Siste nytt

#200kunsthistorier: J.C. Dahl på fasaden

#200kunsthistorier: Frigjøringsdagen på Siljustøl

#200kunsthistorier: Direktør Petter Snare har en favoritt i Lotte Konow Lunds utstilling, og det er et verk fra Kodes egen samling: «Domestic Violence» (2001). I videoverket har Konow Lund filmet hverdagslige objekter: et stearinlys, en kniv og et kneippbrød, en vannflekk på baderomsflisene, en flaske salmiakk. Men tingene er også besjelet med en mordplan, og på dannet Oxford-engelsk framsetter en stemme hypoteser om hvordan døden arter seg, for eksempel hvis hun drikker hele salmiakkflasken. Her forteller Snare litt om videoverket, og hvordan han opplevde å møte kunsten til Konow Lund tidlig på totusentallet.

#200kunsthistorier: Hurra for 17. mai, alle bergensere! Hvis dere løfter blikket fra prosesjonen og pølsene, og skuer opp på fasaden på Permanenten i dag, ser dere et stykke 17. mai-historie. På nasjonaldagen i 1902, ble statuen av bergenseren Johan Christian Claussen Dahl avduket. Den er signert Ambrosia Tønnesen, og sikret gjennombruddet hennes som billedhugger. Dahl regnes ikke bare som «malerkunstens far» i Norge, men er også en av Kodes «fedre». Sammen med initiativtaker Wilhelm F. K. Christie og skolemannen Lyder Sagen, var Dahl aktiv i grunnleggelsen av Bergen museum 1825. Dahl bygget opp og bidro selv til det som ble den første kunstsamlingen i et norsk museum. Dermed har han en selvsagt plass på fasaden vår, hvor han har skuet utover Bergen siden 17. mai 1902.

Utstillingen «Nordmandsdalen» åpner neste fredag: Lytt deg opp med ny podkast! 🔈 https://open.spotify.com/episode/11qaE62C4tT2HKasflOn9M?si=RpxhgBZXT-m2CO59q2SjFg En postfører, en konge og en skulpturpark av norske folk: Hva er egentlig Nordmandsdalen? Her får du et timeslangt svar, som bretter ut en kompleks og morsom historie over et kvart årtusen! Klikk på lenken til Spotify over, eller søk opp Permanenten der du lytter til podkast. Mer om podkasten: Historien om Nordmandsdalen starter faktisk i Bergen midt på 1700-tallet. Postfører Jørgen Garnaas lager tredukker av folk han møter på sin vei, og derfra går ferden videre til den eneveldige (og drikkfeldige) kongen i København, som vil ha dem utført i edlere materialer fra koloniene – og ikke minst, i større formater. Sammen med to av kuratorene bak utstillingen som vises på Kode i sommer, skildrer vi hvordan Nordmandsdalen tar form i en kongelig park utenfor København, og om etterlivet til de fascinerende skulpturene, i de ulike materialene de ble utført i. Les mer om utstillingen her: https://www.kodebergen.no/hva-skjer/utstillinger/nordmandsdalen

Barbert hode og konserter på Blitz: Hvordan så livet i Oslo ut på nittitallet for Lotte Konow Lund? Lytt til den timelange podkasten med kunstneren, og bli bedre kjent med både henne og kunsten hennes! Søk opp Permanenten der du lytter til podkast eller lytt direkte via Spotify https://open.spotify.com/episode/5e8lQbjOdPiMieli4wNGAh?si=4dUh9WloRnCIbCnplwFs8Q Perfekt før et besøk i utstillingen «Lotte Konow Lund. Det hun sa» i Stenersen!

#200kunsthistorier: Har du bunaden klar til 17. mai? I dette motivet av Adolph Tidemand fra 1866-67 ser vi en mor og datter i fargerike bunader, sittende ved et sybord med håndarbeider i fanget. Kvinnen til høyre holder en brudekrone i hånden. I interiøret ser vi kister, tinnfat, fajanse og vevnader. Maleriet heter «Bestemors brudekrone», og er ett av flere verk av Tidemand i samlingen vår. Kunstnere som Tidemand laget på 1800-tallet en rekke romantiske skildringer av norske bønder iført praktfulle folkedrakter, og var med på å skape en idealisering av den norske bondekulturen. PS. Maleriet skal i månedene framover vises i utstillingen «Nordmandsdalen» i Permanenten! Utstillingen åpner fredag 23. mai.

Internasjonal pris til Kode og Peters for Agathe Backer Grøndahl-utgivelse✨ Utgivelsen av Agathe Backer Grøndahls pianomusikk i samarbeid mellom Kode og det anerkjente musikkforlaget Edition Peters Publications har vunnet prisen for Best Printed Classical Sheet Music 2025 i London. – Dette er en viktig anerkjennelse av både komponisten og det grundige arbeidet som ligger bak disse utgivelsene, sier Christian Grøvlen, direktør for Kodes komponisthjem og redaktør for utgivelsene. – Backer Grøndahl var selv frustrert over kvaliteten på sine trykte noter i samtiden. Derfor er det ekstra meningsfylt å kunne bidra til at hennes musikk nå formidles i et autentisk og troverdig format, sier Grøvlen. Prisen ble tildelt under The Art of Piano Education Awards 12. mai, som fant sted i det prestisjefylte Elgar Room i Royal Albert Hall. Den prisbelønte utgivelsen omfatter de første Urtext-utgavene av Backer Grøndahls verk Fantasistykker, op. 39 og I Blaafjellet, op. 44. Les mer på Kodes nettsider: https://www.kodebergen.no/samlingene/internasjonal-pris-til-kode-og-peters

#200kunsthistorier: Mai er bryllupstid – tenk å kunne hatt en slik krone på hodet på den store dagen! Her ser vi en av brudekronene fra Kodes samling av sølv, deponert fra Stiftelsen Bergenssølvet. Disse arbeidene har ofte ikke mesterstempel, men på grunn av laugsystemet kan vi gå ut fra at de ble produsert i Bergen. Denne er signert mester Jens Petersen Smitt og datert 1726. Om det var han selv som var mesteren for kronen, eller om han bare reparerte den er uklart. Kronen består av 9 støpte elementer i forgylt sølv. Elementene er adskilt av en pinne med kule på toppen. Det er ikke lett å gi en klar tolkning av motivet. Er det en faun eller amor, eller er det Daniel i løvens hule?

#200kunsthistorier: Har du en konfirmant i hus, eller er du en av mange konfirmasjonsgjester i mai? I samlingen vår finner du dette tresnittet av den samiske kunstneren John Savio (1902-1938), med tittelen «Rihppaskuvllas (Konfirmanter)» (udatert). Savio, født i Bugøyfjord i Sør-Varanger, er særlig kjent for sine tresnitt, og han hadde en stor produksjon i løpet av sitt korte liv. Det som den gang het Bergen Billedgalleri ervervet seg 16 av Savios tresnitt, nå en del av Kodes samling. Savio var på mange måter en pionér. Han var den første samen som tok utdannelse innen billedkunst på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania, før han i en periode skal ha vært elev hos Axel Revold. Han var også den første samen som fikk sin egen utstilling i Nasjonalgalleriet. Året før han døde av tuberkulose stilte han ut i Paris, til god mottakelse. Noen mener at valgene av motiv fra reindrift, tradisjonelle samiske boformer så vel som dagligdagse scener neppe var tilfeldige. Kilder viser at Savio var oppdatert på datidens debatt om rasetilhørighet, og at han hadde et bevisst forhold til sin egen samiske kultur og undertrykkelsen som fant sted. Først i etterkant av sin død ble Savio anerkjent som en av de største samiske kunstnerne og han har vært en inspirasjon for senere generasjoner samiske kunstnere.

To uker igjen til utstillingsåpning 23. mai! Har du hørt om Nordmandsdalen? Den storslagne slottsparken i Danmark fra 1700-tallet, hvor du møter 70 statuer av det norske folk – som en fisker fra Karmøy, en brud fra Fana og en skiløper fra Tromsø? Kodes nye utstilling «Nordmandsdalen» forteller denne historien. I denne teaseren møter vi en av kuratorene, Mathias Danbolt, i selve parken nord for København. Gled dere til å oppleve en fascinerende historie om kunst, makt og materialer, i en tid da det norske folk var prisgitt den eneveldige danskekongen. Les mer om utstillingen her: https://www.kodebergen.no/hva-skjer/utstillinger/nordmandsdalen

#200kunsthistorier: Kjenner du til Jens Bjørnesboes «Frihetens øyeblikk»? I samlingen vår finner vi et linosnitt av Per Inge Bjørlo fra 1995, med tittelen «Til Frihetens øyeblikk». Motivet viser en liggende person, der vi ser et stort hode og hender, og litt av kroppen. Bjørneboes roman fra 1966 var den første boken i trilogien Bestialitetens historie, som regnes som forfatterens hovedverk. Her skriver han ut de mørkeste sidene ved menneskeheten, og skildrer vold og grusomheter i detalj, også med makaber humor. Bjørlo laget i 1995 en forseggjort billedsyklus til en utgave av Bestialitetens historie, hvor dette motivet er hentet fra. Bjørlo er en av våre fremste nålevende kunstnere, og har i kunstnerskapet sitt utforsket eksistensielle temaer som angst, identitet og menneskets indre rom. Han er særlig kjent for sine ekspressive installasjoner og skulpturer, men har også utmerket seg innenfor nettopp linoleumssnitt, hvor arbeidene kjennetegnes av en kraftig svart/hvitt kontrast. ©Per Inge Bjørlo / BONO.