Støre gir i Aftenposten 27.juli et tilsvar på vår kronikk 25.juli

Støre gir i Aftenposten 27.juli et tilsvar på vår kronikk 25.juli. Vi ønsker i den forbindelse å fremføre en sluttreplikk: Vi er selvsagt enige i at alle mennesker - uavhengig av tro, hudfarge, sosial bakgrunn og partitilknytning - bør ta til motmæle mot hat, sjikane, vold og trusler. Ingen mennesker, ei heller homofile, bør behandles på nedverdigende og urettferdig vis.

Utidig utfall mot muslimer

Det vi reagerer på når det gjelder Støres tale, er valget av tidspunkt for å be det muslimske trossamfunn ta et oppgjør med ekstremisme. Vi synes mildt sagt tidspunktet er uheldig. 22.juli er en smertefull dag for muslimer. Dagen er en påminnelse om at sterke krefter i Norge ikke ønsker oss her. I tittelen på manifestet til Breivik står det "2083". Det er fordi han ønsker at kampen for å rense Norge for muslimer skal være fullført i 2083.Terroren 22.juli 2011 markerte startskuddet for denne kampen, og som vi påpeker i kronikken går utviklingen i feil retning: Breiviks muslimsfiendtlige holdninger brer om seg og har fått økt tilslutning etter 2011. SIAN har endog straffefritt tatt til orde for å slippe Breivik fri for å fullføre der han slapp. SIAN er en hatgruppe som er åpne om at målet er å fjerne muslimer fra Norge. Med politibeskyttelse holder de sjikanerende markeringer rundt omkring i Norge, og mange opinionsdannere forsvarer deres rett til slike markeringer. Det hadde vært fint om Støre i det minste hadde anerkjent omfanget av muslimfiendtligheten, og tatt til motmæle mot devalueringen av vårt menneskeverd.

Vi ville vært positive til en generell oppfordring til å ta til motmæle mot homohat. Vi støtter helhjertet opp om kampen mot homofiendtlighet og tar det ansvaret vi klarer. Nå ble imidlertid medieoverskriftene i forbindelse med 22.juli "Støre ber muslimer ta et oppgjør med ekstreme holdninger" - og det er det budskapet folk sitter igjen med. Implisitt frikjennes andre mennesker for ansvar.

Sammenligning med høyresiden holder ikke vann

Videre reagerer vi på at Støre selektivt kun retter pekefingeren mot ett trossamfunn. Vi kan ikke se at han har rettet tilsvarende oppmodinger om å ta avstand fra ekstremisme til noe annen religiøs gruppe enn muslimer. Dette skaper et skjevt og falskt inntrykk av at problematiske holdninger er forbeholdt mennesker med islamsk tro. Vi mener dessuten det er ulogisk å sammenligne oppfordringen til høyresiden i fjor med oppfordringen til muslimer i år. Det er som å sammenligne en grønnsak med en fruktsalat. Muslimer er en mangefasettert religiøs gruppe med ulik politisk og sosial profil, ikke et politisk parti med regjeringsmakt. Noen muslimer går regelmessig i moskeen og får tidvis med seg en fredagspreken, mens andre sjelden eller aldri oppsøker moskeen eller religiøse ledere.

I talen sin glemmer statsministeren det store arbeidet som er blitt gjort med å forebygge radikalisering i moskeene og muslimsk hjem som har vær sentral i bekjempelsen av radikalisering.

Møter seg selv i døra

Til slutt vil vi oppmuntre Støre til å praktisere det han preker. Han ser ut til å mene at folk lytter mest til folk fra sin egen gruppe. I forlengelsen av det er det naturlig å anta at politiske ledere gjerne låner øre til andre statsledere. Vi oppmuntrer Støre til å bruke sin diskursive makt til å snakke ut mot hets, trusler og vold mot minoriteter i samtaler med menneskerettsfiendtlige makthavere i andre land. Da Støre møtte hinduekstremisten Modi i mai, verken tok han opp eller kritiserte han den statsstøttede forfølgelsen og volden mot landets muslimske og kristne minoritet. Dette til tross for at eksperter advarer om et forestående folkemord mot muslimer i India. Denne uken kom nyheten om at statsministeren i Ungarn, den autoritære nasjonalisten Viktor Orban, i kjent rasistisk stil protesterer mot raseblanding. Vi imøteser at Støre tar til motmæle overfor sin kollega.

Hvorfor retter statsminister Støre pekefingeren mot muslimer i sin 22. juli-tale?

Statsministerens 22. juli-tale: − Gjør muslimske trossamfunn til syndebukker