Kan myndighetene fjernstyre asyltilstrømmingen med sosiale medier?

For migranter som vurderer å reise til Norge er familie og bekjente viktigere informasjonskilder enn norske myndigheters informasjonskampanjer på sosiale medier, viser ny rapport fra ISF.

De siste årene har norske myndigheter begynt å ta i bruk kampanjer på sosiale medier i et forsøk på å påvirke hvor mange asylsøkere som kommer til Norge, som den omdiskuterte Facebook-kampanjen «Stricter asylum regulations in Norway» under flyktningkrisen i 2015. Men påvirker slike kampanjer virkelig målgruppenes beslutninger om å reise til Norge?

I den nye ISF-rapporten Everyone wants to leave har forfatterne Jan-Paul Brekke og Audun Beyer intervjuet flyktninger og migranter, hovedsakelig fra Eritrea og Etiopia, som befinner seg i transitt i Sudans hovedstad Khartoum. De fleste informantene ønsket å krysse Middelhavet for å komme til Europa, og forskerne spurte dem om hvorvidt og hvordan denne typen kampanjer på sosiale medier påvirker valgene deres om når og hvor de ønsker å dra.

Familie og venner er viktigere informasjonskilder

Få av informantene hadde sett kampanjene forskerne viste dem. De var i hovedsak positive til innholdet i kampanjene, men fortalte at de allerede kjente til det som ble fortalt.

– Vestlige myndigheter har også begrenset troverdighet som informasjonskilde for migrantene, selv om de kjente seg igjen i budskapene som ble formidlet. De hadde større tiltro til andre informasjonskilder som familie, venner og folk som allerede hadde reist videre, sier Jan-Paul Brekke.

Anbefaler tilstedeværelse og målretting

Rapporten avsluttes med et knippe anbefalinger for fremtidige informasjonskampanjer. En av anbefalingene er å samarbeide med internasjonale organisasjoner og lokale og nasjonale myndigheter for å sikre en lokal tilstedeværelse i områdene kampanjene er rettet mot. Slik kan man nå enda bredere ut med informasjonen i målgruppene.

En annen anbefaling fra forskerne er å ta hensyn til at migrantgruppene er sammensatt av personer med ulik bakgrunn og ulike mål. Informasjonskampanjene bør derfor være tilstrekkelig målrettet til å snakke direkte til utvalgte grupper.

– Hvis man kjenner til situasjonen som migrantene befinner seg i når bestemmer seg for å reise eller å bli værende, så er det lettere å gi relevant informasjon. Men situasjonen vil være forskjellig fra land til land og vil forandre seg over tid. Dette gjør det vanskelig å treffe med denne typen kampanjer, avslutter Jan-Paul Brekke.

Klikk her for å lese hele rapporten Everyone wants to leave.