NY BOK OM BERGENSKERAMIKKEN! Vi gir ut «Bergenskeramikken», den første samlede fremstillingen av byens egenartede keramikkmiljø, utgitt på Fagbokforlaget akademisk. Boken er skrevet av Anne Britt Ylvisåker, en av landets fremste eksperter på samtidskunsthåndverk og seniorkurator ved Kode i nær 30 år.
– Denne boken er for alle som er interessert i keramikk – men også bergenshistorie og kunst generelt! Mange familier i Bergen sitter på gjenstander fra bergenskeramikerne og har et forhold til historien, kanskje uten å tenke over det, sier Ylvisåker.
Hun begynte å arbeide med keramikkfeltet i forbindelse med et utstillingsprosjekt rundt årtusenskiftet, og ble rett og slett helt hektet.
– Jeg følte at en ukjent og spennende verden åpnet seg. Historien om verkstedskeramikken var rik, men nesten upløyd mark, særlig når det kom til Bergen, forteller hun.
Bla i boken her: https://issuu.com/fagbokforlaget/docs/bergenskeramikken_9788245059168_?fr=sYjllNzg3NjU2NjU
– Det meste av det som var skrevet om norsk keramikk, handlet om miljøet i Oslo. I Bergen var utviklingen annerledes, med en særegen dynamikk. Det var rett og slett ulike forestillinger i øst og vest om hva keramikk var, understreker Ylvisåker.
Gjennom arbeidet med boken har hun samlet inn og dykket ned i et omfattende kildemateriale, som for første gang presenteres som en helhetlig fortelling.
– Underveis har jeg oppdaget mange spennende historier fra Bergen som jeg aldri har kjent til, og kartlagt fortellinger ingen tidligere har skrevet ned. Å kunne avslutte karrieren med en slik utgivelse, som samler trådene fra et langt museumsliv, oppleves som et privilegium, sier hun.
Ylvisåker gikk av med pensjon i fjor etter nær tretti år ved Vestlandske Kunstindustrimuseum, nå Kode. Hva er det egentlig med bergenskeramikken som gjør den så fascinerende?
– Det er en relativt ny historie, fra rundt 1950, og miljøet har vært preget av å være tett og samarbeidsorientert. Bergen har på samme tid vært både treg og tidlig ute, og når det har buttet faglig, har man søkt ut av landet for å finne løsninger for å komme videre. Det har påvirket det som har blitt laget, forteller Ylvisåker.
Hun peker på at samtlige lærere ved keramikklinjen i Bergen sluttet i protest midt på 1970-årene. Da gikk studentene sammen og hentet inn gjestelærere fra utlandet.
En av de tingene som har overrasket henne, er hvor mye av historien som var drevet av kvinner.
– Den aller, aller første verkstedskeramikeren i byen med utdannelse var en kvinne; den første som underviste «aftenkursus i keramik» i Bergen var en kvinne; den som tok initiativet til Foreningen Brukskunst Bergen – eller tok kunsthåndverksskolen fra yrkesskole og over til høyskole var kvinner, forteller hun
– Jeg ser også tydelig hvordan tilfeldigheter og riktige mennesker på rett sted har spilt inn. Utviklingen har vært avhengig av hvem som har fanget opp nye ideer – og hvilke rom det har vært for å respondere på dem, reflekterer Ylvisåker.
Den rikt illustrerte praktboken er ute for salg nå, både på Kode og bokhandler nær deg. Kanskje blir du hektet selv?
📸: Dag Fosse/Kode
1. Grete Helland-Hansen Nash, «Rosemalt raku II», 1990, raku-brent steingod.
2. Anne Britt Ylvisåker, forfatter og kunsthistoriker.
3. Eirik Gjedrem, «Virvel», 1997, glasert steingods.
4. Alf og Kari Rongved, tekanne, 1949, tinnglasert leirgods.