Gå videre til innhold

Siste nytt

Sosiale medier

Les utdrag fra KODEs huskomponist Rebecka Ahvenniemi sin konsertforelesning på Troldhaugen 12. juni i denne saken i Ballade, og se et utvalg bilder!

Klikk her for å lese: https://www.ballade.no/kunstmusikk/lyd-stillhet-og-mellomrom-en-konsertforelesning-om-det-urovekkende/

Ahvenniemi snakker blant annet om musikalsk stillhet, konsentrert lytting og mytologisering av komponister.

Vi siterer et utdrag fra huskomponisten selv: 

«Det vi har hørt i dag er musikk som, i stedet for å bli konsumert av lytteren, kan trenge seg inni lytteren og forandre den.

Dette er en hjertesak for meg: Jeg er personlig lei av at musikk omtales som noe pent og pyntelig, på toppen av et behovshierarki i samfunnet, noe vi beskjeftiger oss med når andre og mer grunnleggende behov er tilfredsstilt. Musikk oppfattes ofte som et område for selvrealisering og underholdning. Alt dette er med på å bygge ned musikkens sak ved å overse den refleksjonen som ligger i musikken.

Hvis vi snur behovshierarkiet opp ned og ser på kulturen, og dermed kunsten, som et fundament som er til stede i språket og tenkemåter, og som utformer meningskonturene i samfunnet, da har musikken som kunstform en sentral, meningsdannende funksjon, noe som deltar i å utforme og utfordre en felles forståelse. 

Da er man som komponist også en helt annen aktør enn noen som lager underholdningsprodukter, eller bare uttrykker sitt indre. Jeg håper at dagens konsert om stillhet og mellomrom har gitt noen innblikk i måter musikk kan utfordre vår lytting.»

Bilder: Sjur Pollen / KODE

Les utdrag fra KODEs huskomponist Rebecka Ahvenniemi sin konsertforelesning på Troldhaugen 12. juni i denne saken i Ballade, og se et utvalg bilder! Klikk her for å lese: https://www.ballade.no/kunstmusikk/lyd-stillhet-og-mellomrom-en-konsertforelesning-om-det-urovekkende/ Ahvenniemi snakker blant annet om musikalsk stillhet, konsentrert lytting og mytologisering av komponister. Vi siterer et utdrag fra huskomponisten selv: «Det vi har hørt i dag er musikk som, i stedet for å bli konsumert av lytteren, kan trenge seg inni lytteren og forandre den. Dette er en hjertesak for meg: Jeg er personlig lei av at musikk omtales som noe pent og pyntelig, på toppen av et behovshierarki i samfunnet, noe vi beskjeftiger oss med når andre og mer grunnleggende behov er tilfredsstilt. Musikk oppfattes ofte som et område for selvrealisering og underholdning. Alt dette er med på å bygge ned musikkens sak ved å overse den refleksjonen som ligger i musikken. Hvis vi snur behovshierarkiet opp ned og ser på kulturen, og dermed kunsten, som et fundament som er til stede i språket og tenkemåter, og som utformer meningskonturene i samfunnet, da har musikken som kunstform en sentral, meningsdannende funksjon, noe som deltar i å utforme og utfordre en felles forståelse. Da er man som komponist også en helt annen aktør enn noen som lager underholdningsprodukter, eller bare uttrykker sitt indre. Jeg håper at dagens konsert om stillhet og mellomrom har gitt noen innblikk i måter musikk kan utfordre vår lytting.» Bilder: Sjur Pollen / KODE

Har du lest Nikolai Astrups egne ord om jonsokbålet? 

I kveld lyser det mange bål over det ganske land. Slik beskriver Astrup selv sankthansnatten, et motiv han vender tilbake til flere ganger:

Og St.Hansnatten naar baalene brændte rùndt i fjeldene og mennesker myldrede som sorte pùnkter op over fjeldsiderne, og de rödklædte jenter med de hvide skjorteærmer ringede sig som lyse prikker og gnister om blùssene – da var det synd for kristne folk at være med – da matte den lille jentùngen og jeg staa paa afstand bag gjærdet og se og höre, hvorledes de andre dansede om baalet og hùiede af natùrglæde – den sidste rest af ùrreligion som ùbevidst blussede op; – jeg fik en forestilling om at dette med baalet var noget syndigt – stygt, som blev bedrevet i det grönskende halvmörke – noget hedensk – og dette blev end mere forstærket ved jalùxien som grov i brystet – naar de andre börn
fik være med, og jeg maatte staa ùdenfor.

Og slig saa jeg min lille lidelsesfælle og den stygge gùle ilden, som ikke lyste i sommernatten; men som dog lokkede og drog mig, nettop fordi den var omgivet med mystik, ùgùdelighed og raat hedenskab – og tilsidst vovede jeg mig ùd blant de ùgùdelige, men den lille pige stod igjen og saa paa med det blege ansigtet og de store sorte öinene som sùgede ilden i sig; – og slig er det, jeg oprindelig har billedet inde i mig. –

Les hele brevet fra Astrup til Edvard Waldemar Aslaksen i denne artikkelen på nikolai-astrup.no: https://nikolai-astrup.no/nb/themes/Theme-C

Bilder: 

Priseld (olje på lerret, 1915)
St. Hansbål (olje på lerret, 1917-21)
St. Hansbål, skisse (olje på lerret, 1899-1905)

Har du lest Nikolai Astrups egne ord om jonsokbålet? I kveld lyser det mange bål over det ganske land. Slik beskriver Astrup selv sankthansnatten, et motiv han vender tilbake til flere ganger: Og St.Hansnatten naar baalene brændte rùndt i fjeldene og mennesker myldrede som sorte pùnkter op over fjeldsiderne, og de rödklædte jenter med de hvide skjorteærmer ringede sig som lyse prikker og gnister om blùssene – da var det synd for kristne folk at være med – da matte den lille jentùngen og jeg staa paa afstand bag gjærdet og se og höre, hvorledes de andre dansede om baalet og hùiede af natùrglæde – den sidste rest af ùrreligion som ùbevidst blussede op; – jeg fik en forestilling om at dette med baalet var noget syndigt – stygt, som blev bedrevet i det grönskende halvmörke – noget hedensk – og dette blev end mere forstærket ved jalùxien som grov i brystet – naar de andre börn fik være med, og jeg maatte staa ùdenfor. Og slig saa jeg min lille lidelsesfælle og den stygge gùle ilden, som ikke lyste i sommernatten; men som dog lokkede og drog mig, nettop fordi den var omgivet med mystik, ùgùdelighed og raat hedenskab – og tilsidst vovede jeg mig ùd blant de ùgùdelige, men den lille pige stod igjen og saa paa med det blege ansigtet og de store sorte öinene som sùgede ilden i sig; – og slig er det, jeg oprindelig har billedet inde i mig. – Les hele brevet fra Astrup til Edvard Waldemar Aslaksen i denne artikkelen på nikolai-astrup.no: https://nikolai-astrup.no/nb/themes/Theme-C Bilder: Priseld (olje på lerret, 1915) St. Hansbål (olje på lerret, 1917-21) St. Hansbål, skisse (olje på lerret, 1899-1905)

Pressekontakt

Maria Tripodianos

Maria Tripodianos

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver 414 59 187
Anette Basso

Anette Basso

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver 414 00 946

Velkommen til KODE Kunstmuseer og komponisthjem!

KODE Kunstmuseer og komponisthjem er et museum for kunst, kunsthåndverk, design og musikk.

Fordelt på fire kunstmuseer og tre komponisthjem finner du blant annet Norges nest største kunstsamling, med tetposisjon på Nikolai Astrup, Edvard Munch, J.C. Dahl og norsk sølv. Vi har en bred samling av norsk og internasjonal samtidskunst, landets største samling av kinesisk kunst og et eget kunstmuseum for barn.

KODE omfatter også Edvard Griegs verdensberømte komponisthjem Troldhaugen, Ole Bulls eventyrlige Lysøen og Harald Sæveruds egenartede Siljustøl.

KODE Kunstmuseer og komponisthjem
Rasmus Meyers allé 9
5015 Bergen
Norge