Lovendring kan føre til titalls millioner mindre til barna i barnehagen

I forrige uke la regjeringen frem sin nasjonale barnehagestrategi mot 2030, Barnehagen for en ny tid. Strategien skal blant annet bidra til bedre kvalitet i barnehagetilbudet og at fellesskapets ressurser går til barna. Fra 1. januar innførte regjeringen et krav om at alle barnehager skal være selvstendige rettssubjekt. Lovendringen skal bidra til at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode, samt begrense kommersialiseringen av barnehagesektoren. Det er et lovkrav som rammer ideelle stiftelser uhensiktsmessig. En omdanning av stiftelsen Kanvas til selvstendige rettssubjekt vil føre til en kompleks selskapsstruktur, økte kostnader og vesentlig mindre midler til barna.

Endringen i barnehageloven virker å være skreddersydd for kommersielle aksjeselskap, og er så krevende å gjennomføre for stiftelser at Kanvas fortsatt ikke er i mål. Kunnskapsdepartementet har nå gått langt i å innrømme at lovkravet ikke har vært godt nok utredet for stiftelser.

For Kanvas vil lovendringen føre til at det blir mindre midler igjen til barnehagedrift, stikk i strid med lovens formål. Stiftelser blir tvunget til å omdanne barnehagene til aksjeselskap, og det reiser blant annet spørsmål knyttet til skatt, merverdiavgift og dokumentavgift som samlet kan beløpe seg til titalls millioner. I 2022 gikk Kanvas med 25 millioner i underskudd, blant annet grunnet kutt i pensjonstilskuddet og økte kostnader til strøm og vikarbruk. Underskuddet kunne vært betydelig redusert hvis Kanvas hadde kuttet i midler til drift. Vi kunne redusert bruk av vikarer, trappet ned andelen barnehagelærere, og redusert antall styrere. Vi kunne lagt ned opplæringskontoret vårt og sluttet å ta inn lærlinger, vi kunne redusert veiledningen av nyutdannede barnehagelærere og sluttet å ansette barnehagelektorer. Foreløpig har vi ikke gjort det, i påvente av en politikk som fremmer kvaliteten i barnehagetilbudet - i henhold til regjeringens barnehagestrategi mot 2030.

Den kanskje største risikoen ved lovkravet om selvstendige rettssubjekt er at stiftelser kan ende opp med å ikke lenger bli betraktet som «ideelle». Det rokker ved hele vår identitet, og kan få store økonomiske konsekvenser. Da hjelper det lite at regjeringen i 2023 vil se på hvordan de kan bedre rammevilkårene for små og ideelle barnehager. Per dags dato er det ingen som har kunnet gi oss tydelige svar på hvilke konsekvenser en omdanning vil medføre - verken revisor, jurister, Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet.

Vi har fortsatt et håp om at formålet med lovendringen skal veie tyngst, slik at stiftelser som ikke driver annen virksomhet enn barnehage får et unntak fra lovkravet. Det vil i så fall bidra til at mer av fellesskapets ressurser går til barna, slik regjeringen ønsker.