Gå videre til innhold
Ikke alle norske legekontorer tar dekontamiering like alvorlig.

Nyhet -

Hvor trygt er egentlig utstyret på norske legekontorer?

I en tid hvor smittevern har blitt en del av vår hverdag, finnes det en ofte oversett, men kritisk viktig side av helsevesenet som kan true pasientsikkerheten: rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av medisinsk utstyr. Det som på fagspråket kalles dekontaminering.


Monica Holm, rådgiver i Kiwa Kompetanse AS, peker på at manglende rutiner og uklare retningslinjer kan få alvorlige konsekvenser for både pasienter og helsepersonell.

- Dette er en sak vi må ta på alvor, understreker Holm, som er sertifisert Decontamination Lead fra Eastwood Park i England, og har jobbet med dekontaminering i ti år.

Hva skiller smittevern og dekontaminering?

Smittevern og dekontaminering er to sider av samme sak.

- Smittevern dreier seg om å hindre sykdomsoverføring mellom mennesker blant annet med fokus på håndhygiene, bruk av personlig verneutstyr, rutiner for isolasjon og vaksinasjon, sier Holm og fortsetter:

- Dekontaminering handler om å fjerne eller drepe mikroorganismer på utstyr og overflater, slik at det ikke er skadelig for pasienten når det brukes igjen.

A woman in a white uniform smiles against a plain background.

Monica Holm, rådgiver ved Kiwa Kompetanse AS

Hvorfor er dekontaminering så viktig?

Uten riktig prosess kan utstyr bli en skjult fare. Mikroorganismer, organiske rester og kjemiske spor kan forurense utstyret og føre til infeksjoner eller skader.

- Hvis utstyret ikke er riktig dekontaminert, kan rester av organisk material eller kjemikalier skade pasienten, forårsake betennelse eller alvorlige infeksjoner, forklarer Holm.

Feil reprosessering kan i tillegg forårsake mikrobrudd i instrumentene. Dette gjør de vanskeligere å rengjøre og kan føre til dyre reparasjoner.

Hvordan er dekontaminering organisert i Norge i dag?

Sykehusene har etablerte rutiner og spesialavdelinger for reprosessering av medisinsk gjenbruksutstyr, men i klinikker som faller utenfor kompetansetilgangen i sykehusene, som private klinikker, tannhelsetjenesten, legekontorer, fotterapeuter og andre helseaktører, er det vanskeligere å få tilgang til god og oppdatert informasjon om dekontaminering.

- Helsevesenet er smekkfullt av dyktige folk som gjør så godt de kan med de ressursene de har til rådighet, sier Holm og legger til:

- Dessverre har fokus på dekontaminering blitt nedprioritert nasjonalt – og dermed også på klinikknivå, sier Holm.

Holm peker på at det ofte mangler både rutiner og oppdatert kompetanse i håndteringen av medisinsk utstyr.

- Vi ser for eksempel ofte at brukte instrumenter blir bløtlagt i en bøtte med vann over mange timer – en praksis som vi sterkt fraråder på grunn av fare for oppblomstring av mikroorganismer og rustdannelse på instrumentene. Vi ser også utstrakt bruk av helt vanlige oppvaskmaskiner til rengjøring av medisinsk utstyr. Det er direkte uforsvarlig – med mindre det eksplisitt fremgår av utstyrets bruksanvisning at dette er anbefalt metode, sier Holm.

Hun trekker frem flere konkrete eksempler hvor praksisen setter pasientsikkerheten i fare:

  • Engangsutstyr blir brukt flere ganger.
  • Kirurgiske instrumenter blir vasket med vanlig oppvaskmiddel i pauserommet sammen med kopper og bestikk.
  • Feil bruk av vaskedekontaminatorer og sterilisatorer, samt manglende rutiner for opplæring.
A gloved hand is placing a tray of dental instruments into a sterilization machine.

Hva sier lovverket?

Lovene i Norge inneholder krav om forsvarlighet, men det finnes ingen direkte forskrift som spesifikt regulerer dekontaminering av medisinsk utstyr.

- Vi har smittevernloven, helsepersonelloven og krav om at medisinsk utstyr skal være CE-merket. Men uten spesifikke retningslinjer eller tilsyn, er det få som vet hvordan de skal oppfylle kravene riktig. Mange ansatte tror de følger forskriftene, men i praksis gjør de ikke det, og dermed bryter de faktisk loven uten å vite det, sier Holm.

Hva kan gjøres for å forbedre situasjonen?

Holm er tydelig på at løsningen er innen rekkevidde.

- Det er utrolig enkelt å løse dette problemet og forbedre pasientsikkerheten flere hakk. Helsepersonell trenger bedre verktøy for å gjøre jobben sin på en mer effektiv måte, og det meste løses med mer kunnskap og forståelse for dekontamineringsprosessen, avslutter hun.

Monicas tre viktigste anbefalinger er:

  • Øk kunnskapen og sørg for opplæring av helsepersonell og administrativt personale.
  • Etabler nasjonale retningslinjer som definerer mål, prosesser og ansvar.
  • Få på plass en egen utdannelse for dekontaminering, gjerne som sertifiseringskurs slik det finnes i noen andre land.

Related links

Emner

Kategorier

Kontakter