningen fra 2013.

– Senterpartiet vant særlig mange velgere fra Arbeiderpartiet. Faktisk gikk nesten to prosent av alle velgere fra å stemme Arbeiderpartiet i 2013 til å stemme Senterpartiet i 2017, forteller Bergh.

Senterpartiet vant velgere fra alle partier unntatt Rødt, men ellers var det få velgere som skiftet parti på tvers av blokkene. Dette kan ses som et uttrykk for en polarisering, hvor velgerne i større grad holder seg til «sitt» regjeringsalternativ.

– Vi ser også tendenser til taktisk stemmegiving. Hele 36 prosent av alle som stemte Venstre i 2017 hadde stemt på Høyre ved forrige valg. Denne gruppen fikk Venstre over sperregrensen, og reddet dermed Solberg-regjeringen, sier Bergh.

Hvem i regjering?

Høyre og Arbeiderpartiet er de to partiene som flest av velgerne oppga at de ønsket i regjering. Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt var de partiene som flest velgere ikke ville se i regjeringskontorene. Fremskrittspartiet utmerker seg ved at det både var mange som ønsket partiet i regjering og mange som ikke ønsket det.

– Det er interessant at enn halvparten av KrFs og Venstres velgere nevnte Frp som et parti de ikke ønsket i regjering – og nå deler disse partiene regjeringsansvar, påpeker Bergh.

Mest splittende saker

Forskerne har også undersøkt hvilke spørsmål velgerne er mest og minst enige om. Ett av spørsmålene som splitter velgerne mest handler, kanskje ikke overraskende, om ulv. 40 prosent av velgerne sier seg enige i en påstand om at ulvebestanden bør reduseres, mens 42 prosent er uenige. Det er også svært delte meninger om hvorvidt private aktører kan gjøre offentlige tjenester bedre og billigere. 39 prosent mener at svaret er ja, mens 41 prosent svarer nei.

Blant sakene som velgerne er mest enige om, finner vi et tema som har vært et stridsspørsmål i flere tiår: Tre av fire velgere i 2017 støttet kvinners rett til selvbestemt abort, mens mindre enn to prosent var imot abort i alle tilfeller. Det var også tre av fire velgere som sa seg enig i påstanden om at minoriteter bør tilpasse seg norske skikker og tradisjoner.

Hva betyr følelsene?

En nyvinning i denne studien er at forskerne har undersøkt hvordan følelser påvirker stemmegivingen. 61 prosent av velgerne sa at samfunnsutviklingen fylte dem med håp, mens 22 prosent sa at den fylte dem med frykt.

Et litt overraskende funn er at de yngste velgerne hadde mest av de negative følelsene som frykt, nervøsitet og sinne når de tenkte på samfunnsutviklingen, og at kvinner uttrykte mer frykt og sinne enn menn.

– Analysene viser at velgerne som var sinte med tanke på samfunnsutviklingen i større grad stemte på FrP, mens en følelse av frykt for samfunnsutviklingen var mer utbredt blant KrFs velgere, forteller Johannes Bergh. 

Institutt for samfunnsforskning er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse i Oslo.

Siden opprettelsen i 1950 har instituttet spilt en avgjørende rolle for utviklingen av norsk samfunnsforskning.

Vi søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe grenser mellom grunnforskning og anvendt forskning. Målet er å frambringe kunnskap og forståelse på områder som er viktige for samfunnsutviklingen og arbeide i nær tilknytning til den internasjonale forskningsfronten.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.