Skip to main content

El Sertifikater

Nyhet   •   jan 07, 2012 12:39 CET

Fra 1.januar 2012 innførte myndighetene elsertifikater i Norge. Ordningen skal bidra til økt produksjon av fornybar energi som vind-, bio- og vannkraft i Norge og Sverige. Målet er 26,4 TWh ny fornybar energi innen 2020.

Elsertifikatsystemet er laget for å gi støtte til å øke produksjonen av kraft fra fornybare kilder. Ny kraft koster i de fleste tilfeller mer enn den prisen produsentene kan få i det løpende kraftmarkedet. Derfor har de fleste land som vil øke sin produksjon av fornybar kraft, innført et system for støtte til disse teknologiene.

Hvordan påvirker elsertifikater kostnadene for kunden? Det er kundene som i siste instans må betale de ekstra kostnadene som den økte fornybare produksjonen innebærer. Strømleverandørene legger inn sine ekstra kostnader for kjøp av elsertifikatene i fakturaen til kundene.

I 2012 må strømleverandøren må dekke 3 % av sitt salg med elsertifikater.
I 2012 vil kostnaden for en husholdning med et årsforbruk på 20 000 kWh pr år bli ca kr 120 .
Kostnaden vil i 2013 utgjøre ca kr 300 ved et forbruk på 20 000 kWh.
I 2020 vil kostnaden pga elsertifikater bli ca 915 kr

Fra 2020 vil så påslaget pga. elsertifikater bli redusert igjen ettersom anleggene som har fått støtte i 15 år, går ut av ordningen. Den reelle økningen vil som nevnt antakelig bli lavere fordi den økte produksjonen av kraft bidrar til å redusere markedsprisen på kraft.

Hvordan påvirker elsertifikatmarkedet strømprisen? Enhver økt kraftproduksjon vil påvirke kraftprisen, så også et elserktifikatmarked. Alt annet uendret, vil økt kraftproduksjon gjennom støtteordninger for fornybar kraft drive prisen i kraftmarkedet nedover. Kundene vil derfor i noen grad få tilbake de ekstra kostnadene de må betale pga elsertifikatene via en lavere pris på kraft i kraftmarkedet. Tilsvarende vil kraftprodusentene få noe mindre betalt for hele sin eksisterende kraftproduksjon. Hvor stor reduksjonen i kraftprisen blir avhenger av den generelle utviklingen i etterspørsel etter kraft (forbruksutviklingen som følge av energieffektivisering, økt aktivitet i samfunnet, utviklingen i kraftintensiv industri og tiltak for å møte klimamålene) og kapasiteten på utveksling av kraft med utlandet.